Norsk Eiendom er bransjeforeningen for profesjonelle eiendomsakt\u00f8rer i Norge, med rundt 300 medlemsselskaper som utvikler, bygger, forvalter og leier ut eiendom \u2013 boliger, n\u00e6ringseiendom og samfunnsbygg. V\u00e5re medlemmer bidrar til at folk har et sted \u00e5 bo og arbeidstakere et sted \u00e5 jobbe. <\/p>\n
Vi viser til departementets oppnevning av Bost\u00f8tteutvalget, og takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill. Vi vil med dette besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene utvalget \u00f8nsker innspill p\u00e5, og avslutte med v\u00e5re anbefalinger til tiltak. <\/p>\n
Hva fungerer godt med bost\u00f8tten i dag? <\/p>\n
Bost\u00f8tten fungerer godt som en m\u00e5lrettet og behovspr\u00f8vd ordning. Den er med \u00e5 bidra til forutsigbarhet og stabile boforhold over tid. At bost\u00f8tten gis til husholdningen og ikke er knyttet til en bestemt bolig, styrker valgfrihet og mobilitet. Samtidig bidrar bost\u00f8tten til \u00e5 redusere behovet for kommunale n\u00f8dl\u00f8sninger og midlertidige botilbud. <\/p>\n
Hva fungerer mindre godt, og hvilke konsekvenser har det? <\/p>\n
Norsk Eiendom ser flere strukturelle utfordringer som svekker bost\u00f8ttens effekt og treffsikkerhet: <\/p>\n
Boligpolitisk kontekst <\/p>\n
Boligpolitikken er i dag innrettet slik at mange er avhengig av offentlig st\u00f8tte for \u00e5 klare bokostnadene. Dette er en feil m\u00e5te \u00e5 bygge opp politikken p\u00e5. N\u00e5r antall personer som kvalifiserer til bost\u00f8tte \u00f8ker kraftig, er det et signal om at den generelle boligpolitikken ikke treffer godt nok. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 ha en boligpolitikk som bidrar til bokostnader de fleste kan klare p\u00e5 egenh\u00e5nd. Da kan den offentlige st\u00f8tten rettes bedre mot dem som trenger det. <\/p>\n
Boutgiftstak som ikke gjenspeiler markedet <\/p>\n
Maksimal godkjent husleie ligger i mange omr\u00e5der betydelig under faktisk leieniv\u00e5. Dette rammer s\u00e6rlig barnefamilier, som har behov for st\u00f8rre boliger, og enslige i pressomr\u00e5der. Konsekvensen er at bost\u00f8tten i praksis ikke er tilstrekkelig for dem den er ment for. I tillegg er dagens geografiske soner ikke tilstrekkelig differensierte \u2013 de fanger ikke opp de reelle prisniv\u00e5forskjellene innad i pressomr\u00e5der, for eksempel mellom Oslo og omegnskommuner. Dette f\u00f8rer til av viktig arbeidskraft flytter ut av disse omr\u00e5dene, med negative konsekvenser for arbeidsmarkedet. <\/p>\n
Svake arbeidsintensiver <\/p>\n
Sm\u00e5 inntekts\u00f8kninger kan f\u00f8re til relativt store bortfall i bost\u00f8tte. Dette svekker arbeidsinsentiver og gj\u00f8re det \u00f8konomisk risikabelt \u00e5 \u00f8ke stillingsprosent eller \u00e5 g\u00e5 ut i jobb. Det er sv\u00e6rt uheldig at bost\u00f8tteordningen i pressomr\u00e5der motvirker inkludering i arbeidslivet. <\/p>\n
Komplekst samspill med andre ytelser <\/p>\n
Bost\u00f8tte kommer ofte i tillegg til andre ordninger og annen st\u00f8tte. For husholdninger som mottar flere ytelser (bost\u00f8tte, sosialhjelp, uf\u00f8retrygd og startl\u00e5n) er systemet uoversiktlig og uforutsigbart. Manglende samordning mellom statlige og kommunale virkemidler svekker b\u00e5de effektivitet og treffsikkerhet. <\/p>\n
Ulik kommunal praksis og manglende digitalisering <\/p>\n
Ulik praksis mellom kommuner skaper uforutsigbarhet og forvirring for b\u00e5de leietakere og utleiere. S\u00f8knadsprosesser og kommunikasjon med Husbanken oppleves av mange som krevende, s\u00e6rlig for s\u00e5rbare grupper med svake digitale ferdigheter. Manglende digitalisering er en reell barriere for tilgjengelighet og etterlevelse. <\/p>\n
Hvordan er situasjonen p\u00e5 leiemarkedet for husholdninger med lav-middels inntekt? <\/p>\n
Leiemarkedet er stramt over store deler av landet, med st\u00f8rst press i Oslo og andre storbyer. Leieprisene har \u00f8kt markant de siste \u00e5rene og i perioder mye raskere enn l\u00f8nnsveksten. Veksten i korttidsutleie via plattformer som Airbnb trekker i tillegg boliger ut av det ordin\u00e6re leiemarkedet og forsterker presset p\u00e5 tilbudssiden. <\/p>\n
Lav- og middels inntektsgrupper konkurrerer i \u00f8kende grad om de samme boligene, fordi tilbudet krymper. Det betyr at man tvinges til \u00e5 bo trangt og m\u00e5 flytte hyppigere, og dette skaper utrygghet s\u00e6rlig for barn. <\/p>\n
I stadig flere omr\u00e5der g\u00e5r en uforholdsmessig h\u00f8y andel av husholdningenes inntekt til bolig, noe som gj\u00f8r dem sv\u00e6rt s\u00e5rbare for inntektsbortfall, generelle pris\u00f8kninger og leiejusteringer. Overgangen til eierlinja er for mange en umulig oppgave, og grensen mellom hvem som kvalifiserer til startl\u00e5n og hvem som faller mellom startl\u00e5n og bost\u00f8tte er et praktisk problem som rammer mange. <\/p>\n
Ogs\u00e5 tilgrensende virkemidler som NAV-garanti, kommunal bost\u00f8tte, kommunal bolig, uf\u00f8retrygd og sosialhjelp er relevant \u00e5 h\u00f8re om, for eksempel samspillet mellom ulike ytelser og tjenester fra stat og kommune. <\/p>\n
Norsk Eiendom mener at tilgrensende virkemidler og bost\u00f8tte m\u00e5 ses i sammenheng og vurderes samlet. Dagens system er fragmentert og lite forutsigbart. <\/p>\n
Det er behov for like og forutsigbare prosedyrer p\u00e5 tvers av kommuner. <\/p>\n
Samspillet mellom statlige og kommunale virkemidler er mange steder for komplekst, og fungerer ikke tilfredsstillende. Manglende samordning svekker b\u00e5de effektivitet og treffsikkerhet. <\/p>\n
Strukturelle svakheter ved NAV-garantien <\/p>\n
Det b\u00f8r utarbeides en nasjonal standardmal som benyttes av alle kommuner, med klare frister for saksbehandling. <\/p>\n
Garantien m\u00e5 gjelde for hele leieforholdets varighet, ikke bare for vedtaksperioden. I praksis fatter NAV ofte vedtak med ett \u00e5rs varighet, mens leietaker inng\u00e5r leieavtale for tre \u00e5r. Dette gj\u00f8r at leietaker m\u00e5 s\u00f8ke om fornyelse underveis i leieforholdet. I perioden mellom utl\u00f8pt vedtak og eventuelt nytt vedtak blir leieforholdet st\u00e5ende uten gyldig sikkerhet. Dersom garantien bortfaller underveis i et leieforhold, er det grunnlag for \u00e5 avslutte leieforholdet, og resultat er at leietaker blir st\u00e5ende uten bolig. <\/p>\n
Garantien m\u00e5 i tillegg gjelde i minimum tre m\u00e5neder etter endt leieforhold, da utbetaling fra NAV ofte tar tid. <\/p>\n
Krav om utbetaling m\u00e5 i dag sendes per brev. Manglende digitale l\u00f8sninger gj\u00f8r ordningen lite tilgjengelig og bidrar til at utleiere vegrer seg for \u00e5 leie ut til husholdninger med denne type sikkerhet. Opplevelsen av at utbetaling ved mislighold er tungvint og usikker, fungerer som en reell barriere. <\/p>\n
Mangelfull samhandling mellom boligkontor og NAV er kostbart, ineffektivt og skaper un\u00f8dvendige hindre for b\u00e5de leietakere og utleiere. <\/p>\n
Tiltak <\/p>\n
For \u00e5 fungere etter hensikten m\u00e5 bost\u00f8tteordningen ses i sammenheng med \u00f8vrige virkemidler p\u00e5 bolig- og velferdsfeltet. Norsk Eiendom anbefaler f\u00f8lgende tiltak: <\/p>\n
Bost\u00f8tteordningen <\/p>\n
Bost\u00f8tten m\u00e5 v\u00e6re mer forutsigbar og stabil, for \u00e5 gi reell botrygghet. <\/p>\n
St\u00f8tten m\u00e5 i st\u00f8rre grad v\u00e6re tilpasset faktiske boutgifter og dagens leieniv\u00e5 i markedet. <\/p>\n
Boutgiftstaket m\u00e5 heves og differensieres bedre geografisk. Taket m\u00e5 reflektere faktisk leieniv\u00e5 i ulike pressomr\u00e5der og oppdateres jevnlig i takt med markedsutviklingen \u2013 s\u00e6rlig innad i og rundt de st\u00f8rste byene. <\/p>\n
Bost\u00f8tten b\u00f8r innrettes slik at det alltid l\u00f8nner seg \u00e5 g\u00e5 ut i jobb. Dette krever en mykere avtrapping ved inntekts\u00f8kning \u2013 for eksempel gjennom en gradvis avkorting p\u00e5 20\u201330 % \u2013 fremfor br\u00e5 kliff-effekter. <\/p>\n
Inntektsgrensene m\u00e5 justeres regelmessig i takt med l\u00f8nns- og prisvekst, slik at inflasjon ikke gradvis faser folk ut av ordningen. <\/p>\n
NAV-garantien <\/p>\n
NAV-garantien m\u00e5 digitaliseres fullt ut. Krav om utbetaling m\u00e5 kunne sendes digitalt \u2013 dette er en forutsetning for at utleiere skal oppleve garantien som reell sikkerhet. <\/p>\n
Det m\u00e5 utarbeides en nasjonal standardmal som benyttes av alle kommuner, med behandlingsfrist. <\/p>\n
Garantien m\u00e5 gjelde for hele leieforholdets varighet og minimum tre m\u00e5neder etter endt leieforhold, s\u00e5 lenge NAV ikke klarer \u00e5 v\u00e6re ajour med sine utbetalinger. <\/p>\n
Samordning og systemforbedringer <\/p>\n
Samspillet mellom kommunale og statlige boligvirkemidler m\u00e5 forbedres. Det b\u00f8r etableres forpliktende samhandlingsrutiner mellom NAV, boligkontor og Husbanken lokalt. <\/p>\n
Samspillet mellom bost\u00f8tte og andre ytelser (sosialhjelp, uf\u00f8retrygd, startl\u00e5n) m\u00e5 gjennomg\u00e5s og forenkles, s\u00e6rlig for \u00e5 unng\u00e5 uforutsigbare utfall og svake insentiver for mottakere av sammensatte ytelser. <\/p>\n
S\u00f8knadsprosessen og kommunikasjonen med Husbanken m\u00e5 digitaliseres og forenkles, slik at ordningen er tilgjengelig ogs\u00e5 for s\u00e5rbare grupper med svake digitale ferdigheter. <\/p>\n
Boligpolitisk helhetsperspektiv <\/p>\n
Leie-til-eie-modeller b\u00f8r vurderes som supplement til bost\u00f8tten. Bost\u00f8tte alene l\u00f8ser ikke overgangen fra leie til eie, det trengs st\u00f8tteordninger som gj\u00f8r denne overgangen mulig for lavinntektsgrupper. <\/p>\n
Det boligpolitiske m\u00e5let p\u00e5 sikt m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 legge til rette for bokostnader de fleste kan b\u00e6re uten offentlig st\u00f8tte, slik at bost\u00f8tten kan konsentreres om dem med st\u00f8rst behov. <\/p>\n