CP-foreningen takker for muligheten til \u00e5 gi innspill til Bost\u00f8tteutvalget.<\/p>\n
CP-foreningen mener at gjennomgangen av bost\u00f8tten ogs\u00e5 b\u00f8r sees i lys av det overordnede boligsosiale arbeidet i kommunene. Svekkelse av andre boligsosiale tilskuddsordninger bidrar til \u00e5 legge press p\u00e5 bost\u00f8tteordningen.<\/p>\n
Mange kommuner har ikke ressurser og kompetanse til \u00e5 drive godt boligsosialt arbeid
\nI Husbankens \u00e5rsrapport 2024 (s.165) framg\u00e5r det at kun 45\u202f% av kommunene mener de har en velfungerende organisering av boligsosialt arbeid. Bare 19 % oppgir at det settes av nok ressurser til \u00e5 gjennomf\u00f8re arbeidet, og bare 56 % av kommunene mener at de har tilstrekkelig kompetanse. Flertallet av kommunene sliter med \u00e5 bruke virkemidler som startl\u00e5n, tilskudd og tilvisingsavtaler effektivt.<\/p>\n
Det er stort eierpotensiale blant de som f\u00e5r avslag p\u00e5 startl\u00e5n
\nFor 2024 vurderte Husbanken at rundt 3 750 husstander hadde potensiale til \u00e5 eie bolig, blant de cirka 9 500 som fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knad om startl\u00e5n. (Startl\u00e5nanalysen 2024, s.42).<\/p>\n
Startl\u00e5n er blitt en ordning for barnefamilier med god inntekt.
\nKommunene tildeler i st\u00f8rre grad enn tidligere startl\u00e5n til s\u00f8kere som har s\u00e5 god inntekt at det ikke er behov for ytterligere tilpasninger. (Startl\u00e5nanalysen 2024, s.24). Kommunene velger s\u00f8kere som ved enkel saksbehandling kan tildeles l\u00e5n, og benytter i for liten grad de gode virkemidlene som gj\u00f8r at flere kan eie sin egen bolig:
\n\u2022 Startl\u00e5n i kombinasjon med etableringstilskudd, boligtilpasningstilskudd og investeringstilskudd.
\n\u2022 Nedbetalingstid opp til 50 \u00e5r.
\n\u2022 Hundre prosent bel\u00e5ningsgrad.
\n\u2022 Avdragsfrihet og lavere rente.
\n\u2022 Reutl\u00e5n av startl\u00e5n som blir innfridd.<\/p>\n
Konsekvensene av mangel p\u00e5 godt boligsosialt arbeid er at den opprinnelige m\u00e5lgruppen med uf\u00f8retrygdede og lavinntektshusstander faller ut av startl\u00e5nordningen n\u00e5r renteprisen \u00f8ker. Mange som kunne hatt en sjanse p\u00e5 boligmarkedet presses i stedet inn i dyre utleieboliger som de ikke har r\u00e5d til \u00e5 betale for. Resultatet er at flere enn n\u00f8dvendig trenger bost\u00f8tte.<\/p>\n
CP-foreningen mener at det var et stort feilsteg \u00e5 overf\u00f8re tilskudd til etablering og tilskudd til boligtilpasning til kommunerammen i 2020.
\nStatistikken viser at vi n\u00e5 er i ferd med \u00e5 avvikle disse virkemidlene som tidligere gjorde det mulig for flere \u00e5 kj\u00f8pe sin egen bolig. Kommunene prioriterer ikke disse virkemidlene i sine kommunebudsjetter (Husbankens \u00e5rsrapport 2024, s.31 og Husbankens \u00e5rsrapport 2019, s.14).<\/p>\n
Husbanken b\u00f8r forvalte boligsosiale tilskudd
\nCP-foreningen er ytterligere bekymret over at kommunekommisjonen allerede n\u00e5 varsler at de i sin neste delrapport f\u00f8r jul vil foresl\u00e5 \u00e5 innlemme ogs\u00e5 investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem i kommunerammen. Konsekvensen av \u00e5 avvikle ytterligere et av Husbankens boligsosiale virkemidler vil v\u00e6re at det blir vanskeligere for foreldre som \u00f8nsker kommunen med p\u00e5 laget for \u00e5 bygge gode omsorgsboliger og bofellesskap for sine unge voksne. Investeringstilskuddet spiller en viktig rolle for at utviklingshemmede skal kunne eie egen bolig. (Startl\u00e5nanalysen 2024, s.58).<\/p>\n
N\u00e5r det boligsosiale arbeidet svekkes, \u00f8ker behovet for bost\u00f8tte og sosialhjelp. CP-foreningen mener at etableringstilskudd, tilskudd til boligtilpasning og investeringstilskuddet m\u00e5 forvaltes der det fins ressurser og kompetanse, for \u00e5 minske presset p\u00e5 bost\u00f8tten. Foreningen mener at Husbanken b\u00f8r forvalte disse tilskuddene, slik at f\u00e6rre trenger bost\u00f8tte.<\/p>\n