{"id":11,"date":"2026-01-12T09:44:38","date_gmt":"2026-01-12T08:44:38","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bostotteutvalget\/?page_id=11"},"modified":"2026-01-12T15:06:44","modified_gmt":"2026-01-12T14:06:44","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bostotteutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n

1. Form\u00e5l<\/strong>
Bost\u00f8tten skal bidra til at lavinntektshusholdninger f\u00e5r mulighet til \u00e5 skaffe seg og beholde en egnet bolig. En ekspertgruppe i 2022 mente det er behov for bedre forankring av ordningen i underliggende prinsipper. Kommunal- og distriktsdepartementet \u00f8nsker n\u00e5 en bred vurdering av ordningens form\u00e5l og rolle.<\/p>\n\n\n\n


Utvalget skal belyse bost\u00f8ttens rolle og form\u00e5l i dag, som ledd i bolig- og sosialpolitikken. Som en del av dette skal utvalget ogs\u00e5 beskrive og vurdere samspillet og arbeidsdelingen mellom bost\u00f8tten, det helhetlige inntektssikringssystemet og andre virkemidler p\u00e5 leiemarkedet, samt st\u00f8nadenes samlede virkning p\u00e5 arbeidsinsentiver. Utvalget skal vurdere hvilken rolle og hvilket form\u00e5l bost\u00f8tten b\u00f8r ha fremover, og eventuelle behov for endringer i relevante virkemidler. Utvalget skal ogs\u00e5 dr\u00f8fte overordnede prinsipper for den videre utviklingen av politikk rettet mot lavinntektshusholdninger der boutgiftene er belastende for husholdningenes \u00f8konomi. Utvalget skal s\u00e6rlig legge vekt p\u00e5 leieres situasjon i vurderingene sine.
<\/p>\n\n\n\n

2. Bakgrunn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

2.1 Om boligens betydning og husholdningenes boutgifter<\/strong>
Det overordnede m\u00e5let med boligpolitikken er at folk skal kunne bo i egnet bolig i hele landet. Boligen er et viktig fundament for familieliv, deltakelse i samfunnet, arbeid og utdannelse. I boligmeldingen peker regjeringen p\u00e5 at de aller fleste bor trygt og godt i Norge, men at utfordringer p\u00e5 boligmarkedet gj\u00f8r boligsituasjonen og h\u00f8ye boutgifter er utfordrende for mange, s\u00e6rlig for dem med lave inntekter.<\/p>\n\n\n\n

Boutgiftene er for de fleste n\u00f8dvendige utgifter som s\u00e6rlig p\u00e5 kort sikt i liten grad kan nedskaleres, utsettes eller tilpasses til endringer i inntekt. De utgj\u00f8r i mange tilfeller en betydelig del av budsjettet, samtidig som begrensede markeder og h\u00f8ye transaksjonskostnader kan redusere de reelle valgmulighetene. Boutgiftene kan v\u00e6re s\u00e6rlig belastende for husholdninger med lave inntekter. Boutgiftene varierer med boligens st\u00f8rrelse og kvalitet og fra region til region, men ogs\u00e5 mellom husholdninger innen samme kommune eller bydel. Samlet sett kan dette utgj\u00f8re et rasjonale for en egen ordning for bost\u00f8tte. Om lag hver femte husholdning hadde i 2024 h\u00f8y boutgiftsbelastning, i betydningen boutgifter som utgj\u00f8r 40 prosent eller mer av samlet inntekt etter skatt.<\/p>\n\n\n\n

2.2 N\u00e6rmere om bost\u00f8tten<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Form\u00e5let med den statlige bost\u00f8tteordningen er \u00e5 sikre personer med lave inntekter og h\u00f8ye boutgifter en egnet bolig. Bost\u00f8tten er beskrevet \u00e5 ha b\u00e5de en rolle for boligkonsum, omfordeling og som forsikring for husholdningene. St\u00f8rrelsen p\u00e5 utbetalingene er differensiert mellom fire grupper av kommuner for \u00e5 m\u00f8te ulike utgiftsniv\u00e5er, og varierer med husholdningenes st\u00f8rrelse. Bost\u00f8tten er behovspr\u00f8vd mot husstandens samlede skattepliktige inntekter, og reduseres med \u00f8kende inntekt. Utm\u00e5lingen av bost\u00f8tte avhenger ogs\u00e5 av husstandens faktiske boutgifter, og er dermed en subsidie s\u00e6rlig rettet mot bolig og bokostnader. <\/p>\n\n\n\n

Hver m\u00e5ned mottar om lag 90 000 husstander i gjennomsnitt om lag 3 400 kroner i bost\u00f8tte. En tredjedel er barnefamilier. Ni av ti er leietakere, og \u00e9n av tre leier av kommunen. Om lag 60 prosent av mottakerne mottar varige eller midlertidige skattepliktige offentlige ytelser som alderspensjon, uf\u00f8retrygd eller arbeidsavklaringspenger. Mange av mottakerne har i tillegg behov for \u00f8konomisk sosialhjelp. Om lag halvparten av dem som mottar bost\u00f8tte i l\u00f8pet av et \u00e5r har ogs\u00e5 mottatt sosialhjelp. \u00d8konomisk sosialhjelp inng\u00e5r ikke i beregningen av bost\u00f8tte, s\u00e5 hvor mange som mottar begge ytelser samtidig er usikkert. Sosialhjelp er samfunnets siste \u00f8konomisk sikkerhetsnett, og ogs\u00e5 mottak av bost\u00f8tte inng\u00e5r i den individuelle vurderingen av behovet for sosialhjelp.<\/p>\n\n\n\n

De fleste europeiske land har i likhet med Norge en form for st\u00f8tte til boutgifter til lavinntektshusholdninger. Bost\u00f8tte er regnet som et effektivt bolig- og fordelingspolitisk virkemiddel fordi det er m\u00e5lrettet og behovspr\u00f8vd, men fordi bost\u00f8tteordninger b\u00e5de skal fange opp den enkelte husholdnings behov og samtidig hensynta andre politikkm\u00e5l, er de ofte relativt komplisert innrettet. Blant annet er et kjernedilemma i utformingen av alle bost\u00f8tteordninger balansen mellom p\u00e5 den ene siden treffsikker bruk av midlene og p\u00e5 den andre siden hensynet til negativ p\u00e5virkning p\u00e5 \u00f8konomiske arbeidsinsentiver, i form av avkortning ved \u00f8kt inntekt.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig kan bost\u00f8tte potensielt, gjennom \u00e5 kompensere for forskjeller i boutgifter, bidra til arbeidsmobilitet for inntektssvake grupper. Det bidrar i s\u00e5 fall positivt til arbeidsdeltakelse. Bost\u00f8tten har ogs\u00e5 en rolle som et supplement til inntektssikringsordningene, og innretning og forvaltning m\u00e5 ses i sammenheng med det helhetlige inntektssikringssystemet. En annen mulig sideeffekt av bost\u00f8tteordninger er at de kan p\u00e5virke prisdannelsen i boligmarkedet.<\/p>\n\n\n\n

2.3 Om innretningen av det norske leiemarkedet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det norske leiemarkedet er lite i omfang sammenliknet med mange andre europeiske land. Markedet er regulert gjennom husleieloven, som skal bidra til botrygghet samtidig som den gir relativt fritt rom for prisdannelse for \u00e5 sikre god tilgang p\u00e5 leieboliger. Bost\u00f8tten er et viktig supplerende virkemiddel for \u00e5 bist\u00e5 husholdninger med lave inntekter som ikke selv klarer \u00e5 h\u00e5ndtere boutgiftene sine, enten husholdningene har sin inntekt fra arbeid eller \u00f8vrige st\u00f8nader. Noen land har i tillegg til bost\u00f8tte prisregulerte leieboliger, enten i form av en kommunal eller ideell utleiesektor, eller som en mer generell markedsregulering. I Norge utgj\u00f8r kommunale boliger om lag fire prosent av boligmassen. Kommunal utleiesektor er omtalt som b\u00e5de strengt behovspr\u00f8vd og markedsorientert, s\u00e6rlig i de st\u00f8rre byene. Det gis statlig bost\u00f8tte til kommunale boliger p\u00e5 samme vilk\u00e5r som til mottakere i det private markedet, og eventuell kommunal bost\u00f8tte kan komme i tillegg. De kommunale boligene er i hovedsak forbeholdt vanskeligstilte eller eldre, som et sikkerhetsnett, og i mindre grad som en permanent l\u00f8sning p\u00e5 et boligbehov.<\/p>\n\n\n\n


3. N\u00e6rmere om utredningssp\u00f8rsm\u00e5lene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

3.1 Utvalget skal belyse situasjonen i dag<\/strong>
Utvalget skal belyse lavinntektshusholdningers posisjon og valgmuligheter p\u00e5 leiemarkedet:<\/p>\n\n\n\n