{"id":809,"date":"2016-02-25T10:28:01","date_gmt":"2016-02-25T09:28:01","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/?p=809"},"modified":"2016-02-25T10:28:01","modified_gmt":"2016-02-25T09:28:01","slug":"omstilling-er-nodvendig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/bedre-beslutningsunderlag\/omstilling-er-nodvendig\/","title":{"rendered":"Omstilling er n\u00f8dvendig!"},"content":{"rendered":"

Produktivitetskommisjonen har levert sin andre rapport «Ved et vendepunkt: Fra ressurs\u00f8konomi til kunnskaps\u00f8konomi»<\/em>. Rapporten vil v\u00e6re et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet i Program for bedre styring og ledelse i staten. <\/strong><\/p>\n

Produktivitetsveksten har falt, b\u00e5de i Norge og i land vi handler med. Pengerikeligheten er slutt, og h\u00f8yere produktivitetsvekst i offentlig sektor er kritisk for b\u00e6rekraft i offentlige finanser. Den positive nyheten er at internasjonale sammenligninger og effektivitetsstudier av offentlige virksomheter viser betydelig potensial for bedre ressursbruk. Produktivitetskommisjonen mener produktivitetsveksten vil kunne \u00f8kes ved \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltakene som foresl\u00e5s, og kommisjonen har flere forslag til tiltak rettet mot \u00f8kt produktivitet i offentlig sektor. Nedenfor f\u00f8lger noen smakebiter.<\/p>\n

Hardere prioriteringer og f\u00e6rre m\u00e5l<\/strong><\/b><\/p>\n

Bedre styring av den statlige forvaltningen krever tydeligere oppdrag og begrensning i antall m\u00e5l og krav den enkelte statlige virksomhet stilles overfor. Det m\u00e5 legges vekt p\u00e5 \u00e5 klargj\u00f8re hovedm\u00e5l og hvilke resultater for innbyggerne som forventes, og mindre vekt p\u00e5 styring av aktivitetene.<\/p>\n

Ledere med handlingsrom og handlingsevne<\/strong><\/b><\/p>\n

Ledere synes \u00e5 mangle styringsrett og handlingsevne, s\u00e6rlig i forbindelse med ombemanning og omlokaliseringer. De institusjonelle begrensningene i offentlige virksomheters omstillings- og fornyingsevne og alternative organisasjonsformer m\u00e5 vurderes kritisk. Tilstrekkelig handlingsrom for lederne er av stor betydning for effektiv drift av offentlige institusjoner.<\/p>\n

Kreativ destruksjon<\/strong><\/b><\/p>\n

Virksomhetene b\u00f8r i st\u00f8rre grad utnytte sitt handlingsrom for omprioriteringer innenfor sitt ansvarsomr\u00e5de, herunder \u00e5 avvikle oppgaver og enheter som gir liten effekt til fordel for tiltak som gir st\u00f8rre effekt for innbyggerne.<\/p>\n

Bruk benchmarking og beste praksis<\/strong><\/b><\/p>\n

For \u00e5 gj\u00f8re det lettere for virksomheter og departementer \u00e5 styre og begrense omfanget av administrative utgifter, b\u00f8r en utvikle et system for benchmarking av administrative utgifter som i st\u00f8rst mulig grad baseres p\u00e5 regnskaper og andre oppgaver som allerede samles inn og som kan behandles digitalt. Den danske Moderniseringsstyrelsen laget en modell for sammenlikning av administrative kostnader p\u00e5 tvers av statlige virksomheter \u2013 Statens Benchmarkdatabase. Denne viser ressursbruk p\u00e5 forel\u00f8pig 17 indikatorer som er felles for ulike deler av staten, bl.a. sykefrav\u00e6r, husleie per \u00e5rsverk, overtid og gjennomsnittsl\u00f8nn for hhv. medarbeidere og ledere. N\u00e5r denne kunnskapen deles, legger det grunnlag for \u00e5 l\u00e6re av de mest effektive virksomhetene. Det blir lettere for b\u00e5de departementer og virksomheter \u00e5 se hvor ressursene brukes effektivt, og hvor de brukes mindre effektivt. (Boks 7.1, s 174).<\/p>\n

Samspill mellom stat, fylkeskommune og kommune<\/strong><\/b><\/p>\n

Et godt samspill mellom stat, kommune og fylkeskommune er en forutsetning for en effektiv offentlig forvaltning. Kommunereformen kan gi et bedre grunnlag for \u00e5 redusere sektorstyringen av kommunene. Det b\u00f8r uansett foretas en gjennomgang for \u00e5 klargj\u00f8re ansvarsdelingen mellom kommunale og statlige oppgaver. Tiden er ogs\u00e5 moden for en reform i fylkesstrukturen med sikte p\u00e5 markant f\u00e6rre og st\u00f8rre regioner. Som ledd i en slik reformprosess m\u00e5 regional statlig forvaltning gjennomg\u00e5s med sikte p\u00e5 bedre samordning og et mer effektivt og ensartet m\u00f8nster i regional organisering.<\/p>\n

Effektive og innovative offentlige innkj\u00f8p<\/strong>\u00a0<\/b><\/p>\n

Offentlige anskaffelser kan og b\u00f8r v\u00e6re en kilde til innovasjon og produktivitetsforbedringer i offentlig sektor. Kommisjonen mener det er behov for forenklinger av loven om offentlige anskaffelser. Det b\u00f8r v\u00e6re f\u00e6rrest mulig andre m\u00e5l enn effektiv ressursbruk. Kommisjonen understreker betydningen av ledelsesforankring og innkj\u00f8psfaglig kompetanse i virksomhetene for gjennomf\u00f8ringen av effektive anskaffelsesprosesser.<\/p>\n

Bruk teknologi og realiser gevinster<\/strong>\u00a0<\/b><\/p>\n

Det b\u00f8r gis en tydelig overordnet \u00abmarsjordre\u00bb om at l\u00f8pende innovasjon i organisering, teknologibruk og tjenesteytelser forventes, og at gevinster skal hentes ut og gi rom for nye tilbud. \u00d8verste politiske ledelse m\u00e5 v\u00e6re ansvarlig for \u00e5 se til at slike prosesser p\u00e5g\u00e5r. Det vil v\u00e6re store samfunnsmessige gevinster ved \u00e5 \u00f8ke digitaliseringen i den enkelte offentlige virksomhet, samtidig som det legges til rette for bedre samhandling mellom IKT-systemer i ulike deler av offentlig forvaltning. I valget mellom ulike prosjekter b\u00f8r samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet brukes som rangeringskriterium. Det synes generelt \u00e5 v\u00e6re behov for en sterkere sentral styringsstruktur for digitalisering i offentlig forvaltning. Kommisjonen ser at Digitaliseringsr\u00e5det, som er etablert fra 1. januar 2016, kan v\u00e6re et godt tiltak som kan bidra til god innretting av IKT-prosjekter som igangsettes og til \u00e5 redusere risikoen i prosjektene. Sammen med innf\u00f8ring av obligatorisk prosjektmodell kan Digitaliseringsr\u00e5det bidra til \u00e5 spre beste praksis for god prosjektplanlegging, gjennomf\u00f8ring, og med det legge til rette for effektiv realisering av gevinster. Kommisjonen stiller imidlertid sp\u00f8rsm\u00e5l ved effekten n\u00e5r ordningen er frivillig \u00e5 bruke. Det b\u00f8r vurderes hvorvidt Digitaliseringsr\u00e5det b\u00f8r kvalitetssikre alle digitaliseringsprosjekter under 750 mill. kroner, som er omfattet av kravet til prosjektmodell. Kommisjonen mener det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 se ordningen for medfinansiering av digitaliseringsprosjekter sammen med Digitaliseringsr\u00e5det, slik at r\u00e5det ogs\u00e5 kvalitetssikrer prosjekter som skal tildeles midler. Prosjektene vil da v\u00e6re gjenstand for Digitaliseringsr\u00e5dets pr\u00f8ving, og videre oppf\u00f8lging av status og gevinstrealisering.<\/p>\n

I oppsummeringen av kommisjonens f\u00f8rste rapport understreket de behovet for \u00e5 etablere tilstrekkelig bred politisk st\u00f8tte for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re st\u00f8rre reformer. Det er viktig med god kommunikasjon med grupper som s\u00e6rlig ber\u00f8res av reformene. Samfunns\u00f8konomiske gevinster ved reformer, og ogs\u00e5 kostnader ved mislykkede reformer, kan v\u00e6re store.<\/p>\n

Klikk her hvis du vil lese mer om Produktivitetskommisjonen og deres andre rapport.<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Produktivitetskommisjonen har levert sin andre rapport «Ved et vendepunkt: Fra ressurs\u00f8konomi til kunnskaps\u00f8konomi». Rapporten vil v\u00e6re et viktig kunnskapsgrunnlag for …<\/p>\n","protected":false},"author":391,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[2,3,4,5,17,6],"tags":[],"class_list":["post-809","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bedre-beslutningsunderlag","category-bedre-ledelse","category-bedre-styring","category-samordning","category-skal-sendes-som-nyhetsbrev","category-strategisk-bruk-av-ikt"],"acf":[],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/809","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/wp-json\/wp\/v2\/users\/391"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=809"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/809\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":813,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/809\/revisions\/813"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=809"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=809"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/bedrestyringogledelse\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=809"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}