Stort engasjement for gevinstrealisering!

18. desember var Program for bedre styring og ledelse i staten med å arrangere Difis årlige gevinstrealiseringsseminar. Det var stort oppmøte og mange spennende innlegg. Hvis du ikke fikk med deg seminaret, kan du se sendingen eller presentasjonene via lenkene nedenfor.

Klikk her for å se sendingen.

Program (med lenker til presentasjonene)

Velkommen
Direktør Ingelin Killengreen, Difi

Nytt av året

Virkemidler for bedre gevinstrealisering og økt tempo i digitaliseringsarbeidet
Ekspedisjonssjef Jan Hjelle, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Gevinstrealisering – er det så viktig da??
Seksjonssjef Ellen Strålberg, Difi

​​​Nytt, nyttig og nyttiggjort!

Prosjektleder for kvalitetssikringsordningen, Elin Kristine Fjørtoft

Prosjektleder for Prosjektveiviseren, Jens Nørve, Difi i samtale med:

Rune Berge, seniorrådgiver, Utdanningsdirektoratet

Geir Graff, innovasjonsstrateg, Asker kommune

Liv Dreierstad, Porteføljefunksjonen, Skattedirektoratet

Hvordan styrer vi våre prosjekter for å oppnå ønskede effekter?
Direktør IKT Konsern Kjetil Århus,  Bergen kommune

Hvordan kan departementet bidra til mer og bedre gevinstrealisering i underliggende etat?
Ekspedisjonssjef Barbro Bakken, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, forvaltningsdirektør Ragnhild Dugstad, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Skatteetatens praksis med gevinstrealisering gjennom porteføljestyring
Seksjonssjef Bjørn Paulsen, Skattedirektoratet

Kommentarer og refleksjoner
Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo, Finansdepartementet.

Vi ønsker dere god jul og lykke til med gevinstrealiseringen

 

Departementenes styring av underliggende virksomheter virker å være mindre detaljert i 2015 enn i 2012

Jonas Kjærvik og Jostein Askim ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo har ferdigstilt en rapport om «Etatsstyring i praksis: En kartlegging av departementenes målstyring av underliggende virksomheter».

Færre mål

En innholdsanalyse av tildelingsbrevene til 70 virksomheter viser at norske departementer styrer sine underliggende virksomheter med færre mål i 2015 enn i 2012. Når alle styringskrav slås sammen (mål, styringsparametere og aktivitetskrav), ser vi fremdeles en viss reduksjon, men den er ikke like stor.

Store forskjeller

Kartleggingen viser også at spredningen i styring mellom departementsområder og virksomheter er så betydelig at det er diskutabelt hvor godt egnet gjennomsnittsverdier er for å gi et bilde av styringen under ett.

Flest resultat- og effektorienterte mål

Målene er også kategorisert langs virkningskjeden, hvor det skilles mellom inputmål, prosessmål, resultatmål og effektmål. De finner at det er en overvekt av resultat- og effektorienterte mål i tildelingsbrevene for 2015.

Det skal graves dypere

Hovedfunn er at styringen virker å være mindre detaljert i 2015 enn i 2012. De sier “virker å være”, fordi konklusjonene er usikre inntil datagrunnlaget kvalitetssikres ytterligere og suppleres med innholdsanalyse av styringskrav i flere dokumenter enn tildelingsbrev. Det er mange sider ved etatsstyringen som kan studeres, men i første omgang bør datagrunnlaget suppleres med innholdsanalyse av vedlegg til tildelingsbrev og virksomhetsinstrukser.

Ny rapport forventes å være ferdig tidlig 2016.

Her kan du lese du hele rapporten.

Stor interesse for offentlig sektor i endring

Produktivitetskommisjonen og program for bedre styring og ledelse i staten er meget fornøyde med den store oppslutningen om sitt frokostseminar 9. november. Det var om lag 140 deltakere i salen og cirka 80 som fulgte arrangementet direkte via nett-tv.

3Frokostmøte 9.11

Hvis du ikke fikk med deg seminaret eller ønsker å se innleggene en gang til, er det bare å klikke seg inn på lenkene nedenfor.

Frokostseminar om offentlig sektor i endring; se sending her.

En kultur for samhandling og resultater v/Jan Tore Sanner, kommunal- og moderniseringsminister

Utfordringsbildet v/Jørn Rattsø, leder av Produktivitetskommisjonen, professor ved NTNU

Muligheter og utfordringer sett fra en leders perspektiv

Vil ha tillitsreform i staten

Sanner

 

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner deltok på konferansen Dialog og Ledelse i regi av ukeavisen Ledelse og Dagens perspektiv, sammen med KS-leder Gunn Marit Helgesen, påtroppende Unio-leder Ragnhild Lied, leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen Per Olaf Lundteigen og Jonas Gahr Støre.

I konferansen peker Sanner på flere tiltak innenfor Program for bedre styring og ledelse.

– Vi har en god offentlig sektor, men vi kan bli bedre, sier kommunalminister Sanner og viser til Gjørv-kommisjonens rapport som pekte på flere områder der offentlig sektor sviktet 22 juli 2011.»

Statsråden har satt i gang flere tiltak for å reformere offentlig sektor, blant annet har over 1700 tidstyver blitt identifisert. Han peker også på viktige utfordringer i offentlig sektor.

-Å modernisere offentlig sektor handler om å skape en kultur for kontinuerlig forbedring. Det kommer ikke av seg selv. Vi trenger en serie med tiltak som må gå i samme retning», sier han

Støre berømmer flere av Sanners tiltak, også at han har satt ledelse på dagsorden i det offentlige. Bakgrunnen for at ledelse plutselig kom på alles lepper i byråkratiet er at Sanner har innført egne programmer for ledelse og styring i staten.

-Problemet har vært for mye overstyring og detaljer. Antall målsetninger i tildelingsbrevene var i enkelte tilfeller fordoblet. Man snakket ikke om tildelingsbrev, men tildelingsromaner, sier Sanner.

Hele artikkelen til Ukeavisen Ledelse kan du lese her: Link

Kartlegging av sektoranalyser og evalueringer er ferdigstilt.

Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Direktoratet for økonomistyring, DFØ, og Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, i oppdrag å kartlegge bruk av sektoranlyser og evalueringer i Norge og en del andre land.
Oppdraget er gitt på grunnlag av regjeringens Program for bedre styring og ledelse, hvor det heter at en tar sikte på å «vurdere å utvikle rammeverk og opplegg for systematiske sektoranalyser knyttet til organisering, ledelse, rammebetingelser og styringspraksis for effektiv måloppnåelse».
Kartleggingen er gjennomført som et felles prosjekt mellom DFØ og Difi i perioden fra februar til oktober i år. Det er et mål at kartleggingen og resultatene fra denne skal danne grunnlag for et opplegg for systematiske sektoranalyser i Norge.

 

Hele rapporten finner du på denne linken:Link

10 sentrale trekk for hvordan praktisere god etatsstyring

Statssekretær Paal Bjørnestad avsluttet konferansen «Styre og bli styrt – hvordan praktisere god etatsstyring» i september 2014 med følgende refleksjoner om god styring.

«Selv om det ikke finnes én fasit, så er det noen fellestrekk ved god etatsstyring. La meg peke på 10 sentrale trekk dere har vært innom.

1. departementet må gi tydelige styringssignaler

 
2. målene bør uttrykke resultater med vekt på bruker- og samfunnseffekter, ikke aktiviteter og prosedyrer. Metodevalg bør delegeres til virksomheten innenfor de rammer som departementet trekker opp

 
3. departementets styring bør være spisset mot strategiske områder og der det forventes endringer; der det er «business as usual» kan styringsomfanget reduseres.

 
4. departementet må skape forutsigbarhet ved å etablere en tydelig, langsiktig visjon og rolle for virksomheten. Det bør avstå fra å gi stadig nye oppdrag gjennom året

 
5. det må etableres en reell dialog mellom departementet og virksomheten, og virksomheten må få uttale seg om mål og styringssignaler – før de fastsettes

 
6. virksomheten bør bidra konstruktivt i arbeidet med å definere mål og styringsparametere – det er virksomheten som har «skoen på» og som kan avstemme resultatkrav og ressurser

 
7. styringsinformasjonen fra virksomheten kan begrenses til det som er nødvendig for å følge opp de prioriterte resultatene. Mer heldekkende informasjon om virksomhetens aktiviteter kan gjøres i årsrapporten

 
8. virksomheten bør gjøre departementet kjent med sitt opplegg for intern kontroll, om det er avdekket svakheter vesentlige avvik – det gir departementet tillit og reduserer behovet for oppfølging og kontroll

 
9. styringen må baseres på god virksomhetsforståelse og styringskompetanse i departementet – det gir grunnlag for gjensidig tillitt

 
10. feil bør i stor grad aksepteres, men feil skal oppdages, rapporteres, gi lærdom og forhåpentligvis ikke gjentas – det kan medvirke til innovasjon i oppgaveløsningen

Jeg håper lærdommen fra denne dagen følges opp i hverdagen.»

Revidert lederlønnssystem i staten

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå ferdigstilt reviderte retningslinjer og kontrakter for statens lederlønnssystem. Arbeidet er en del av regjeringens program for bedre styring og ledelse i staten. 300 ledere i staten omfattes av lederlønnssystemet.

14189475722_12f87ec207_h

Vi har nå forenklet og forbedret lederlønnssystemet. Vårt mål er å rekruttere og beholde gode ledere i virksomheter med viktige samfunnsoppdrag. Samtidig må vi ha ordninger for ledere som virker rimelige i forhold til hva som gjelder for arbeidslivet for øvrig, og som bidrar til tillitt til staten, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

I retningslinjene er det klargjort at det skal være en sammenheng mellom resultater og lønn. Det er åpnet for at gode leveranser skal gi mulighet for lønnstillegg, mens manglende leveranser kan føre til at lønnen står stille eller reduseres. Det kan også i særskilte tilfeller utbetales et engangstillegg for god resultat- og måloppnåelse.

I retningslinjene er det presisert at ledernes lønnsutviklingen skal være på linje med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. I tillegg strammer vi inn bruken av retrettstillinger og etterlønn. Den klare hovedregelen skal være at etterlønn av lengre varighet og retrettstillinger ikke benyttes, sier Sanner.

Les mer om statens lederlønnssystem og de reviderte retningslinjene her: Link

Fra detaljstyring og rapportering til målstyring

Innovasjon Norge har over flere år jobbet med å forbedre styringen. Før ble det styrt på innsatsfaktorer og oppdrag fra bevilgende departementer og andre offentlige bidragsytere. Nå styres det på effektmål, og det er sammenfall mellom hva selskapet styres på og hva ledelsen i sin operative styring er opptatt av. – Det har vært en krevende prosess, men som har gitt gode resultater, sier Mona Skaret, direktør for vekstbedrifter og klynger, og Sigrid Gåseidnes, prosjektleder, i Innovasjon Norge.

Fortsett å lese "Fra detaljstyring og rapportering til målstyring"

Sanners brev til statsrådene

Statsråden har gjentatte ganger understreket behovet for Program for bedre styring og ledelse i staten. Dette har statsråden også kommunisert til sine statsrådskollegaer gjennom flere brev. Sanner beskriver status slik:
Programmet skal styrke statsforvaltningens gjennomføringsevne og resultatorientering. Programmet er godt i gang. Men skal vi oppnå det vi ønsker, har vi og våre embetsverk fremdeles en jobb å gjøre.

Les resten av brevene i linkene under.

Brev til statsråder 26.06-2015

Forbedring av mål og rapportering – fellesbrev 19.juni2014

Har du lyst til å lære mer om etatsstyring?

Fra høsten 2015 tilbyr Universitet i Oslo et studie skreddersydd for deg som jobber med etatsstyring. Studiet vil gi deg et utvidet perspektiv på rollen etatsstyring spiller i det politisk- administrative systemet, særlig i Norge, men også i andre land. Med dette studiet vil du få styrket din evne til analyse, gjennomføring og forbedring av etatsstyring i egen arbeidshverdag. Studiet går over to semestre, og søknadsfristen er 20. mai.

Studiet er et samlingsbasert videreutdanningstilbud på masternivå, og er ment både for deg som jobber i et departement og for deg som jobber i direktorat eller annet underliggende statlig forvaltningsorgan. Det dekker etatsstyring fra konstituerende, strategisk og operativt perspektiv, og baseres på relevant forskningslitteratur, forelesninger fra forskere fra flere fagretninger, forelesninger fra praktikere, og seminarer der litteratur og forelesninger diskuteres opp mot deltakernes egne praktiske erfaringer, utfordringer og handlingsalternativer.

Studiet er et faglig og økonomisk samarbeidsprosjekt mellom UiO og Finansdepartementet, og inngår som et element i regjeringens program for bedre styring og ledelse i staten. Deltagelse på emnet vil derfor være del av ditt departement eller din virksomhets oppfølging av «bedre styring og resultatorientering», som er ett av programmets tiltaksområder.

Les mer her: Link