Regelrådet ble etablert i 2016 for å bidra til at næringslivet ikke blir påført unødvendige byrder fra nytt eller endret regelverk. Etter halvannet års drift har de gjort seg noen tanker om egen rolle og hva som skal til for å få til nødvendige endringer og en effektiv regulering av næringslivet.
Målet er å gi enkle råd for bedre regler
Regelrådet et et eksternt, rådgivende kontrollorgan som skal sikre bedre etterlevelse av utredningsinstruksen. De skal vurdere utformingen av forslag til nytt eller endret regelverk, både lover og forskrifter, som påvirker næringslivet. Rådet skal ta stilling til om det er gjennomført konsekvensvurderinger etter de krav som utredningsinstruksen stiller, og om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt. De vurderer sakene når de er på offentlig høring. Frist for Regelrådets uttalelse i en sak er halvparten av kunngjort høringsfrist slik at andre kan ta hensyn til den i sine høringsuttalelser. I tillegg skal Regelrådet følge den faglige utviklingen på regelforenkling og regulering, gi veiledning og bistå med å granske konsekvensvurderinger i EU-saker.
Gode regler krever gode beslutningsgrunnlag
Regelrådet har til nå vurdert og gitt uttalelser til over 40 høringsforslag, og de ser at det er noen svakheter ved beslutningsgrunnlaget som går igjen:
- Ulike alternativer er ikke beskrevet
- Det fremkommer ikke hvem som blir berørt av endringen
- Kostnadene for næringslivet er ikke tilstrekkelig belyst (tallfestet)
- Konsekvenser for små bedrifter vurderes sjeldent
- Effekt på konkurranse er ikke grundig nok omtalt
Det viser at det fremdeles er et stykke igjen for å nå Regelrådets mål om gode beslutningsgrunnlag hvor konsekvenser for næringslivet blir bedre belyst.
(Foto: Svein Finneide)
De beste resultatene oppnår vi gjennom godt samarbeid
– Regelrådet har en unik plassering mellom forvaltning og næringsliv, og den må vi evne å utnytte, sier leder av Regelrådet Sandra Riise. Uttalelser i høringssaker har vært Regelrådets førsteprioritet. Samtidig har Regelrådet erfart at skriftlige uttalelser må suppleres med dialog, informasjon og veiledning. Regelrådet mener en konstruktiv dialog med forvaltningen og drahjelp fra næringslivet og næringsorganisasjonene er avgjørende hvis de skal klare å skape endring. Regelrådet har hatt flere overleveringsmøter med departementer i forbindelse med at de har gitt uttalelser i en sak. Disse møtene er verdifulle og har gitt ringvirkninger.
Uttalelser fra regelrådet har ført til utsatt høringsfrist og tilleggsutredninger
Regelrådet har flere eksempler på at deres høringsuttalelser har bidratt til konkrete tiltak fra departementets side. Det kan blant annet nevnes at Klima- og miljødepartementet, etter møtet med Regelrådet, ga utsatt høringsfrist og tilleggsopplysninger i høringssak om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av landbruksbygg og midlertidige bygg. Det er også eksempler på at saker er stoppet på grunn av uttalelser fra Regelrådet.
Mye å lære gjennom internasjonal erfaringsutveksling
Regelrådet samarbeider med de øvrige europeiske regelrådene gjennom det europeiske nettverket RegWatchEurope. RegWatchEurope støtter initiativer som ivaretar forenklingsperspektivet i EU/EØS og skal hindre at unødvendige byrder oppstår som følge av dårlig implementering av regelverk i medlemslandene. Det internasjonale samarbeidet krever betydelige ressurser, men er viktig for å hente erfaring. – Gjennom deltagelse i internasjonalt arbeid har vi fått verdifull erfaring og kunnskap, så det vil vi fortsette med, sier Sandra Riise.