Samordning gjør oss litt mindre byråkratiske og litt mer handlekraftige!

Da Program for bedre styring og ledelse i staten arrangerte frokostseminar om samordning – en utfordring med mange muligheter – var det fullt både i salen og på scenen. Gjennom to panelsamtaler var det totalt ni ledere som delte sin kunnskap og sine erfaringer med over 150 tilhørere. Det ga en bredde i temaer og tanker. Samtidig var det noen innsikter som gikk igjen.

Respekt og tillit

Råd nummer én når man skal jobbe sammen er å bli enige om noen felles verdier, og respekt og tillit var to verdier som ble nevnt av flere. Samarbeid må bygge på gjensidig tillit til hverandre, og man må ha respekt for at alle parter ivaretar legitime hensyn. Raushet er også viktig. Alle som er med i et samarbeid bør tenke: vi skal bidra mest!

Forankring og prioritet

Skal man lykkes i å jobbe sammen om å løse komplekse og gjenstridige problemer må arbeidet prioriteres høyt både av politikere og ledere. Og når samarbeidet skal forankres, må det tas høyde for at det ofte er en interesseasymmetri. I utgangspunktet vil ikke alle være like engasjert eller ha like mange «aksjer» i saken. Man må heller ikke glemme at samordning koster. Derfor må politikere og toppledere også sørge for at noen samordningsprosjekt legges ned, enten fordi det ikke gir resultater eller fordi innsatsen ikke lenger er nødvendig.

Felles virkelighetsforståelse og felles mål

Første trinn i samordningstrappa til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er å dele informasjon og andre trinn er å utvikle felles problemforståelse. Og alle var enige om dette: skal man få til reell samordning må de som skal samordne seg ha en felles virkelighetsforståelse. Departementsråd Tom Rådal la ikke skjul på at det tidvis er tungt å samordne på klimaområdet, og mener at det blant annet skyldes mangel på felles problemforståelse. Men noen ganger er ikke felles problemforståelse nok, noen ganger må man til topps i samordningstrappa og utvikle felles mål og felles planer. Og skal man virkelig lage felles mål, må alle være åpen for å endre egne målsetninger. Man må være villig til å velge noe som er nestbest for å nå egne mål, hvis det er det beste for å nå felles mål.

Alle må tenke helhet

Et godt utgangspunkt for samordning er at man internt har en kultur for å tenke helhet. Alle departementsråder bør ha som mål at eget departement skal fungere som én helhet. Da må både toppledere, mellomledere og medarbeidere trenes til dette. Har man god samordning internt er det enklere å samordne eksternt. Mobilitet på tvers i forvaltningen ble også nevnt som et godt grep for å få til bedre samordning.

Nødvendig og effektivt

Det var enighet om at samordning er nødvendig for å løse flere av de oppgavene vi har foran oss. Samordning er krevende men i sum gjør det oss litt mer effektive, litt mindre byråkratiske, litt mer vågale og litt mer handlekraftige.

 Hvis du vil se opptak av frokostseminaret, klikk her.