{"id":8,"date":"2026-10-01T10:42:31","date_gmt":"2026-10-01T08:42:31","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/arbeidsinnvandringsutvalget\/?page_id=8"},"modified":"2026-10-01T14:00:07","modified_gmt":"2026-10-01T12:00:07","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/arbeidsinnvandringsutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Som ledd i videreutviklingen av arbeidsinnvandringspolitikken, oppnevnes et offentlig utvalg som skal gjennomg\u00e5 erfaringene med arbeidsinnvandring til Norge. Videre skal utvalget analysere og vurdere arbeidsinnvandringens betydning og effekter for arbeidsmarked, arbeidsliv og samfunn. Det skal ogs\u00e5 foresl\u00e5 eventuelle endringer i politikken for at arbeidsinnvandringen i st\u00f8rst mulig grad kan underst\u00f8tte behovet for arbeidskraft, bidra til \u00e5 styrke arbeidstilbudet over tid og v\u00e6re b\u00e6rekraftig. Videre skal utvalget innhente kunnskap og erfaringer fra sammenliknbare land, og vurdere hvordan EUs arbeidsinnvandringspolitikk overfor land utenfor unionen virker inn p\u00e5 norske forhold.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arbeidsinnvandring omfatter personer som har kommet til Norge for \u00e5 arbeide, og som er bosatt og folkeregistrert i landet. I tillegg skal l\u00f8nnstakere p\u00e5 korttidsopphold i Norge, som pendlere, sesongarbeidere, tjenesteytere (utsendte arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere) og politikk og regelverk knyttet til disse, inkluderes i beskrivelse, vurderinger og eventuelle forslag.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Bakgrunn<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Perspektivmeldingen 2024 understreker at det forventes \u00f8kende knapphet p\u00e5 arbeidskraft, og peker p\u00e5 at det m\u00e5 mobiliseres mer arbeidskraft for \u00e5 l\u00f8se samfunnets oppgaver i framtiden. Utfordringer med knapphet p\u00e5 arbeidskraft er og forventes \u00e5 bli s\u00e6rlig stor i distriktene. Fra enkelte hold blir arbeidsinnvandring pekt p\u00e5 som en m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se arbeidskraftutfordringene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arbeidsinnvandring og l\u00f8nnstakere p\u00e5 korttidsopphold dekker b\u00e5de et midlertidig og l\u00f8pende behov for arbeidskraft. Det tilf\u00f8rer fleksibilitet i arbeidstilbudet, viktig kompetanse og bidrar til \u00e5 dekke ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft i mange sektorer. Men det kan ogs\u00e5 bidra til st\u00f8rre s\u00e5rbarhet i norsk \u00f8konomi, f.eks. i situasjoner med kriser eller krig.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Som det framg\u00e5r b\u00e5de av Perspektivmeldingen og Arbeidsmarkedsmeldingen (Meld. St. 33 (2023\u20132024) En forsterket arbeidslinje) er det mer usikkert om arbeidsinnvandrere kan bidra til \u00e5 l\u00f8se de langsiktige utfordringene knyttet til demografiske endringer. Det avhenger i stor grad av hvor lenge de blir i landet, hvor mye de jobber og hvor produktive de er. Arbeidsinnvandrere blir ogs\u00e5 eldre, og vil ikke uten videre endre det langsiktige forholdet mellom antall fors\u00f8rgere og fors\u00f8rgede. Innvandrere skal ha tilgang p\u00e5 offentlige tjenester, infrastruktur og bolig, og bidrar til \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter varer og tjenester. \u00d8kt innvandring vil dermed ogs\u00e5 \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft. Ved permanent bosetting bidrar arbeidsinnvandrere ikke bare til \u00f8kt produksjon, men ogs\u00e5 til at det blir flere \u00e5 dele produksjonsresultatet p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Videre viser Arbeidsinnvandrerutvalget at en stor andel av arbeidsinnvandrerne i Norge opplever betydelige integreringsutfordringer, b\u00e5de i arbeidslivet og samfunnet for \u00f8vrig (NOU 2022: 18).<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Kort om arbeidsinnvandring<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norge er del av et felles nordisk arbeidsmarked der nordiske borgere fritt kan arbeide og bo i Norden. Norge er ogs\u00e5 tilsluttet E\u00d8S-avtalen og inng\u00e5r i det indre markedet med fri flyt av varer, kapital, tjenester og personer. E\u00d8S-borgere kan fritt reise til Norge for \u00e5 jobbe, s\u00f8ke jobb, studere, yte tjenester, drive n\u00e6ringsvirksomhet eller bo her med egne midler. P\u00e5 samme m\u00e5te kan norske borgere oppholde seg i andre E\u00d8S-stater. Borgere fra land utenfor E\u00d8S, s\u00e5kalte tredjelandsborgere, m\u00e5 som hovedregel s\u00f8ke om oppholdstillatelse f\u00f8r de kan komme til Norge for \u00e5 jobbe. Rekrutteringen er behovsstyrt og kontrollert, og skal ikke fortrenge innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra E\u00d8S.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arbeidsinnvandring, s\u00e6rlig fra Europa, er erfaringsmessig i stor grad ettersp\u00f8rselsdrevet og varierer med konjunkturene. I situasjoner med h\u00f8y aktivitet i norsk \u00f8konomi og stor knapphet p\u00e5 arbeidskraft har arbeidsinnvandringen bidratt til \u00e5 dempe presset i \u00f8konomien.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det europeiske arbeidsmarkedet er hovedarena for arbeidsmobiliteten til Norge. Framover kan det bli st\u00f8rre konkurranse om arbeidskraften i Europa, og noen av v\u00e5re fortrinn i konkurransen om dem er svekket. Selv om E\u00d8S gir oss tilgang til et arbeidsmarked som er om lag 75 ganger st\u00f8rre enn v\u00e5rt eget, kan det hende vi i \u00f8kende grad m\u00e5 se hen til tredjeland.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Problemstillinger<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utvalget skal beskrive og oppsummere eksisterende kunnskap om:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Omfang og utvikling i arbeidsinnvandringen over tid. Hvilke faktorer som p\u00e5virker arbeidsinnvandringen til Norge.<\/li>\n\n\n\n<li>Sammenhengen mellom bruken av arbeidstakere p\u00e5 korttidsopphold, tradisjonell arbeidsinnvandring og andre typer innvandring, som utdanningsinnvandring eller familieinnvandring knyttet til arbeidsinnvandring. Betydningen for demografi p\u00e5 kort og lang sikt.<\/li>\n\n\n\n<li>Arbeidsinnvandrernes og familiemedlemmers tilknytning til arbeidsmarkedet og bruk av velferdsytelser og tjenester over tid.<\/li>\n\n\n\n<li>Virksomhetenes bruk av arbeidsinnvandrere og utenlandske tjenesteytere, tilknytningsformer, tilknytning over tid, variasjon over konjunkturer. Betydningen for bedrifter og virksomheter, graden av fleksibilitet arbeidsinnvandring kan bidra med og graden av avhengighet og s\u00e5rbarhet, f.eks. i situasjoner med stengte grenser (jf. koronaperioden).<\/li>\n\n\n\n<li>Ansettelsesformer og arbeidsvilk\u00e5r for ulike grupper arbeidsinnvandrere.<\/li>\n\n\n\n<li>Norges fortrinn og ulemper i konkurransen om den globale arbeidskraften, og utviklingen i disse.<\/li>\n\n\n\n<li>Arbeidsinnvandringspolitikken i Norge, EU og andre sammenliknbare land.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Beskrivelsen b\u00f8r i hovedsak dekke perioden etter EU-utvidelsen i 2004. Deler av beskrivelsen kan utvides, i den grad utvalget finner det relevant og det foreligger god dokumentasjon, eller innskrenkes dersom utvalget finner det mest hensiktsmessig.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utvalget skal videre dr\u00f8fte og vurdere f\u00f8lgende fire hovedtemaer:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>I hvilken grad kan og b\u00f8r utenlandsk arbeidskraft og arbeidsinnvandring bidra til \u00e5 im\u00f8tekomme knappheten p\u00e5 arbeidskraft, p\u00e5 kort og lang sikt?<ul><li>Hvilken type arbeidskraft trenger vi og i hvilken grad arbeidsinnvandring kan bidra til \u00e5 dekke dette behovet?<\/li><\/ul>\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Hensynet til opprinnelseslandene (herunder muligheter for kunnskapsoverf\u00f8ring, \u00f8konomiske overf\u00f8ringer, tilrettelegging for regul\u00e6r migrasjon og brain-drain).<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li>Hva er mulige konsekvenser av arbeidsinnvandring, inkludert ankomster av medf\u00f8lgende eller etterf\u00f8lgende familiemedlemmer, for arbeidsliv og samfunn?<ul><li>Virkninger p\u00e5 sysselsetting og arbeidsliv, inkl. eventuell fortrengning av arbeidskraft i befolkningen for \u00f8vrig (herunder andre innvandrere), sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, l\u00f8nnsdannelse og den norske arbeidslivsmodellen.<\/li><\/ul><ul><li>Virkninger for norsk \u00f8konomi og offentlig velferd, herunder for kommunesektoren.<\/li><\/ul>\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>I hvilken grad arbeidsinnvandring kan gj\u00f8re oss avhengige, f.eks. ved bruk av sesongarbeid i enkelte n\u00e6ringer, eller s\u00e5rbare, f.eks. i situasjoner med internasjonale kriser eller krig, og betydning for sikkerhet og beredskap.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li>Klarer vi \u00e5 rekruttere den utenlandske arbeidskraften vi har behov for?<ul><li>Hva skal til for \u00e5 gj\u00f8re Norge mer attraktivt for den type arbeidsinnvandrere vi trenger? Hvordan legge forholdene bedre til rette p\u00e5 konkrete omr\u00e5der? F.eks. gjennom ulike typer partnerskap eller bilaterale avtaler, eller bedre informasjon og synliggj\u00f8ring?<\/li><\/ul>\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Herunder gi en vurdering av utviklingstrekk i EU\/E\u00d8S-omr\u00e5det som kan p\u00e5virke tilstr\u00f8mming og rekruttering av arbeidskraft framover, inkludert virkninger ved eventuelle EU-utvidelser.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li>Er det n\u00f8dvendig \u00e5 tenke nytt rundt arbeidsinnvandringspolitikken?<ul><li>Vurdering og vektlegging av hovedprinsipper som b\u00f8r ligge til grunn for arbeidsinnvandringspolitikken.<\/li><\/ul><ul><li>Behovet for eventuelle endringer i arbeidsinnvandringsregelverket eller i organiseringen av utlendingsforvaltningen, for eksempel for \u00e5 effektivisere saksbehandlingen eller hindre misbruk av reglene om arbeidsinnvandring.<\/li><\/ul>\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Behovet for eventuelle endringer i tilst\u00f8tende ramme- og regelverk, f.eks. i kompetansepolitikken (f.eks. godkjenning av utenlandsk utdanning) eller i arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Forholdet til hovedm\u00e5lene for innvandring (kontrollert og b\u00e6rekraftig) m\u00e5 hensyntas i vurderinger, analyser og forslag, herunder unng\u00e5 misbruk av utlendingsregelverket.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I arbeidet vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 skille langs to dimensjoner av arbeidsinnvandring, som begge b\u00f8r v\u00e6re med i beskrivelser, vurderinger og forslag:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Arbeidsinnvandring fra E\u00d8S versus tredjeland.<\/li>\n\n\n\n<li>Korttidsinnvandrere versus bosatte innvandrere.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00e6ringslivet og offentlig sektor, og enkeltn\u00e6ringer innenfor sektorene, kan ha ulike utfordringer og behov, og forskjellige muligheter til \u00e5 rekruttere og anvende arbeidsinnvandrere. Det b\u00f8r belyses i den grad det er relevant. Regionale perspektiver skal ogs\u00e5 belyses.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Avgrensninger<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utvalget skal konsentrere seg om arbeidsinnvandring, inkludert utenlandske arbeidstakere p\u00e5 korttidsopphold, og politikk og regelverk knyttet til dette. Det inneb\u00e6rer at regelverket for annen type innvandring i utgangspunktet ikke er en del av utvalgets mandat, men arbeidsinnvandring m\u00e5 ses i sammenheng med omfanget av andre former for innvandring. Konsekvenser for innretning av annen type innvandring kan omtales der det er klare sammenhenger med arbeidsinnvandring.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utvalget skal se hen til funn og anbefalinger fra Arbeidsinnvandrerutvalget (NOU 2022: 18), men beh\u00f8ver ikke duplisere vurderinger og forslag for arbeidsinnvandrere i disse dokumentene. Det st\u00e5r likevel fritt til \u00e5 supplere med egne analyser der det er relevant.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Rammer for arbeidet<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utvalget skal bygge p\u00e5 foreliggende kunnskap om arbeidsinnvandring og bruk av utenlandsk arbeidskraft p\u00e5 korttidsopphold, men kan ved behov innhente analyser og faglig bistand og innspill underveis. N\u00e5r det gjelder utvikling og virkninger av arbeidsmobiliteten i E\u00d8S vises det til E\u00d8S-utvalgets utredning (NOU 2024: 7, kapittel 12). EUs politikk for arbeidsinnvandring, og kunnskap og erfaringer fra andre sammenliknbare land b\u00f8r trekkes inn i analysen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Alle vurderinger skal begrunnes. \u00d8konomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av utvalgets eventuelle forslag skal utredes i samsvar med utredningsinstruksen. Det skal ses hen til veilederen for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner ved vurdering av ev. forslag som kan ha konsekvenser for kommunesektoren. Utvalget skal i hovedsak fokusere p\u00e5 tiltak som ikke gir \u00f8kte kostnader.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utvalget kan ta opp sp\u00f8rsm\u00e5l om tolkning eller avgrensning av mandatet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utvalget m\u00e5 legge til rette for innspill fra og dialog med ber\u00f8rte akt\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utvalget vil f\u00e5 et eget sekretariat, administrativt tilknyttet Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Utvalget vil ogs\u00e5 disponere midler til \u00e5 kunne sette ut oppdrag, i den grad det er behov for \u00e5 supplere eksisterende kunnskapsgrunnlag.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utvalget skal levere utredning i form av en NOU ved \u00e5rsskiftet 2027\/2028.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Som ledd i videreutviklingen av arbeidsinnvandringspolitikken, oppnevnes et offentlig utvalg som skal gjennomg\u00e5 erfaringene med arbeidsinnvandring til Norge. Videre skal utvalget analysere og vurdere arbeidsinnvandringens betydning og effekter for arbeidsmarked, arbeidsliv og samfunn. Det skal ogs\u00e5 foresl\u00e5 eventuelle endringer i politikken for at arbeidsinnvandringen i st\u00f8rst mulig grad kan underst\u00f8tte behovet for arbeidskraft, bidra til\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":2877,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-8","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/arbeidsinnvandringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/arbeidsinnvandringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/arbeidsinnvandringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/arbeidsinnvandringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2877"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/arbeidsinnvandringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/arbeidsinnvandringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":44,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/arbeidsinnvandringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions\/44"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/arbeidsinnvandringsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}