{"id":392010,"date":"2025-02-26T14:27:49","date_gmt":"2025-02-26T13:27:49","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/?p=392010"},"modified":"2025-02-26T14:30:31","modified_gmt":"2025-02-26T13:30:31","slug":"utfordringer-og-god-praksis-i-tekstilindustrien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/nyheter\/utfordringer-og-god-praksis-i-tekstilindustrien\/","title":{"rendered":"Utfordringer og god praksis i tekstilindustrien"},"content":{"rendered":"<div class=\"text-wrap post-content clearfix\"><div class=\"mceTemp\"><\/div>\n<p><em>Skrevet av Beate Ekel\u00f8ve-Slydal, medlem av Kontaktpunktet<\/em><\/p>\n<p>P\u00e5 \u00e5rets OECD Forum on Due Diligence in the Garment and Footwear Sector 10. \u2013 14. februar var det stor deltakelse fra sivilsamfunn, fagbevegelse, produsenter og selskaper, og fullt hus p\u00e5 alle m\u00f8ter.<em>\u00a0<\/em>En rekke viktige temaer sto p\u00e5 dagsorden, som effekten av aktsomhetsarbeidet som blir gjort, hva vi har l\u00e6rt og veien videre, n\u00e5r og hvordan gjennomf\u00f8rer man en ansvarlig avvikling av en kontrakt og samarbeid, og viktigheten av god interessentdialog i utfordrende land.<\/p>\n<p><strong>Oppslutning om bindende standarder<\/strong><\/p>\n<p>Det var en unison tilbakemelding fra alle de ulike interessentene, enten man kom fra land som Tyskland, Sverige, India, Vietnam, Kina eller Bangladesh; bindende standarder for ansvarlig n\u00e6ringsliv er viktig, og frivillighet holder ikke. Eksempelvis er det n\u00e5 slik at de tre st\u00f8rste b\u00f8rsene i Kina krever at selskapene m\u00e5 ha p\u00e5 plass egne standarder for ansvarlig n\u00e6ringsliv. For 450 kinesiske selskaper, hvorav de st\u00f8rste er statseide, vil det i l\u00f8pet av 2025 bli obligatorisk \u00e5 ha en policy for ansvarlig n\u00e6ringsliv.<\/p>\n<p>I flere land, som Frankrike, Norge og Tyskland, er det lovp\u00e5lagt for virksomheter \u00e5 gj\u00f8re aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter, og ogs\u00e5 milj\u00f8forhold i noen land. Vi kjenner prosessen innenfor EU for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass lignende regler.<\/p>\n<p><strong>Effekten av tiltak m\u00e5 kartlegges \u2013 viktige suksesskriterier<\/strong><\/p>\n<p>If\u00f8lge World Benchmark Alliance har mange selskaper blitt bedre p\u00e5 policy og kartlegging av risiko, men ikke p\u00e5 \u00e5 spore<em> effekten<\/em> av tiltakene man iverksetter for \u00e5 forebygge risiko. For \u00e5 sikre at tiltakene man iverksetter for \u00e5 forebygge risiko har en positiv effekt ble f\u00f8lgende punkter fremhevet:<\/p>\n<ul>\n<li>Samarbeid mellom fagforeningene i leverand\u00f8rkjedelandene og i salgslandene<\/li>\n<li>Interessentdialog med alle relevante interessenter og rettighetshavere<\/li>\n<li>Sosial dialogplattform der selskap, leverand\u00f8r, fagforening og ansatte diskuterer problemer og l\u00f8sninger<\/li>\n<li>Direkte kontakt mellom selskap og leverand\u00f8r, en to-veis dialog, ikke via agent<\/li>\n<li>Langsiktig samarbeid mellom kj\u00f8per og leverand\u00f8r<\/li>\n<li>Klagemekanisme<\/li>\n<li>\u00d8kt \u00e5penhet i leverand\u00f8rkjeden<\/li>\n<\/ul>\n<p>Det \u00e5 involvere og ha dialog med lokale interessenter er s\u00e6rlig viktig i de land der frie og uavhengige fagforeninger er forbudt, eller ledere og medlemmer av fagbevegelser forf\u00f8lges og sanksjoneres.<\/p>\n<p>If\u00f8lge professor Sarosh Kurivilla, og Marsha Dickson, leder i Better Buying Institute, viser unders\u00f8kelser at leverand\u00f8rer som er gode p\u00e5 etterlevelse f\u00e5r flere bestillinger. Det er heller ikke overraskende at hvor stor innkj\u00f8per man er har betydning for muligheten til \u00e5 p\u00e5virke. En viktig faktor her er imidlertid betydningen av hvor lenge man har hatt et samarbeid. <em>Et<\/em> <em>langvarig og godt samarbeid styrker<\/em> <em>muligheten for positiv p\u00e5virkning selv om man ikke n\u00f8dvendigvis er blant de st\u00f8rste innkj\u00f8perne.<\/em><\/p>\n<p>Deres unders\u00f8kelser viser dessuten at selskaper innenfor sportskl\u00e6r gj\u00f8r det bedre enn de innenfor moteindustrien blant annet n\u00e5r det gjelder \u00e5 sende varebestillinger i god tid f\u00f8r leveringsfrist, og \u00e5 ha et langtidsforpliktende samarbeid. De viser dessuten at forholdene innenfor skinnskoindustrien er bedre enn innenfor tekstilindustrien. Og unders\u00f8kelsene viser at, ja; det er en sammenheng mellom arbeidernes l\u00f8nninger og prisen p\u00e5 produktene de lager.<\/p>\n<p>Javier Martin Cerracin, Policy Officer, European Commission, fortalte at EU har laget en database over risiko knyttet til tvangsarbeid, med informasjon om hvor det er s\u00e6rlig omfattende og hvor det er systematiske utfordringer og problemer. Databasen er ikke ment \u00e5 v\u00e6re et verkt\u00f8y for n\u00e5r man automatisk skal trekke seg ut av en avtale eller land, men \u00e5 v\u00e6re et hjelpemiddel til \u00e5 gj\u00f8re gode aktsomhetsvurderinger. Han understreket betydningen av \u00e5 kartlegge hvilke konsekvenser en eventuell avvikling (disengagement) ville kunne ha for arbeiderne og sosiale forhold. \u00a0Et viktig tema han tok opp i denne sammenhengen er at USA er verdens st\u00f8rste import\u00f8r, og at president Trump sine varslede tiltak vil p\u00e5virke en enormt stor andel leverand\u00f8rkjeder, og f\u00f8re til at sv\u00e6rt mange kontrakter og avtaler avvikles.<\/p>\n<p><strong>Digitale klagemekanismer kan ikke erstatte dialog<\/strong><\/p>\n<p>If\u00f8lge Nandita Shivakumar, Independent Advisor, Business &amp; Human Rights, kan man lett f\u00e5 et feil bilde dersom man kun ser p\u00e5 rapportene fabrikkene lager der de beskriver at de gjennomf\u00f8rer aktsomhetsvurderinger, har policy mot seksuell trakassering, systemer for monitorering p\u00e5 plass. Det viktige sp\u00f8rsm\u00e5let som m\u00e5 stilles er om og hvordan dette fungerer, med andre ord, <em>hva er effekten av tiltakene man har iverksatt<\/em>.<\/p>\n<p>Nandita har forsket p\u00e5 forholdene i tekstilindustrien blant annet i India. Hennes funn viser at fabrikkene har en sv\u00e6rt hierarkisk organisasjonsstruktur der menn fra overklassen har de ledende posisjonene, og kvinner fra lavkastesamfunn utgj\u00f8r majoriteten av arbeidsstokken. Mange av kvinnene utsettes for seksuell trakassering. De som v\u00e5ger \u00e5 rapportere det risikerer \u00e5 miste jobben og bli svartelistet slik at de heller ikke f\u00e5r ny jobb et annet sted.<\/p>\n<p>Et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 avdekke og stanse brudd p\u00e5 menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter p\u00e5 arbeidsplassen er at de ansatte har tilgang til en klagemekanisme. Det vanlige er at dette er et digitalt virkemiddel. If\u00f8lge Nandita er det i India kun 31prosent av kvinnene som bruker internett, og blant de fattigste kvinnene er det kun 9 prosent. Videre er det bare 6 prosent som snakker engelsk. Dette inneb\u00e6rer i praksis at det store flertallet av kvinnene som arbeider i tekstilindustrien i India ikke kan bruke klagemekanismene. I tillegg er det uklart hvem som har adgang til \u00e5 anvende klagemekanismene og om de er anonyme.<\/p>\n<p>Nanditas klare oppfordring er at nettbaserte verkt\u00f8y ikke kan erstatte offline verkt\u00f8y som direkte dialog med arbeiderne, og med lokale representanter og fagforeninger.<\/p>\n<p>Lindex er et av de store selskapene som deltok p\u00e5 forumet og som har et eget program for \u00e5 styrke kvinners rettigheter, s\u00e5kalte \u00abWe Women\u00bb. B\u00e6rekraftsansvarlig Anna-Karin Dahlberg fortalte om programmet de har i samarbeid med en frivillig organisasjon. I Bangladesh har de en egen kvinnekafe hvor kvinnene kan komme etter jobb for \u00e5 prate og trene. Kafeen fungerer i praksis som en form for klagemekanisme der kvinnene kan snakke \u00e5pent om sine erfaringer og problemer. Lindex har ogs\u00e5 laget en egen unders\u00f8kelse for \u00e5 se om de kvinnelige ansatte kommer tilbake p\u00e5 jobb etter f\u00f8dsel. Sv\u00e6rt mange gj\u00f8r ikke det, og de ser p\u00e5 hva selskapet kan gj\u00f8re for \u00e5 tilrettelegge for dette dersom kvinnene \u00f8nsker \u00e5 fortsette i jobben. Selskapet har n\u00e5 en uavhengig tredjepart som g\u00e5r gjennom og evaluerer Lindex\u2019 arbeid og unders\u00f8kelse.<\/p>\n<p><strong>Hva er god praksis i selskaper?<\/strong><\/p>\n<p>If\u00f8lge Talya Swissa, Human Rights Engagement Lead, World Benchmark Alliance, er f\u00f8lgende viktige kjennetegn for selskaper som arbeider godt med menneskerettigheter:<\/p>\n<ul>\n<li>Respekt for menneskerettigheter er en innarbeidet del av selskapets system og kultur<\/li>\n<li>Selskapene er lokalisert i land som har nasjonale aktsomhetslover for n\u00e6ringslivet<\/li>\n<li>Selskapene engasjerer seg i interessentdialog<\/li>\n<li>Selskapene har klagemekanismer<\/li>\n<\/ul>\n<p>En r\u00f8d tr\u00e5d og klar beskjed fra ulike akt\u00f8rer i forumet var: <em>Ikke undergrav plikten til \u00e5 ha interessentdialog!<\/em><\/p>\n<p>OECDs <a href=\"https:\/\/www.responsiblebusiness.no\/oecds-sektorveiledere\/tekstil-og-sko\/\">ressurside om tekstil- og skoindustrien<\/a>.\u00a0Se opptak fra forumet <a href=\"https:\/\/www.oecd-events.org\/garment\/eventagenda\">her<\/a>.<\/p>\n<p>Se ogs\u00e5 Kontaktpunktets <a href=\"https:\/\/www.responsiblebusiness.no\/oecds-sektorveiledere\/tekstil-og-sko\/\">samleside<\/a> med OECD-veiledningen oversatt til <a href=\"https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/263\/2024\/04\/OECD_Veileder_Aktsomhetsvurderinger-for-ansvarlige-leverandorkjeder-i-tekstil-og-skosektoren_web.pdf\">norsk<\/a>.<\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Rekordstor deltakelse p\u00e5 \u00e5rets OECD-forum om aktsomhetsvurderinger i tekstil- og skoindustrien<\/p>\n","protected":false},"author":2803,"featured_media":392021,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-392010","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"acf":[],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/392010","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2803"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=392010"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/392010\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":392027,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/392010\/revisions\/392027"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/media\/392021"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=392010"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=392010"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=392010"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}