{"id":391151,"date":"2024-03-03T14:01:20","date_gmt":"2024-03-03T13:01:20","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/?p=391151"},"modified":"2024-03-07T12:19:41","modified_gmt":"2024-03-07T11:19:41","slug":"kronikk-naeringslivets-ansvar-i-israel-palestina-konflikten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/nyheter\/kronikk-naeringslivets-ansvar-i-israel-palestina-konflikten\/","title":{"rendered":"Kronikk: N\u00e6ringslivets ansvar i Israel-Palestina-konflikten"},"content":{"rendered":"

Skrevet av Frode Elgesem, Cathrine Dehli, Beate Ekel\u00f8ve-Slydal og Gro Granden i Norges Kontaktpunkt for ansvarlig n\u00e6ringsliv. Kronikken er publisert i Panorama<\/a>.<\/em><\/p>\n

N\u00e6ringslivet trenger ikke \u00e5 vente p\u00e5 veiledning fra regjeringen om hvordan man skal forholde seg til konflikten. Forventningene ligger allerede nedfelt i OECDs retningslinjer om ansvarlig n\u00e6ringsliv.<\/p>\n

N\u00e6ringslivet har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 respektere menneskerettighetene og humanit\u00e6rretten i krig og konflikt. Det inneb\u00e6rer \u00e5 ikke for\u00e5rsake, bidra til eller v\u00e6re direkte knyttet til brudd p\u00e5 menneskerettighetene og humanit\u00e6rretten.<\/p>\n

I siste instans kan det handle om \u00e5 bryte med forretningsforbindelser som krenker rettighetene.<\/strong><\/p>\n

Israel-Palestinakonflikten vekker et sterkt engasjement. Det er naturlig. S\u00e6rlig etter Hamas sitt grufulle angrep p\u00e5 Israel 7. oktober og Israels brutale milit\u00e6re reaksjon mot Gaza, har ropet p\u00e5 handling blitt h\u00f8ylytt. Det rettes mot myndighetene, b\u00e5de i Norge og i alle andre land. Her hjemme er det krav om sanksjoner og om boikott av Israel.<\/p>\n

V\u00e5rt poeng er ikke \u00e5 ta stilling til disse politiske sp\u00f8rsm\u00e5lene \u2013 som til dels g\u00e5r lenger enn OECDs retningslinjer \u2013 men \u00e5 understreke at det allerede er en klar forventning fra myndighetene om at n\u00e6ringslivet har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 respektere menneskerettighetene i krig og konflikt.<\/strong><\/p>\n

La det v\u00e6re sagt med en gang: Forventningene er generelle og gjelder i alle sider av konflikten. Dersom det blir avdekket at man gjennom forretningsforbindelser er knyttet til Hamas\u2019 brudd p\u00e5 folkerettsstridige handlinger, som gisseltaking, er det sv\u00e6rt alvorlig og m\u00e5 h\u00e5ndteres. Samtidig er kanskje de mest praktiske problemstillingene knyttet til forretningsforbindelser med selskaper som opererer i Israel, herunder i de okkuperte palestinske omr\u00e5dene.<\/p>\n

OECDs retningslinjer om ansvarlig n\u00e6ringsliv har tilslutning fra 51 land, inkludert Norge. N\u00e6ringslivet skal unng\u00e5 \u00e5 bidra til brudd p\u00e5 menneskerettighetene, b\u00e5de gjennom egen virksomhet og forretningsforbindelser. En statlig akt\u00f8r kan ogs\u00e5 v\u00e6re en forretningsforbindelse. Det samme gjelder ogs\u00e5 brudd p\u00e5 humanit\u00e6rretten, alts\u00e5 rettigheter som skal beskytte sivile i v\u00e6pnede konflikter.<\/strong><\/p>\n

Retningslinjene fremmer ikke en generell boikott av israelske varer og tjenester, eller hindrer ethvert forretningssamarbeid med israelske virksomheter. Hva n\u00e6ringslivet m\u00e5 gj\u00f8re beror p\u00e5 den konkrete tilknytningen til menneskerettsbrudd eller risikoer for menneskerettsbrudd.<\/p>\n

Bidrar selskapet for eksempel til \u00f8kt bosetting av israelere p\u00e5 okkupert omr\u00e5de, eller til menneskerettsbrudd i Gaza? Hvis ja, m\u00e5 den norske virksomheten avslutte sitt eget bidrag, eventuelt pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til endring hos forretningsforbindelser, selskap man er investert i eller leverand\u00f8rer. Hvis det ikke er mulig, m\u00e5 man vurdere \u00e5 avslutte forretningsforholdet.<\/p>\n

Grundige aktsomhetsvurderinger er n\u00f8dvendige for \u00e5 avdekke dette. Har man virksomhet knyttet til omr\u00e5der med v\u00e6pnet konflikt eller h\u00f8y risiko for grove krenkelser, m\u00e5 det gjennomf\u00f8res skjerpede aktsomhetsvurderinger. I en sak om Telenors virksomhet i Myanmar uttalte vi at konflikten \u00abkrevde mer omfattende, proaktive og reaktive aktsomhetsvurderinger\u00bb.<\/strong><\/p>\n

Aktsomhetsvurderinger er n\u00e5 ogs\u00e5 blitt en rettslig forpliktelse for virksomheter gjennom \u00e5penhetsloven, som tr\u00e5dte i kraft i 2022.<\/p>\n

N\u00e5r en virksomhet skal kartlegge risikoen for \u00e5 bli knyttet til menneskerettsbrudd, m\u00e5 det innhentes informasjon fra flere kilder og interessenter. I Israel-Palestinakonflikten er det omfattende dokumentasjon av situasjonen i de aktuelle omr\u00e5dene. Dette gjelder b\u00e5de situasjonen i Gaza og i de \u00f8vrige okkuperte palestinske omr\u00e5dene \u2013 Vestbredden, \u00d8st-Jerusalem og Golanh\u00f8ydene.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder Gaza, fant Den internasjonale domstolen i avgj\u00f8relsen 26. januar at det foreligger en reell og n\u00e6rliggende fare for folkemord mot palestinere i Gaza. En mer alvorlig situasjon for menneskerettighetene er det vanskelig \u00e5 tenke seg.<\/strong><\/p>\n

Den internasjonale domstolen har ogs\u00e5 funnet at bosettingene p\u00e5 Vestbredden er ulovlige, og at muren og det tilknyttede kontrollregimet var folkerettsstridig. Sikkerhetsr\u00e5det ford\u00f8mte i 2016 alle tiltak som tok sikte p\u00e5 \u00e5 endre den demografiske sammensetning p\u00e5 Vestbredden og i \u00d8st-Jerusalem. Det gjaldt blant annet bygging og utvidelse av israelske bosettinger og overf\u00f8ring av bosettere, konfiskasjon av land, \u00f8deleggelse av hus og forflytning av palestinere i strid med folkeretten.<\/p>\n

FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for menneskerettigheter har publisert en liste over selskaper med aktiviteter forbundet med de ulovlige bosettingene. Der finner man blant annet selskaper som har fremmet turisme i bosettingene, og som har tilbudt telekom-tjenester i omr\u00e5det.<\/strong><\/p>\n

Dette er viktige elementer i risikovurderingene som n\u00e6ringslivet m\u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r man gj\u00f8r forretninger, eller har forretningsforbindelser, investeringer eller leverand\u00f8rer, i Israel eller de okkuperte palestinske omr\u00e5dene. For\u00e5rsaker eller medvirker de til brudd p\u00e5 menneskerettighetene? Bidrar selskapet for eksempel til \u00f8kt bosetting av israelere p\u00e5 okkupert omr\u00e5de, eller bidrar forretningsvirksomheten til menneskerettsbrudd i Gaza?<\/p>\n

Hvis ja, m\u00e5 den norske virksomheten avslutte sitt eget bidrag, eventuelt pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til endring hos forretningsforbindelser, selskap man er investert i eller leverand\u00f8rer. Hvis det ikke er mulig, m\u00e5 man vurdere \u00e5 avslutte forretningsforholdet. Dersom et slikt forretningsforhold fortsetter, er det strenge krav til oppf\u00f8lging og rapportering.<\/p>\n

For selskaper som er knyttet til risikoer for brudd p\u00e5 menneskerettighetene og\/eller humanit\u00e6rretten i konfliktomr\u00e5dene i Midt\u00f8sten, b\u00f8r dette v\u00e6re et sentralt tema i selskapenes aktsomhetsvurderinger og redegj\u00f8relser etter \u00e5penhetsloven.<\/strong><\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Selvf\u00f8lgelig har n\u00e6ringslivet et ansvar i Israel-Palestinakonflikten, mener Kontaktpunktet, og viser til OECDs retningslinjer.<\/p>\n","protected":false},"author":925,"featured_media":391181,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-391151","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"acf":[],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/391151","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/users\/925"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=391151"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/391151\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":391155,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/391151\/revisions\/391155"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/media\/391181"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=391151"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=391151"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=391151"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}