{"id":388425,"date":"2021-11-09T14:31:56","date_gmt":"2021-11-09T13:31:56","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/?p=388425"},"modified":"2021-11-09T14:31:56","modified_gmt":"2021-11-09T13:31:56","slug":"okt-innsikt-i-oecds-klagemekanisme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/nyheter\/okt-innsikt-i-oecds-klagemekanisme\/","title":{"rendered":"\u00d8kt innsikt i OECDs klagemekanisme"},"content":{"rendered":"

Klagebehandling og mekling var tema for Kontaktpunktets seminar p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo 1. november. Kontaktpunktordningen gir organisasjoner, lokalsamfunn og individer et sted \u00e5 klage n\u00e5r de mener selskaper har bidratt til skade p\u00e5 mennesker, samfunn og milj\u00f8 i strid med OECDs retningslinjer. Deltakere meldte tilbake at det var nyttig \u00e5 l\u00e6re mer om hvordan klageordningen fungerer og pr\u00f8ve seg p\u00e5 case-oppgaver. Seminaret ga en bedre forst\u00e5else av hva man kan oppn\u00e5 gjennom klagemekanismen, var responsen.<\/p>\n

\"\"
Kristel Tonstad, fagdirekt\u00f8r i Kontaktpunktet, innledet om OECDs retningslinjer og \u00c5penhetsloven. Hun understreket at OECDs retningslinjer favner bredere enn \u00c5penhetsloven.
Foto: Fredrik Naumann\/Felix Features<\/figcaption><\/figure>\n

Ulikheter mellom kontaktpunktene<\/h3>\n
\"\"
Joseph Wilde-Ramsing fra OECD Watch innledet om klageordningens muligheter og resultater og god praksis i kontaktpunktenes klagebehandling.
Photo: Fredrik Naumann\/Felix Features<\/figcaption><\/figure>\n

Det er i dag 50 kontaktpunkt globalt som skal fremme OECDs retningslinjer og behandle klager. Disse er satt opp p\u00e5 ulike m\u00e5ter og har varierende funksjonalitet og kvalitet i klagebehandling.<\/p>\n

Joseph Wilde-Ramsing fra OECD Watch understreket at kontaktpunktene skal opptre p\u00e5 en m\u00e5te som er synlig, tilgjengelig, \u00e5pen og ansvarlig. Klager skal behandles p\u00e5 en upartisk, forutsigbar og rettferdig m\u00e5te. N\u00e5r Kontaktpunktene tar en klage til behandling, skal de tilby partene dialog og mekling med sikte p\u00e5 \u00e5 komme fram til en omforent l\u00f8sning i saken.<\/p>\n

Wilde-Ramsing forklarte hvordan man kan klage til et kontaktpunkt og viste til at OECD Watch har et online verkt\u00f8y, OECD Watch case check<\/a>, hvor potensielle klagere kan sjekke om OECDs retningslinjer er relevante for de forhold de \u00f8nsker \u00e5 ta opp overfor et selskap.<\/p>\n

Beste praksis: klagesak om klimasp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n

Et beste praksis-eksempel er det nederlandske kontaktpunktets behandling av klagen fra en rekke milj\u00f8organisasjoner mot ING, en global finansinstitusjon. Klagerne krevde blant annet at ING skulle offentliggj\u00f8re spesifikke og m\u00e5lbare klimam\u00e5l, redusere indirekte klimagassutslipp og sette m\u00e5l i tr\u00e5d med Parisavtalen. Peter Ras fra Oxfam Novib og Arnaurd Stuart fra ING fortalte om prosessen som f\u00f8rte til den s\u00e5 langt unike avtalen om klimam\u00e5l under OECDs klagemekanisme<\/a>. Avtalen stadfestet klimasp\u00f8rsm\u00e5l som del av OECDs retningslinjer og at finansakt\u00f8rer har et ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp m\u00e5lene i Parisavtalen.<\/p>\n

Ras mente at en klage kan v\u00e6re sv\u00e6rt viktig b\u00e5de for organisasjoner og selskaper. Hvis begge parter deltar i prosessen i god tro og respekterer prinsipper om konfidensialitet, kan en klagesak f\u00f8re til endringer, understreket Ras. Stuart erkjente at ING f\u00f8rst oppfattet klagen som konfronterende, men valgte \u00e5 se den som en mulighet for dialog innenfor formelle rammer.<\/p>\n

\"\"
– For ING var prosessen nyttig ved at den tydeliggjorde hva som var forventet av oss, i denne saken \u00e5 f\u00f8lge Parisavtalen. Klageordningen kan bidra til \u00e5 ta diskusjonen om et tema til et neste trinn, sa Arnaud Stuart, ING, via skjerm.
Foto: Fredrik Naumann\/Felix Features<\/figcaption><\/figure>\n

Hva er en god mekling og hva kan det f\u00f8re til?<\/h3>\n
\"\"
En viktig jobb i mekling er \u00e5 bygge tillit mellom partene, sa meklerne Knut Kaasen, UiO, og Mats Ruland, Riksmekler.
Photo: Fredrik Naumann\/Felix Features<\/figcaption><\/figure>\n

Professor Knut Kaasen, Universitet i Oslo, og Mats Ruland, Riksmekler, mekler for Kontaktpunktet i en p\u00e5g\u00e5ende klagesak. De gikk n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvordan en mekling foreg\u00e5r og hvordan man kan bygge tillit mellom partene. If\u00f8lge Kaasen kan en mekler foresl\u00e5 muligheter som partene selv ikke ser. OECDs retningslinjer gir en fleksibilitet for partene til \u00e5 diskutere mulige l\u00f8sninger p\u00e5 en mindre fastl\u00e5st m\u00e5te enn i en rettssak, fastslo meklerne.<\/p>\n

Workshop: Klagesaker i praksis<\/h3>\n

P\u00e5 del to av seminaret fikk deltakerne pr\u00f8ve seg p\u00e5 to case-oppgaver, som omhandlet milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, urfolks rettigheter og faglige rettigheter. Deltakerne fikk utdelt Kontaktpunktets veiledende klageskjema<\/a> og Kontaktpunktets prosedyreregler<\/a>, som viser stegene i Kontaktpunktets klagebehandling fra den innledende vurderingen frem til en slutterkl\u00e6ring og eventuell oppf\u00f8lging. Deltakerne fikk ogs\u00e5 en samling av Ti banebrytende klagesaker<\/a> h\u00e5ndtert av OECDs kontaktpunkt.<\/p>\n

\"\"
Seminardeltakere fikk praktisk \u00f8velse i \u00e5 forberede en klagesak. Tilbakemeldinger tyder p\u00e5 at dette var nyttig for bedre \u00e5 forst\u00e5 klagemekanismen og hva en klage kan best\u00e5 av.
Photo: Fredrik Naumann\/Felix Features<\/figcaption>
Foto: Fredrik Naumann\/Felix Features<\/div><\/div>