{"id":387497,"date":"2021-05-09T21:00:09","date_gmt":"2021-05-09T19:00:09","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/?p=387497"},"modified":"2021-05-09T18:07:31","modified_gmt":"2021-05-09T16:07:31","slug":"panelsamtale-om-sosiale-vilkar-i-baerekraftig-finans-26-april","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/nyheter\/panelsamtale-om-sosiale-vilkar-i-baerekraftig-finans-26-april\/","title":{"rendered":"Panelsamtale om sosiale vilk\u00e5r i b\u00e6rekraftig finans"},"content":{"rendered":"
\"\"
Panelsamtale om b\u00e6rekraftig finans med Karoline Bakka Hjert\u00f8 (Sparebank 1 – \u00d8stlandet), Jenny Sandvig (NIM), Kiran Aziz (KLP) og Idar Kreutzer (Finans Norge)<\/figcaption><\/figure>\n

Taksonomien for b\u00e6rekraftig finans<\/a> har v\u00e6rt p\u00e5 manges lepper det siste \u00e5ret. Den definerer hvilke \u00f8konomiske aktiviteter som er b\u00e6rekraftige. Den \u00f8konomiske aktiviteten m\u00e5 ikke bare innfri et av EUs milj\u00f8- og klimam\u00e5l og ikke gj\u00f8re vesentlig skade p\u00e5 de andre. Den m\u00e5 ogs\u00e5 oppfylle sosiale vilk\u00e5r i tr\u00e5d med blant annet OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.<\/p>\n

Med dette bakteppet, inviterte Kontaktpunktet til en panelsamtale om de sosiale vilk\u00e5rene i b\u00e6rekraftig finans under \u00e5rsm\u00f8tet 26. april.<\/p>\n

B\u00e6rekraftig finans – drivkrefter og endringer<\/h2>\n

Idar Kreutzer, adm. dir. i Finans Norge, beskrev en \u00abstille revolusjon \u00bb i finansmarkedene i l\u00f8pet av de siste to \u00e5rene. Gr\u00f8nn gjeld \u00f8kte med 30 prosent i 2020 \u2013 en dobling siden 2018. De sosiale obligasjonene har \u00f8kt mest, og ble syv-doblet fra 2019 til 2020. Markedet har priset opp gr\u00f8nne aksjer og priset ned brune aksjer.<\/p>\n

\"\"
– Det har skjedd mer p\u00e5 b\u00e6rekraftomr\u00e5det i finans p\u00e5 de siste to \u00e5rene enn p\u00e5 de foreg\u00e5ende 18, mente Idar Kreutzer, i samtale med fagdirekt\u00f8r Kristel Tonstad, Kontaktpunktet.<\/figcaption><\/figure>\n

Kreutzer mente at det var tre viktige drivere for b\u00e6rekraftsarbeidet innenfor finans. EU har tatt id\u00e9lederskap n\u00e5r det gjelder b\u00e6rekraft. Han viste ogs\u00e5 til endret konsumentatferd og en endring innenfor finansn\u00e6ringen selv. Kunnskap om sammenhengen mellom klimarisiko og finansiell risiko er en viktig drivkraft. Norge var tidlig ute med \u00e5 lage et veikart for b\u00e6rekraftig finans i 2018. Kreutzer p\u00e5pekte at b\u00e6rekraft g\u00e5r inn i investeringsstrategier og mandater. Investeringssiden var tidligst ute \u2013 men bankene kommer etter med full kraft. Bankene m\u00e5 ha et forhold til klimarisiko \u2013 og de m\u00e5 sette m\u00e5l for en positiv utvikling innen klima, understreket Kreutzer.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder s\u00e5kalte ESG-hensyn, har den sosiale dimensjonen blitt viktigere og kommer med stor tyngde, if\u00f8lge Kreutzer. Han p\u00e5pekte at omstillingen til lavutslippsamfunnet ofte blir en diskusjon om teknologi og finansiering, men handler i bunn om mennesker.<\/p>\n

En rettferdig overgang og \u00abinclusive green growth\u00bb er noe annet enn festtaler. Det er fundamentale forutsetninger for \u00e5 f\u00e5 til omstillingen som m\u00e5 til for \u00e5 redusere klimarisiko.<\/span>Idar Kreutzer, Finans Norge<\/cite><\/p><\/blockquote>\n

Klimaendringer og retten til liv, helse og velv\u00e6re<\/h2>\n

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) la nylig frem en rapport om klima og menneskerettigheter<\/a>. Fagdirekt\u00f8r Jenny Sandvig p\u00e5pekte at FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r anser klimaendringene som den st\u00f8rste trusselen mot menneskerettighetene i v\u00e5r tid. Minst 250 millioner mennesker kan bli fordrevet av klimaendringene innen 2050. Staten skal sikre gjennomf\u00f8ring av menneskerettighetene. I dette ligger en plikt til \u00e5 avverge p\u00e5regnelig risiko fra for eksempel forurensning. Nederlandsk h\u00f8yesterett har ansett at klimaendringene er en trussel mot retten til liv og velv\u00e6re. Dette forplikter staten til \u00e5 kutte utslipp i stort monn for \u00e5 begrense risikoen for mennesker, fremhevet Sandvig.<\/p>\n

\"\"
– Klimaendringene har konsekvenser for menneskers liv, helse og velferd, og er i kjernen av hva menneskerettighetene skal beskytte, understreket Jenny Sandvig, fagdirekt\u00f8r i NIM.<\/figcaption><\/figure>\n

Sandvig viste til minst 1500 s\u00f8ksm\u00e5l over hele verden, og at stadig flere baseres p\u00e5 menneskerettigheter og rettes mot selskaper. I Frankrike er Total saks\u00f8kt etter aktsomhetsloven for ikke \u00e5 ha rapportert om klimarisiko og innrettet virksomheten mot 1.5 gradersm\u00e5let i Parisavtalen. I USA er flere erstatningss\u00f8ksm\u00e5l rettet mot fossile bedrifter. Canadisk h\u00f8yesterett har beskrevet at vi st\u00e5r overfor en eksistensiell trussel mot menneskeheten. – Vi m\u00e5 f\u00e5 ned utslippene, og med en gitt st\u00f8rrelse. Vi har fryktelig d\u00e5rlig tid, fremhevet Sandvig.<\/p>\n

Vi har bare sett begynnelsen, og alvoret er i ferd med \u00e5 sige inn. Den typen hensyn tvinger seg gjennom, og vi ser det n\u00e5 ogs\u00e5 i taksonomien.<\/span>Jenny Sandvig, fagdirekt\u00f8r i NIM<\/cite><\/p><\/blockquote>\n

Ansvarlige investeringer<\/h2>\n
\"\"
– Vi gj\u00f8r aktsomhets-vurderinger f\u00f8r vi g\u00e5r inn i nye selskaper, mens vi er investert og fortl\u00f8pende. Med investeringer i 10 000 selskaper i over 70 land, er det krevende, p\u00e5pekte Kiran Aziz, senioranalytiker i KLP.<\/figcaption><\/figure>\n

Kiran Aziz takket Kontaktpunktet for \u00e5 sette den sosiale dimensjonen i b\u00e6rekraftig finans p\u00e5 dagsorden. KLP forvalter pensjonspenger for kommune-Norge som har klare forventninger til hvordan midlene forvaltes. Aziz viste til ulike virkemidler de bruker i fondsforvaltningen n\u00e5r det gjelder menneskerettigheter. OECDs retningslinjer inng\u00e5r i etiske retningslinjer og et forventningsdokument som danner grunnlaget for dialogen med selskaper.<\/p>\n

– Et selskap som driver med fornybar energi kan bli ansett som en gr\u00f8nn n\u00e6ring, men hvis selskapet har virksomhet i konfliktomr\u00e5der, kan det inneb\u00e6re menneskerettighetskrenkelser. Dette henger sammen, og begge risikoene m\u00e5 m\u00e5les, understreket Aziz.<\/p>\n

Aziz beskrev tre virkemidler n\u00e5r det gjelder b\u00e6rekraft. Viktigst er dialogen med selskaper de investerer i. Aziz ga flere eksempler p\u00e5 tema de tar opp, som arbeidsforhold i produksjon av beskyttelsesutstyr for Covid-19. De har dialog med selskaper i Myanmar for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan de h\u00e5ndterer risiko for tilknytning til menneskerettighetsbrudd etter milit\u00e6rkuppet. De kan ekskludere selskaper der det er h\u00f8y risiko for medvirkning til menneskerettighetsbrudd.<\/p>\n

Sosiale forhold i utl\u00e5nssaker<\/h2>\n
\"\"
Karoline Bakka Hjert\u00f8, leder for b\u00e6rekraft i Sparebank 1 – \u00d8stlandet.<\/figcaption><\/figure>\n

Karoline Bakka Hjert\u00f8 p\u00e5pekte at bankene n\u00e5 m\u00e5 finne ut av hvor stor andel av utl\u00e5nsportef\u00f8ljen som er innenfor taksonomien. Sparebank 1 – \u00d8stlandet har lagt seg p\u00e5 en aktsomhetstankegang, der de kartlegger b\u00e5de risiko og muligheter med bedriften. Bedriftene trenger kunnskap om transformasjonen som p\u00e5g\u00e5r, og de sp\u00f8r derfor kunden om de kjenner til veikartet for egen bransje.<\/p>\n

Hjert\u00f8 p\u00e5pekte at det er viktig at man er klar over risiko for sosiale forhold i egen bransje. I landbruket kan det eksempelvis v\u00e6re h\u00f8ynet risiko for sosial dumping n\u00e5r man jobber med sesongarbeidere.<\/p>\n

Jo mer kjennskap kunden har til risiko i sin bransje, jo lavere er risikoen for oss som bank. Det betyr at de faktisk forholder seg til risiko og arbeider for \u00e5 redusere den.<\/span>Karoline Bakka Hjert\u00f8, Sparebank 1 – \u00d8stlandet<\/cite><\/p><\/blockquote>\n

Nye regler i EU og Norge<\/h2>\n

Tonstad spurte panelet hvordan de vurderte forslag til nye rapporteringskrav i EU, som vil p\u00e5legge flere selskaper \u00e5 rapportere om b\u00e6rekraft og hvordan de h\u00e5ndterer negative konsekvenser av sin virksomhet. Aziz viste til at nye krav i EU vil p\u00e5virke selskaper og markeder. Det blir like forventninger til alle, og det blir enklere \u00e5 sammenligne informasjonen.<\/p>\n

\"\"
Kristel Tonstad, fagdirekt\u00f8r i Kontaktpunktet, innledet samtalen med \u00e5 gi en oversikt over EUs taksonomi for b\u00e6rekraftig finans og ledet samtalen.<\/figcaption><\/figure>\n

– Forslaget i EU inneb\u00e6rer en femdobling av selskaper som m\u00e5 rapportere. Tar du med verdikjeden blir dette et rapporteringskrav som f\u00e5r en allmenn betydning. Det kommer til \u00e5 bli en del feilrapportering, og vi m\u00e5 hjelpe hverandre til \u00e5 bli bedre, mente Kreutzer.<\/p>\n

Paneldeltagerne var ogs\u00e5 positive til arbeidet i EU med en egen sosial taksonomi og understreket samtidig at det var viktig \u00e5 huske p\u00e5 form\u00e5let. Klassifisering og rapportering er virkemidler og ikke et m\u00e5l i seg selv. Hjert\u00f8 p\u00e5pekte at det er positivt at taksonomien bygger p\u00e5 eksisterende rammeverk i FN, ILO og OECD. – Taksonomien er blitt kritisert for at menneskerettighetene ikke har f\u00e5tt nok plass, og det kan en sosial taksonomi bidra til, mente Hjert\u00f8.<\/p>\n

\n

Disse skottene er ikke s\u00e5 tette som bokstaveringene ESG skal ha det til. Det er mer sammenfiltret. Retten til liv er allerede i dag et vern mot forurensende aktivitet som kan skade liv og helse.<\/span>Jenny Sandvig, fagdirekt\u00f8r i NIM<\/cite><\/p><\/blockquote>\n<\/blockquote>\n

P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan akt\u00f8rer i finansn\u00e6ringen vurderer en \u00e5penhetslov<\/a> med krav til aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter og anstendig arbeid i norske virksomheter var panelet unisont: Dette \u00f8nsket de velkommen. Det vil kunne gj\u00f8re det enklere \u00e5 f\u00e5 tilgang til informasjon for \u00e5 vurdere risiko og bidra til bevissthet i n\u00e6ringslivet.<\/p>\n

\"\"
– Hvis virksomheter ikke tar dette p\u00e5 alvor, kan de bli kastet ut av verdikjedene. OECDs retningslinjer f\u00e5r frem ansvaret i verdikjedene, understreket Kreutzer i Finans Norge<\/figcaption><\/figure>\n

Det motsatte av aktsom er uaktsom, og det liker vi ikke i finans.<\/span>Idar Kreutzer, Finans Norge<\/cite><\/p><\/blockquote>\n

Til slutt reflekterte paneldeltagerne rundt hvordan man kan f\u00e5 flere med i arbeidet med sosial b\u00e6rekraft, ogs\u00e5 utenfor EU og Norden. Kreutzer mente at stikkordet er verdikjedene, som g\u00e5r p\u00e5 tvers av landegrenser. Aziz p\u00e5pekte rollen til OECD kontaktpunkt ogs\u00e5 i land utenfor Europa. Sandvig understreket verdien av dialog og Kontaktpunktets tvistel\u00f8sning. Hjert\u00f8 mente det var et behov for flere bransjeseminarer om OECDs ulike bransjeveiledninger, og om relevante klagesaker.<\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Klimaendringene truer rettighetene til n\u00e5v\u00e6rende og fremtidige generasjoner. Menneskerettigheter m\u00e5 derfor h\u00f8yere p\u00e5 agendaen i b\u00e6rekraftarbeidet i finans og n\u00e6ringsliv.<\/p>\n","protected":false},"author":2803,"featured_media":387501,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-387497","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"acf":[],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/387497","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2803"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=387497"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/387497\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":387819,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/387497\/revisions\/387819"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/media\/387501"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=387497"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=387497"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=387497"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}