{"id":203405,"date":"2017-03-28T13:50:17","date_gmt":"2017-03-28T11:50:17","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv-no\/?p=203405"},"modified":"2018-01-10T16:24:40","modified_gmt":"2018-01-10T15:24:40","slug":"dakota-royrleidningen-godt-handtert-av-norske-finansinstitusjonar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/nyheter\/dakota-royrleidningen-godt-handtert-av-norske-finansinstitusjonar\/","title":{"rendered":"Dakota-r\u00f8yrleidningen godt handtert av norske finansinstitusjonar"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Foto: Wikimedia Commons<\/figcaption><\/figure>\n

Fr\u00e5 november i fjor til mars i \u00e5r\u00a0 har DnB, Sparebank 1,\u00a0 KLP og Storebrand trekt ut sine investeringar i selskap som deltar i utbygginga av Dakota Access Pipeline i USA. DnB har \u00f2g g\u00e5tt ut av sin del av prosjektl\u00e5net til utbygginga.<\/strong><\/p>\n

Sett fr\u00e5 OECD-kontaktpunktet vil vi peike p\u00e5 at selskapa i denne prosessen har g\u00e5tt fram slik OECD forventar, seier Ola Mestad, leiar av Kontaktpunktet. Dei har hatt dialog med den ber\u00f8rte urfolksgruppa,\u00a0Standing Rock\u00a0Sioux Tribe, og har\u00a0pr\u00f8vd \u00e5 p\u00e5verke prosjektet i riktig retning f\u00f8r dei avgjorde at dei ville trekke seg ut.<\/p><\/blockquote>\n

OECD har i samarbeid med interesseorganisasjonar, urfolk og fleire st\u00f8rre industriselskap utarbeidd ein rettleiar for interessentdialog med ber\u00f8rte partar i utvinningssektoren.<\/a> Den blei lansert i 2016 og gir instruktiv rettleiing om korleis ein b\u00f8r g\u00e5 fram for \u00e5 finne ut av og vurdere krenking av brot p\u00e5 menneskerettar og urfolksrettar. Sj\u00e5 artikkel om Kontaktpunktets seminar om interessentdialog med ber\u00f8rte partar her.<\/a><\/p>\n

Vidare lanserer OECD i dag, 28. mars, ein s\u00e6rskild rettleiar for institusjonelle investorar<\/a>, om korleis dei skal handtere situasjonar der dei gjennom sine investeringar er knytta til mogelege menneskerettsbrot og milj\u00f8risiko.<\/p>\n

\n
\"\"<\/a>
Foto: Fredrik Naumann<\/figcaption><\/figure>\n

Den m\u00e5ten finansinstitusjonane har handtert situasjonen etter at den blei kjent, er godt i tr\u00e5d med krava i desse to rettleiarane, seier Mestad, og legg til – Men det synest som om sivilsamfunnsorganisasjonar i utgangspunktet har spelt ei avgjerande rolle for at finansinstitusjonane sette i verk og gjennomf\u00f8rte prosessane. Det illustrerer samspelet som OECDs retningslinjer f\u00f8reset mellom selskap og sivilsamfunn. Men det beste ville sj\u00f8lvsagt vere at selskapa gjennom sine aktsomhetsvurderingar sj\u00f8lv i utgangspunktet \u00a0identifiserer slike risikoar for menneskerettsbrot.<\/p><\/blockquote>\n

Om uttrekka, sj\u00e5:<\/p>\n