{"id":1030,"date":"2014-01-24T21:47:28","date_gmt":"2014-01-24T20:47:28","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv\/?p=1030"},"modified":"2014-01-24T21:47:28","modified_gmt":"2014-01-24T20:47:28","slug":"workshop-med-investorer-i-paris","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/nyheter\/workshop-med-investorer-i-paris\/","title":{"rendered":"Workshop med investorer i Paris"},"content":{"rendered":"

–\u00a0 Forventningene til investorer er f\u00f8rst og fremst \u00e5 ha et system for \u00e5 h\u00e5ndtere risiko for at selskapene de har satt penger i\u00a0kan v\u00e6re\u00a0involvert i uansvarlig virksomhet, for eksempel som bidrar til brudd p\u00e5 menneskerettighetene, sa Hans Petter Graver da han m\u00f8tte en gruppe p\u00e5\u00a0 over 30 investorer og konsulenter i finansbransjen i Paris torsdag 16. januar.<\/p>\n

<\/p>\n

\"Hans
Hans Petter Graver (t.h) p\u00e5 Investor Roundtable i Paris 16. januar 2014. Fra v: Sudip Hazra og Stephane Voisin, Kepler Cheuvreux og Yann Queinnec, Affectio Mutandi. Foto: Mari Bangstad<\/figcaption><\/figure>\n

– Slike systemer for \u00e5 h\u00e5ndtere risiko (due diligence) er ikke noe hokus pokus, men handler om \u00e5 implementere metoder for kvalitetssikring, velkjent fra for eksempel oljebransjen, sier Graver.<\/p>\n

Prosess i OECD for finanssektoren<\/strong>
\nDet ble understreket av flere innledere p\u00e5 workshopen at det er bred enighet om at OECDs retningslinjer gjelder for alle typer finansakt\u00f8rer, men at det er behov for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan. OECDs Investeringskomit\u00e9 har blant annet etablert en arbeidsgruppe for \u00e5 bidra til klargj\u00f8ring som skal bygge p\u00e5 investorers og andre typer finansakt\u00f8rers erfaringer med \u00e5 fremme ansvarlighet i deres portef\u00f8ljer og kundegrupper. Gruppen best\u00e5r ogs\u00e5 av representanter for sivilt samfunn og fagbevegelse. Det norske kontaktpunktet deltar p\u00e5 bakgrunn av sin erfaring med den avsluttede saken mot Norges Bank Investment Management (NBIM).<\/p>\n

Saken mot NBIM
\n<\/strong>Kontaktpunktet er en ikke-rettslig instans som mottar klager om p\u00e5st\u00e5tte brudd p\u00e5 OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Hvis kontaktpunktet vurderer at klagen b\u00f8r tas til behandling, er hovedvirkemiddelet \u00e5 tilby dialog og mekling. I saken mot NBIM, som gjaldt eierskapsut\u00f8velse p\u00e5 etisk grunnlag overfor et s\u00f8rkoreansk selskap om et kontroversielt st\u00e5lprosjekt i India, fikk ikke kontaktpunktet til mekling. I slike tilfeller unders\u00f8ker kontaktpunktet relevante deler av den mottatte klagen n\u00e6rmere. Kontaktpunktet s\u00e5 i dette tilfellet ikke p\u00e5 den konkrete investeringen klagen gjaldt, men p\u00e5 NBIMs systemer for \u00e5 respektere menneskerettighetene i tr\u00e5d med forventningene i OECDs retningslinjer. I dette tilfellet konkluderte kontaktpunktet med kritikk av NBIM for ikke \u00e5 samarbeide gjennom \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 besvare kontaktpunktets sp\u00f8rsm\u00e5l i utredningsfasen. Kontaktpunktet kom ogs\u00e5 med konkrete anbefalinger til hvordan NBIM som forvalter av Statens Pens jonsfond-Utland kan s\u00f8rge for at deres systemer og prosesser for aktsomhetsvurderinger i st\u00f8rre grad bidrar til \u00e5 redusere risiko for brudd p\u00e5 relevante menneskerettigheter i portef\u00f8ljen.<\/p>\n

Samarbeid ga uttelling
\n<\/strong>Det nederlandske kontaktpunktet har h\u00e5ndtert en tilsvarende sak, som endte med at klager og den innklagede kapitalforvalteren APG ble enige om en felles erkl\u00e6ring.<\/p>\n

\u00a0\u00a0– Vi valgte samarbeid av flere grunner, blant annet fordi vi s\u00e5 at vi hadde noen felles interesser med klageren i saken, som \u00e5 f\u00e5 til en dialog med selskapet vi hadde investert i om potensielle forbedringer, sa Anna Pot p\u00e5 vegne av APG i Paris. Hun oppfordret flere til \u00e5 f\u00f8lge APG, \u00e5 lage en policy for ansvarlige investeringer, implementere policyen i praksis og v\u00e6re \u00e5pne om hva som blir gjort, samt hvordan man prioriterer arbeidet.<\/p>\n

– Vi\u00a0investerer sparepengene til v\u00e5re pensjonsfondkunder\u00a0og vi m\u00e5 vise hvordan vi gj\u00f8r det. \u00c5 engasjere seg med interessenter handler ogs\u00e5 om \u00e5 styre forventninger, vektla Pot.<\/p>\n

Hun ber\u00f8rte et viktig poeng med interessentdialog. Selskaper kan l\u00e6re av \u00e5 snakke med dem som f\u00f8lger med p\u00e5 selskapets virksomhet, og de som kritisk overv\u00e5ker\u00a0kan l\u00e6re\u00a0om hva som er realistisk \u00e5 forvente av selskapet.<\/p>\n

Hans Petter Graver kommenterte at antakelig er grunnen til at det nederlandske kontaktpunktet konkluderte med at APG opptrer i tr\u00e5d med OECDs retningslinjer ikke\u00a0dialogen med Posco, men systemene APG har for \u00e5 h\u00e5ndtere risiko.<\/p>\n

Graver og Pot\u00a0innledet etter invitasjon fra konsulentselskapet Kepler-Cheuvreux og tankesmien Affectio Mutandi. For \u00f8vrig holdt blant andre Anna Pot fra APG, Maylis Souque i det franske OECD kontaktpunktet, Tyler Gillard i OECD-sekretariatet og Lene Wendland ved kontoret til FNs H\u00f8ykommiss\u00e6r for Menneskerettighetene (OHCHR) innlegg.<\/p>\n

Bakgrunnen for workshopen var \u00e5 diskutere trender innen utvikling av rettslig og ikke-rettslig praksis for \u00e5 stille selskaper og investorer til ansvar for deres p\u00e5virkning p\u00e5 mennesker og milj\u00f8 b\u00e5de gjennom egen virksomhet, i leverand\u00f8rkjeden og gjennom andre forretningsforbindelser. N\u00e5r det gjelder ikke-rettslige forventningsdokumenter st\u00e5r OECDs retningslinjer i en s\u00e6rstilling fordi de er utviklet av myndighetene i OECD-land med st\u00f8tte fra n\u00e6ringsliv, fagbevegelse og sivilt samfunn i disse landene og fordi de har en implementeringsmekanisme; de nasjonale kontaktpunktene.<\/p>\n

Relevante lenker:<\/strong><\/p>\n

Kepler Cheuvreux<\/a>
\nAPG as asset manager<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

–\u00a0 Forventningene til investorer er f\u00f8rst og fremst \u00e5 ha et system for \u00e5 h\u00e5ndtere risiko for at selskapene de …<\/p>\n","protected":false},"author":306,"featured_media":1031,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-1030","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"acf":[],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1030","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/users\/306"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1030"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1030\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1031"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1030"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1030"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ansvarlignaringsliv2\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1030"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}