Hvordan prioritere risiko i leverandørkjeden?
Kontaktpunktet arrangerte sammen med Norwegian Fashion Hub og IRBC, et nederlandsk bærekraftsinitiativ, en sidesesjon med en praktisk orientert workshop med deltakere fra bedrifter, akademia og sivilt samfunn. Deltakerne skulle vurdere og komme med innspill på hvordan en liten nederlandsk tekstilbedrift kunne gjøre bedre aktsomhetsvurderinger, særlig knyttet til prioritering av identifisert og alvorlig risiko i leverandørkjeden. Eksempelbedriften var et reelt case. CSR-manageren var til stede og la på bordet oppriktige utfordringer knyttet til sektor, land, produktgrupper og materialhåndtering, og fikk gode og nyttige innspill tilbake. Workshopen var svært vellykket og ble for flere av deltakerne en øyeåpner med hensyn til å forstå arbeidet med prioritering av risiko i leverandørkjeden.
Tekstil- og skobransjen må ta grep
Angel Guerria påpekte i sin åpningstale at manglende ansvarlighet i globale leverandørkjeder knyttet til innkjøpspraksis betyr 22 prosent lavere lønn for arbeiderne. Han trakk også frem at produksjonen i tekstil- og skobransjen globalt genererer mellom fem og ti prosent av global forurensning og står for om lag åtte prosent av globale klimautslipp. Det er helt nødvendig at bransjen gjennomfører risikobaserte aktsomhetsvurderinger med hensyn til klima, understreket Guerria. Laila Petrie fra WWF UK trakk frem at utfordringene i bransjen er systemiske og at det må politisk press til for å få til reelle endringer og forbedringer i leverandørkjeden.
Samtidig er det positive utviklingstrekk, som at et økende antall aktører er på god vei til å harmonisere sine interne retningslinjer med OECDs tekstilveileder for aktsomhetsvurderinger. Kort oppsummert var et hovedbudskap fra forumet at et effektivt og ambisiøst internasjonalt samarbeid, med fokus på aktsomhetsvurderinger, vil bidra til å heve levestandard og muligheter for den enkelte i den globale leverandørkjeden.
Måling i seg selv har ingen verdi om det ikke fører til reell endring
Det var stor driv over paneldiskusjoner om hvordan aktører i bransjen kan vise hva de gjør og hvordan de måler effekten av aktsomhetsvurderinger med hensyn til forbedring av forholdene i leverandørkjeden. Ansvarliggjøring i alle ledd og helhetlig tenkning er avgjørende er for endring. Bransjen må tørre å fjerne seg fra silotenkning, sikre god flerpartsdialog og velge å spille med åpne kort. Globale verdikjeder i tekstilbransjen har mangefasetterte utfordringer og reell forbedring krever samarbeid og transparent handling på tvers og på flere nivåer. Små individuelle tiltak knyttet til miljø, arbeidstakerrettigheter, migrasjon eller innkjøp har i utgangspunktet liten verdi, var blant hovedpoengene i disse diskusjonene.
Åpenhet og rapportering – de mest alvorlige risikoene er usynlig i rapporteringen
Investorsiden understreket at bransjen ønsker bedre og mer robuste data. Investorer ønsker klare indikatorer og etiske investeringskriterier. Et område som ble trukket fram er levelønn da det er en tydelig indikator på om en virksomhet opptrer ansvarlig og bærekraftig med hensyn til arbeidstaker-/og menneskerettigheter.
«Vi vil gjerne møte aktører og bedrifter og menneskene «bak» rapporteringen og bruke data som utgangspunkt for god dialog», fremhevet Irina van der Sluijs fra ASN Bank. Hun var tydelig på at investorer ikke trenger flere rapporteringsverktøy. Tvert imot lider man nærmest av rapporteringsutmattelse, tilføyde hun. Flere aktører understreket at det er for mange rapporteringsrammeverk og for mye fokus på revisjoner. Det bør heller være fokus på at rapporteringen må oppfattes meningsfylt for alle parter og sikre at alvorlig risiko blir synlig.
Hvordan skal en forbruker ta et informert kjøpsvalg?
Hvordan skal bedriftene engasjere forbrukerne? Hva lar de seg motivere av? Bør bedrifter utdanne forbrukeren slik at de er i stand til å gjøre en fullt ut informert kjøpsbeslutning? Svært engasjerte diskusjoner ble ledet av UN Environment og Consumers International knyttet til hvordan bedrifter kan kommunisere enkelt og korrekt både overfor produktleddet og med forbruker slik at forbruker er tilstrekkelig informert i kjøpsøyeblikket om produktet og produksjonsprosessen. Forbrukeren er smart og det ble diskutert hvorvidt nye og innovative forretningsmodeller må utvikles for større grad av sporbarhet i leverandørkjeden. Et ansvarlig forbruk betyr at alle aktører i verdikjeden må jobbe sammen for å få hele historien.
Det var en rekke norske deltakere tilstede på årets forum; Initiativ for Etisk Handel, Etikkrådet, NORSIF, Fokus, Sustainable Trade med flere.