Dette er en artikkel hentet fra Kontaktpunktets årsrapport for 2018. Tekst: Silje Berggrav.
– Samfunnsansvar handler om å være krystallklare på hvilke krav vi ønsker å etterleve når det kommer til miljø, menneskerettigheter og antikorrupsjon. Alle i selskapet skal kjenne til dette, sier Maja de Vibe, ansvarlig for forretningsetikk og bærekraft i Statkraft.
Det statseide konsernet er størst i Europa innen fornybar energi. Selskapet produserer vannkraft, vindkraft, gasskraft, solkraft og fjernvarme, med økende aktivitet i land utenfor Europa. Ett av verktøyene Statkraft bruker for å sikre ansvarlig praksis både i egen virksomhet og blant underleverandører, er OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger.
– Kontaktpunktet har en verdifull funksjon som en utenforstående partner som kan hjelpe oss i vurderinger av konkrete situasjoner og beslutninger, sier Maja de Vibe.
Høringsrunder
Eksempelet med husdyrene som ble gitt i erstatning, er fra Albania, der 332 husholdninger ville miste landområder som følge av et vannkraftprosjekt.
– Vi bruker mye tid på dialog og høringsrunder med enkeltfamilier og lokalsamfunn som berøres av virksomheten vår. Det er en omfattende prosess å sikre at det er god forståelse for hva vi skal gjennomføre, og hvilke muligheter som finnes for å kompensere for effekten av utbyggingen, sier de Vibe.
Ett av punktene i OECDs veileder handler om å unngå og håndtere egen negativ påvirkning når det er nødvendig. Maja de Vibe nevner flere eksempler på at Statkraft har avviklet virksomhet, som regel i forbindelse med at selskapet har kjøpt opp prosjekter der det viser seg at forarbeidet ikke møter Statkrafts egne krav til menneskerettigheter og antikorrupsjon.
Hun er tydelig på at store innkjøpere bør være bevisst hvilken mulighet som ligger i å påvirke en leverandørkjede.
– Eksempelvis har vi hatt et godt samarbeid med ambassaden i Albania om forretningsetikk, der vi har holdt seminarer for det lokale leverandørmarkedet. Fordi vi er den største utbyggeren i Albania, innebærer det både et ansvar og en mulighet for positiv påvirkning, mener de Vibe.
Kunne vært tydeligere
Selv om Statkraft strekker seg langt for å etterleve egne og internasjonale standarder for ansvarlighet, peker Maja de Vibe på at det er krevende for selskaper å vite om det man har av tiltak er tilstrekkelig for å etterleve de retningslinjer som er satt.
– Noe av det mest utfordrende er å avgjøre hvor mye innsats man skal legge inn. Hvor mange ansatte burde jobbe med samfunnsansvar på ulike nivåer i selskapet? Hvor mange av leverandørene burde man reise ut og besøke? Det finnes ingen fasit, påpeker de Vibe.
Hun mener det ligger en god rettesnor i å sammenligne seg med hvordan andre ansvarlige selskaper opererer.
– Vi har stor nytte av å utveksle erfaringer med andre flernasjonale selskaper som opererer i samme kontekst som oss. Samtidig kunne større grad av transparens på hvordan selskaper faktisk jobber med dette, bidra til å drive frem en positiv utvikling, mener de Vibe.
Stikker ikke alltid dypt
Hun understreker at det er stor forskjell mellom den innsatsen de fleste ansvarlige selskaper legger ned i å etterleve sitt samfunnsansvar, og den litt udaterte praksisen med overfladiske CSR-tiltak som i første rekke har en markedsføringsfunksjon.
– Å skrive ut en sjekk til et sosialt formål krever null innsats. Det har ingen sammenheng med det arbeidet som kreves for å forebygge og begrense skadelig påvirkning fra egen virksomhet. Samfunnsansvar handler dessuten om mer enn å begrense skade. Store internasjonale selskaper har en unik mulighet til å bidra til positiv utvikling hvis man er sin rolle bevisst, mener Maja de Vibe.
————————————————
Kontaktpunktet inviterer til dialogmøte og lansering av årsrapporten mandag 8. april.
Påmelding innen 29. mars til OECDncp@mfa.no.