Skole

Alle barn har plikt til å gå på skole. Alle barn har rett til å lære.

Elevene i skolen er forskjellige, og de lærer på ulike måter. Skolehverdag og undervisning skal tilpasses det enkelte barns forutsetninger. Samtidig skal skolen være en felles møteplass for alle elever. Dette kalles fellesskolen. Alle barn har derfor rett til å gå på sin nærskole. Elever skal til vanlig ikke deles inn i grupper etter ferdigheter.

Elever med utviklingshemming kan trenge tilrettelagt undervisning for å få utbytte av å gå på skolen. Noen lærer litt saktere. Noen lærer ting på andre måter. Noen trenger ro og fred for å konsentrere seg, eller å lære andre ferdigheter enn klassekameratene.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne slår fast at elever med nedsatt funksjonsevne har rett til en god og tilrettelagt undervisning, og samtidig bli inkludert i vanlig skole.

Stortingsmeldingen «Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemming» viser at elever med utviklingshemming noen ganger blir atskilt fra de andre elevene. Meldingen viser også at kvaliteten på undervisningen kan variere.

 

Kom med innspill!

Utvalget ønsker blant annet å se på:

  • Hvordan kan vi sikre at elever med utviklingshemming får undervisning av god kvalitet?
  • Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre at kvaliteten i opplæringen for personer med utviklingshemming er tilfredsstillende?
  • Hvordan bør undervisningen tilrettelegges og organiseres
  • Hvordan skal vi sikre at organiseringen av undervisningen til utviklingshemmede blir i samsvar med FN-konvensjonen?

Utvalget inviterer alle til å komme med innspill og gode forslag til tiltak!

4 Kommentarer

  1. Trine tønnessen

    Det bør ansettes personal med helse og sosialfaglig kompetanse(vernepleiere eller barnevernspedagoger ) Arbeidet må også være evidensebasert, derfor er det viktig å ha god kjennskap til anvendt atferdsanalyse.

    Svar
  2. june søfting

    I vår kommune har vi svært gode erfaringer med lærerkandidatordningen. Det legges tilrette for lærlingeplasser i vår ASVO-bedrift og kandidatene får tilrettelagt og avgrenset praksisopplæring og fagbrev.Når lærerkandidatløpet er sluttført prioriteres den enkelte til fast stilling i ASVO.
    Vi håper ordningen kan styrkes ved at alle de videregående skolene forpliktes til å benytte en slik ordning!Det registreres forskjeller mellom de enkelte vidergående skolene i vårt distrikt.
    Vi ser også at de som ikke kommer inn under ordningen eller har mindre potensiale til å gjennomgå et lærerkandidatløp har behov for praksisopplæring, men ofte utestenges pga den enkelte skoles økonomi. Istedet tilbys denne gruppa mindre relevante tiltak på skolen. Ofte går trivselen ned og ungdommene uteblir fra skolen. Dette gir en unødvendig og uheldig start på voksenlivet og kommunen må prøve å tilrettelegge for å ta igjen manglene fra videregående skole.
    Tror mer konkrete krav til videregående skoler kan gi flere enkeltpersoner muligheter til å utvikle sitt potensiale.
    Utviklingshemmede kan ofte være i behov av et 4 årig løp i videregående skole. Denne muligheten er desverre så godt som avviklet i vårt distrikt!

    Svar
  3. Inger Wangen

    Forskrift til opplæringsloven § 3-20 sier at det er foreldrene som avgjør om elever med spesialundervisning som har vedtak om individuell opplæringsplan (IOP) bør få fritak fra vurdering med karakterer.
    For utviklingshemmede elever kan det fort innebære at de ikke trenger å følge ordinære lærerplaner.
    Stortinget og regjeringen bør derfor foreta en gjennomgang av denne bestemmelsen.

    Støtter meg til Trine Tønnesen sitt innspill men legger samtidig til at personalet også må inneha lærerutdanning og personlig egnethet.

    Innføre fritt skolevalg for barn med spesielle behov.

    Tilbudet til elever med utviklingshemming bør skje i klasser med færre elever og flere lærere.

    Svar

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *