Bolig

Det er et politisk mål at alle i Norge skal bo godt og trygt i en bolig som tilfredsstiller den enkeltes behov. Det er et mål at flest mulig skal kunne eie egen bolig.

De aller fleste voksne i Norge eier sin egen bolig. Det er vanlig å flytte ut av foreldrehjemmet før man fyller 20, og de fleste kjøper bolig i midten av 20-årene.

Stortingsmeldingen ›Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemming» viser at personer med utviklingshemming bor annerledes enn folk flest, og skaffer seg bolig på en annen måte. De fleste utviklingshemmede leier en bolig av kommunen. Mange bor i bofellesskap med andre. De færreste har anledning til å velge hvor de vil bo, med hvem og hvordan.

Siden Ansvarsreformen på begynnelsen av 1990-tallet har det vært et politisk mål at utviklingshemmede skal bo i mest mulig vanlige boliger i ordinære bomiljøer. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne presiserer at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform.
 

Kom med innspill!

 

Utvalget ønsker blant annet å se på:

  • Hvilke tiltak kan bidra til at personer med utviklingshemming får større mulighet til å velge hvordan og med hvem de vil bo?
  • Hvilke tiltak kan bidra til at personer med utviklingshemming får mulighet til å velge hvor de vil bo?
  • Hva er den største hindringen for at utviklingshemmede kan kjøpe bolig?
  • Hva er fordeler og ulemper med bofellesskap?
  • Hvordan kan vi sikre en god og trygg bolig for personer med utviklingshemming?

Utvalget inviterer alle til å komme med innspill og gode forslag til tiltak!

4 Kommentarer

  1. Elfinn Færevåg

    Kommunene får mva-kompensasjon når de bygger omsorgsboliger, det gjør ikke de utviklinghemmede når de bygger en bolig selv og der de får omsorgstjenester (tjenestene kan de få fra kommunen eller i form av BPA (brukerstyrt personlig assistanse)).
    Dette favoriserer kommunenes boligbygging fremfor enkeltpersonene og fremmer kommunenes ønske om å lage omsorgsghettoer.

    Svar
  2. Steinar Wangen

    Kommuner kjøper boliger av Husbanken som selger de videre til betydelig redusert pris til utviklingshemmede.
    Både Husbanken og kommunen gir tilskudd til utviklingshemmede slik at utviklingshemmede kun betaler et beløp som tilsvarer krav til egenkapital.

    Svar
  3. Steinar Wangen

    Et vesentlig problem når utviklingshemmede skal kjøpe bolig er at korrespondanse med fylkesmannen skjer gjennom ordinær brevpost.
    Med bakgrunn i de frister som boligmarkedet opererer med i dag innebærer det at det i praksis blir umulig for utviklingshemmede å kjøpe og eie egen bolig.
    Det må det derfor åpnes for at fylkesmannen bruker de samme elektroniske midler som for alle andre.

    Svar
  4. Freddy Gulestø

    Min datter ble multifunksjonshemmet etter en feilbehandling etter fødsel i 1997. Hun fikk utbetalt erstatning som inneholder en bolig post. I h.h.t vergemålsloven forvalter Fylkesmannen hennes formue og i en annledning Juni 2015 ble det sendt et brev der en ønsket Fylkesmannens sitt syn på å bruke hennes bolig erstatning til å kjøpe henne en tilpasset leilighet slik at hun kunne ha bedre kontakt med mor og sin søster. Vi fikk svar på brevet mer en et år etter det var sendt, det ble redegjort for at saksbehandler hadde oversett spørsmålet som var stilt. Siden min datter har god økonomi og eg ikke har behov for barndomshjemmet der hun har budd bestemte eg meg for at hun kunne leie dette til markedsleie siden hun trivdes og det var tilrettelagt. Vergemåls avdelingen brukte mer en 1 år på og underskrive leiekontrakten som var Standard fra Forbruker ombudet, depositumet som setteverge skulle ordne det formelle p.g.a som huseier , verge var eg innhabil ble aldri ordnet. Planen var at det skulle etableres en BPA ordning siden huset var egnet og begge pårørende ønsket dette, men her har det vert sterke føringer at det skulle etableres et kommunalt opplegg i omsorgsbolig. Søknad om BPA ble sendt Februar 2015 og er fortsatt under behandling. Siden min datter fylte 18 år har ikke kommunen ytt en time hjelp der hun leier selv om hun må ha hjelp til alt. Dette er virkligheten, og slik har den vert i 19 år nå.

    Svar

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *