Annet

Her kan du komme med innspill på andre temaer du er opptatt av, for eksempel:

  • Fritid
  • Ferie
  • Samliv
  • Økonomi
  • Tvang og makt
  • Rettssikkerhet
  • Samfunnsengasjement og deltakelse

    Kom med innspill!

20 Kommentarer

  1. Tone P. Hammersvik

    i min kommune får ikke brukere reise på ferie, da kommunen ikke betaler lønn til ansatte som må være med.

    Brukere betaler tur for ansatte som må være med, dette gjør selve ferietur vanskelig, da de ikke er velbestående. Men selv om det er gjort, blir det drøyt også å forlange at de skal betale lønn, forsikring m.m. De bor i egne leiligheter, med personal, men får altså ikke reise på ferie….

    Svar
    • Tormod Mjaaseth

      Ferie er et tema jeg opplever er lite vektlagt så langt. Tidligere rapporter konkluderer med at behovet for en støtteordning er udiskutabel dersom en legger til grunn at mennesker med utviklingshemning, store hjelpebehov og dårlig økonomi skal sikres samme muligheter for ferie som andre i samfunnet. Det er personer som sjelden eller aldri gis en mulighet og som på ingen måte kan være i samsvar med FN-konvensjonen Norge har ratifisert.
      Det er ikke lenger et fremmed tanke for enkelte målgrupper selv å kunne motta retten til å disponere over personlige assistenter i hverdagen. Formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er jo nettopp å sikre likeverdig deltakelse i samfunnet også for personer med nedsatt funksjonsevne. ”Det bør i utgangspunktet også gjelde for muligheten til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter”, slik Likestillingsombudet har gitt uttrykk for i brevs form.
      Lovhjemmelen i dag er ikke klar nok og saken har i mange år svevd i et vakuum mellom statlig og kommunalt ansvar. Av respekt overfor en avgrenset målgruppe, må det kunne være mulig å søke en løsning uten å måtte argumentere ”hva med alle de andre med nedsatt funksjonsevne!”.

      Spørsmålet om hvordan en ordning kan utformes, bør være gjenstand for en grundig vurdering. Et hovedspørsmål er om en ordning med økonomisk støtte skal være behovsprøvd, eller om en kan lage en universell ordning med rett til støtte i bestemte kategorier.

      Tidligere rapporter på temaet, fra ECON og Stiftelsen SOR, har begge konkludert med at det må bli en klart definert statlig oppgave å finansiere en fast ordning med en økonomisk løsning, samt å etablere det nødvendige regelverket.
      Kommunens ansvar må bli å legge det praktisk til rette for at feriereise kan finne sted, med den nødvendige ledsagerhjelp og hvor ansvaret utvetydig og konkret blir presisert.

      En statlig utredning for å avklare spørsmålene på en praktisk måte til beste for formålet, vil kunne skape verdighet til en marginal gruppe gjennom ”Fra ord til handling”.

      Svar
    • Tor Ivar Torgauten

      For de fleste av oss er ferie en selvfølge, men for mennesker med utviklingshemning som mottar tjenester fra kommunen er dette ingen selvfølge. Igjen viser det seg at det som er normalsituasjon for befolkningen generelt, ikke er like normalt for dem som mottar omsorgstjenester. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette kommer i konflikt med diskrimineringslovgivningen om like rettigheter.

      I praksis er det store forskjeller fra kommune til kommune om det gis mulighet for ferie. Regelverket praktiseres også forskjellig inne samme kommune. Det er behov for å rydde opp i forskjellsbehandlingen og samtidig få et regelverk og ordninger som gjør det mulig forn mennesker å få del i de samfunnsgoder som er en selvfølge for resten av befolkningen.

      Svar
  2. Steinar Wangen

    Bærum kommune har fått et nytt regelverk som sier at miljøpersonalet ikke lenger skal delta på ferieturer.
    Det er kun tilrettelagt fritid som kommunen bidrar til.
    Rådgivningsgruppen for utviklingshemmede i Bærum (RGB) ba en tjenesteleder om å komme på et møte den den 5. mai for å fortelle o ordningen.
    Den samme dag som møte skulle være det vil si den 5. mai fikk de beskjed om at ingen kunne komme.
    De jobber nå med å finne ut hva dette handler om.

    Referansegruppen ber rettighetsutvalget om å fremme forslag som sikrer utviklingshemmede samme mulighet som alle andre til å komme på ferie

    Steinar Wangen
    FFO

    Svar
  3. Steinar Wangen

    En ser fra tid til annen saker i media hvor tillitspersoner underslår utviklingshemmede.
    Nå senest har det i adressa.no vært en artikkel der en kvinne skal ha underslått utviklingshemmede for 100 000 kroner.

    http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10978527.ece

    Problemet slik jeg ser det er at tjenesteytere er alene med brukere som er helt hjelpeavhengige.
    Foreslår derfor at referansegruppen ber utvalget om å foreslå tiltak som forbyr tjenesteytere og være alene med totalt hjelpetrengende i særlig sårbare situasjoner der det kan medføre fare for overgrep av typen økonomi, vold eller sedelighet.

    Steinar Wangen
    FFO

    Svar
  4. Steinar Wangen

    På møtet i referansegruppen 15.01.2015 tok jeg til orde for en ny definisjon av begrepet utviklingshemming og her foreslo jeg at det blir satt en øvre grense med IQ på 80.
    Jeg vil her gi en begrunnelse for forslaget.

    Legger man ICD-10 kode F70-F79 kan man se diagnosekriteriene her
    http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/KV_8.htm

    Juridisk definisjon av utviklingshemming

    http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/2022/2040/2045

    Mangelfullt utviklede sjelsevner

    https://sml.snl.no/mangelfullt_utviklede_(og_varig_svekkede)_sjelsevner

    Det problematiske er at det foreligger ulike begreper og ulike grenser og spesielt problematisk er betegnelsene dere ser i jusinfo.no hvor utviklingshemmede som er strafferettslig tilregnelig får diagnosen debilitet mens de utilregnelige er enten imbesil eller idiot (Se link til jusinfo.no lengre opp)
    Slike betegnelser oppleves som direkte stigmatiserende men samtidig kan det være et vesentlig poeng at grensen med IQ på 80 som i mangelfullt utviklede sjelsevner står ved lag samtidig som man beholder begrepene til ICD-10

    Dette innebærer følgende forslag:

    Dyp utviklingshemmet IQ 0-20
    Alvorlig utviklingshemmet IQ 21-40
    Moderat utviklingshemmet IQ 41-60
    Lett utviklingshemmet IQ 61-80

    Strafferettslig tilregnelig IQ 61

    Dette er fornuftig både utfra hvordan man omtaler mennesker, hvilke rettigheter man samt at dette gir en bedre rettssikkerhet da grensen for strafferettslig tilregnelighet økes fra 55 til 61.

    Steinar Wangen
    FFO

    Svar
  5. Faridah Shakoor

    Tolketjenester for minoritetsspråklige

    Det er ødeleggende med tolketjenester som ikke holder mål. Mange foreldre med barn som har nedsatt funksjonsevner opplevd at sykehuset engasjerer feil tolk til feil pårørender.
    Mange tenker: gjør du en slik feil, blir jeg redd du kan gjøre mye større tabber også. Mange har mistet tilliten til fagpersoner nettopp på grunn av slike hendelser.

    Svar
  6. Faridah Shakoor

    språklig og kulturell isolasjon(minoritetsspråklige)

    Svært mange av disse foreldre lever i isolasjon, fornektelse og skam.
    – Mange tenker at dette bare har skjedd dem og deres barn. De tror faktisk at etniske nordmenn ikke kan få barn med funksjonsnedsettelser; så isolert lever de. Veldig mange sliter med depresjoner som ikke blir fanget opp og ikke blir behandlet. Det har begynt med sorgreaksjoner som de aldri har fått snakke om, aldri fått hjelp til å bearbeide.
    Mange av problemene handler om språk. Helsevesenet og hjelpeapparatet bruker ord og begreper som foreldre ikke har forutsetninger for å forstå. Ikke får de hjelp til å forstå heller. Kampen for rettigheter, ordninger, hjelpemidler og støtte som mange etnisk norske familier i en tilsvarende situasjon opplever som utmattende, blir helt uoverkommelig når man i utgangspunktet lever i språklig og kulturell isolasjon. Språket må forenkles i skjema og slik at det er ment til samfunnsbruk.

    Svar
  7. Jarle Eknes

    For de fleste er det en selvfølge å kunne reise på ferie. Men for personer med utviklingshemning som er avhengig av bistand er det ingen selvfølge. Rettighetsfestingen på dette området er svak. Ferie for utviklingshemmede er ikke lovpålagt oppgave, dermed gir ikke kommunene den støtten som er nødvendig for å kunne avvikle ferie. De prioriterer lovpålagte oppgaver. Dette innebærer i praksis et brudd på normalitetsprinsippet. De får i praksis ikke samme rettigheter som de fleste andre i samfunnet har.

    Folk med utviklingshemning er svært forskjellige, og mange har ikke så store hjelpebehov. Men jo større hjelpebehov de har, jo dyrere blir det for den enkelte å dra på ferie. Praksisen varierer i kommunene, men det vanligste er at personene med utviklingshemning selv må betale for reise, opphold og diett for tjenesteyterne de må ha med seg. Noen krever også at de utviklingshemmede selv betaler overtidslønn for de ansatte, og noen tillater ikke at ansatte får bli med på ferie. Anvendsen (2013) forteller om vedtak i forbindelse med borgerstyrt personlig assistanse (BPA), hvor kommunen skriver «Følge på reiser med overnatting faller imidlertid utenfor det tilbud som tilbys av Haugesund kommune».
    Ferie skal ikke bare være en tid hvor man ikke jobber. Ferie skal være avbrekk og nye opplevelser, tilpasset den enkeltes behov og preferanser. Ikke en lang periode med «fri» til å stirre i veggen i leiligheten man tilbringer tid i resten av året, presiserer Anvendsen. For de fleste av oss handler ferie om å reise, gjøre noe annet og dele gode opplevelser i godt samvær. Det kan skje gjennom nye opplevelser, eller ved å oppsøke de samme ferieopplevelsene år etter år.

    Frihet og lyst
    Mange med utviklingshemming har hverdagen full av faste rutiner, og ferien skal innebære en frihet til å velge andre aktiviteter og gjøre det en selv ønsker innenfor noen rimelige rammer. I dag er imidlertid disse rammene ofte urimelige, ettersom de ikke bare må betale for seg selv men også ledsagere. Noen kommuner legger til rette for ferie gjennom å tilby tilskudd og fleksible turnuser for de ansatte. Men typisk reduseres slike muligheter når kommuneøkonomien viser seg å være dårlig. I Bergen har man nylig redusert ressursene som kan benyttes til ferieformål for utviklingshemmede. Andre kommuner stikker regelrett kjepper i hjulene for ferieopplevelser. Så lenge ferie ikke er rettighetsfestet, er det opp til hver enkelt kommunene om og hvordan utgiftene skal dekkes for de ansatte som må følge med på turen (Bufdir, 2013). Når vi drar på ferie, betaler vi typisk ferien for en person. En som har bistandsbehov som tilsier at tre personer i lovpålagt turnus må bli med på turen, må ofte betale ferie for til sammen fire personer. Samtidig som de har en personlig økonomi som sjelden kan bære dette.

    Reiser sjeldnere
    En konsekvens av dette er at personer med utviklingshemning reiser sjeldnere på ferie enn andre. Rundt 80 % av befolkningen reiser minst en uke i året på en lengre tur. Andelen utviklingshemmede som reiser på ferietur med varighet en uke eller mer, er kun 60 % (Meld. St. 45, 2013). Sammenligner man mellom enda lengre lengde på reisene, øker forskjellene ytterligere. Og ikke minst øker forskjellene når man vurderer dem med utviklingshemning som har størst behov for bistandsytere under ferieoppholdene.

    Svar
  8. Finn Georg Birkeland

    Jeg mener å ha observert at ferie har vært lite vektlagt til nå og ber derfor om at det i det videre arbeidet også fokuseres på det.
    Ferie for mennesker med utviklingshemming og stort hjelpebehov er ofte en svært kostbar sak, ja ofte så kostbart at det ikke blir gjennomført.
    Disse menneskene har like stort, om ikke enda større , behov for ferie som oss andre.
    En prøveordning med tilskudd til ledsagerstøtte for noen år siden var ifølge evalueringen svært vellykket. Behovet viste seg å være tilstede og de som fikk dra nytte av ordningen var svært godt fornøyd. Det undrer meg derfor at ikke ordningen ble videreført
    Det bør være en klar statlig oppgave å støtte økonomisk de som trenger ledsager(e) også på feriereise.
    Det må derfor også være en statlig oppgave å utrede og lage lovverket for en slik ordning.
    Håper også dette vil bli tatt med i drøftelsene fremover og at det kan komme forslag om en slik økonomisk støtteordning.
    Til sammenligning kan vises til den ordningen hørselshemmede har for støtte til tolk også på feriereise.

    Svar
  9. Cato Brunvand Ellingsen

    Det er flere som nevner ferie her. Dette er et viktig område som fortjener oppmerksomhet fra utvalget. Senest i dag så jeg en regning på 23000 kroner som en person måtte betale for ekstra lønnsutgifter til kommunen for ferieturen sin. Dette i tillegg til utgifter til reise og opphold for seg selv og tjenesteytere. Slik kan vi rett og slett ikke ha det.

    Jeg har skrevet om dette flere ganger. Se blant annet lenke under (selv om det er skrevet i en «bloggstil». Det er viktig å skille mellom ekstra utgifter personen har pga sin funksjonsnedsettelse og utgiftene til egen tur (på linje med andre).

    http://vernepleieren.com/2014/10/28/gjor-muligheter-til-virkelighet-hoie/

    Svar
  10. Steinar Wangen

    NRK har både hatt et innslag på Dagsrevyen og en artikkelserie på sine nettsider om forholdene for utviklingshemmede i Norske fengsler.
    Her kommer det blant annet frem at det mangler kunnskap om kunnskap om utviklingshemmede i Norske fengsler samt at hver tredje innsatt med utviklingshemming forblir uoppdaget.
    I tillegg kommer det frem helt andre tall på antall innsatte med utviklingshemming enn det vi ble presentert for i referansegruppa.

    Et konkret tiltak man kan iverksette for å styrke rettssikkerheten er at påtalemyndigheten pålegges ved alle pågripelser å foreta en judisiell observasjon av siktede for da vil man få brakt på det rene om personen er utviklingshemmet eller ikke og om man er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

    Svar
  11. Steinar Wangen

    Alle har etter straffeloven §196 plikt til å melde fra til politiet dersom man blir gjort kjent med at et overgrep har funnet.
    Dersom man unngår dette risikerer man enten bot eller fengsel i inntil 1 år.

    https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-5#KAPITTEL_2-5

    I følge Ståle Luther ved Statens Barnehus i Tromsø er dette et verktøy som nesten ikke tas i bruk.

    https://www.nrk.no/troms/_-viktig-verktoy-for-a-avverge-overgrep-mot-barn-blir-ikke-brukt-1.13033518

    Foreslår derfor at justisdepartementet sender ut et rundskriv til alle landets politidistrikt, alle landets kommuner og alle landets vekstbedrifter der de gjøres oppmerksom på risiko ved å ikke melde fra når overgrep finner sted.

    Svar
  12. Steinar Wangen

    I slutten av mai måned hadde NRK en artikkelserie om utviklingshemmede i fengsel.
    I en artikkel kom det frem at det sitter så mange som 1000 utviklingshemmede i Norske fengsler.

    https://www.nrk.no/norge/_-1000-fanger-i-norske-fengsler-er-utviklingshemmet-1.12944054

    I mange av disse tilfellene oppdager man ikke at personen er utviklingshemmet før det er for sent.
    Årsaken til dette skyldes at partene i domstolsapparatet i alt for liten grad ber om at det blir foretatt en
    rettspsykiatrisk undersøkelse.
    En slik undersøkelse vil kunne avdekke om personen er utviklingshemmet og omfanget

    Det må derfor vurderes om det må etableres en rutine for å begjære rettspsykiatrisk undersøkelse umiddelbart etter alle pågripelser.

    I vurderingen om en person er debil eller høygradlig utviklingshemmet legger man til grunn en IQ grense på 55.
    Det vil si at personer med IQ fra 56 og oppover blir erklært strafferettslig tilregnelig.
    Personer som har en IQ på under på 55 eller mindre er høygradig psykisk utviklingshemmet straffes ikke, da disse ofte ikke vil kunne forstå konsekvensene av egne handlinger på grunn av mangelfulle kognitive evner.

    http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/2022/2040/2045

    I tillegg vil rettspsykiatrisk sakkyndige konkludere med at personer som har en IQ i område 50-80 bli betegnet som personer som har mangelfullt utviklede sjelsevner og dermed bli betegnet som
    psykisk utviklingshemmet.

    https://sml.snl.no/mangelfullt_utviklede_%2528og_varig_svekkede%2529_sjelsevner

    Personer med IQ i område 56-80 har en mental alder som ligger i område 9 til ca. 13 år mens kriminell lavalder etter straffeloven ligger på 15 år.
    Det bør derfor settes av midler til forskning som har til hensikt å finne ut om personer med IQ i område 56-80 forstår konsekvensene av sine handlinger eller ei dernest bør regjering og storting bruke en slik rapport til å vurdere hvordan man videre skal jobbe.

    Svar
  13. Trude Stenhammer

    Bolig: Personer med nedsatt funksjonsevne må selv få bestemme hvor de skal bo, ikke bare tilfeldig bli plassert. Fylkesmannen bør med jevne mellomrom snakke med beboere om de fortsatt trives der de bor. Hvis de ikke trives eller ikke føler seg trygg, må det være kommunens ansvar å finne et alternativ.

    Tvang og makt: Mennesker med nedsatt funksjonsevne blir tidvis utsatt for unødig bruk av tvang og makt. Mange tjenesteytere er ikke informert om risikoen ved bruk av spesifikke fysiske teknikker, så som bruk av mageleie, men blir fortalt at de må bruke dem. Det finnes ingen godkjenningsordninger for dem som driver kurser for ansatte i bruk av fysiske teknikker. Noen av teknikkene som læres bort er både smertefulle og risikable. I mange vedtak om makt og tvang glimrer avbruddskriterier med sitt fravær. Å bli holdt nede i opptil 16 timer, avhengig av den enkelte tjenesteyters vurdering, er inhumant og potensielt fatalt. Fylkesmannsembetene har svært ulik praksis mht. hvilke tiltak som godkjennes, og bruken av fysiske teknikker har store geografiske forskjeller.
    Dette er et problem, både helsemessig og rettsikkerhetsmessig, spesielt for personer med utviklingshemning, autisme og/eller psykiske vansker. På dette feltet trengs det forskning, opplæring og tydeligere føringer i praktiseringen av lovverket.

    Svar
  14. Steinar Wangen

    Det har vært en artikkelserie i Budstikka der en pleier med knyttet neve skal ha slått psykisk utviklingshemmet kvinne gjentatte ganger. Familien gir uttrykk for de er rystet over at Bærum kommune lar den fortsette i yrket.

    http://www.budstikka.no/vold/psykisk-utviklingshemmet/barum/kathrine-
    ble-sparket/s/5-55-338437

    Til tross for at dette er en personalsak som etterforskes av politiet og er til behandling hos Fylkesmannen.

    http://www.budstikka.no/omsorgsboliger/vold/psykisk-utviklingshemmet/vil-ikke-svare-pa-om-pleieren-slo/s/5-55-340687

    Velger kommunen å reagere med å innvilge pleieren lønnet permisjon på ubestemt tid.
    kommunens vurdering er at det ikke foreligger grunnlag for suspensjon, derfor er det innvilget permisjon.
    – Suspensjon krever at det må foreligge konkret mistanke om at handlingen kan være avskjedsgrunn.
    Det fant ikke Kommuneadvokaten i Bærum grunnlag for i denne konkrete saken.

    http://www.budstikka.no/omsorgsboliger/pleie-og-omsorg/barum-kommune/kommunen-gir-pleieren-i-kathrine-saken-permisjon/s/5-55-340984

    Dette viser at lovverket er veldig utydelig på dette området.
    Det foreslås at det foretas en vurdering av om arbeidsmiljølovens bestemmelser om krav til arbeidsmiljøet utvides til å omfatte bestemmelser om hvordan det reageres mot personer som begår forhold som danner grunnlag for politietterforskning.
    En slik bestemmelse bør gjelde for personer som jobber som tjenesteyter etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og etter tiltaksforskriftene bestemmelser om Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

    Svar
  15. Steinar Wangen

    I dag har vi en ordning med Statens Barnehus som tilbyr dommeravhør til barn, ungdom opp til 16 år og personer med
    psykisk utviklingshemming uansett alder som har blitt utsatt for seksuelle overgrep.
    Det foreslås at tilbudet utvides til å omfatte et bredere spekter av lovbrudd og at gjerningsmenn i samme grupper omfattes av ordningen.
    Det må imidlertid legges til rette for at offer og gjerningsmann unngår å støte på hverandre.

    Når dette foreslås er det av følgende årsaker:

    Det foreligger historikk på at utviklingshemmet person har blitt utsatt for justismord med påfølgende utbetaling av erstatning-

    https://www.nrk.no/telemark/far-ti-millioner-i-erstatning-1.7600382

    Da ansatte på Statens Barnehus har spesialkompetanse på å avhøre mennesker med utviklingshemming vil en slik innføring ha en samfunnsøkonomisk gevinst.
    Dette fordi antall justismord trolig vil gå ned noe og det gir grunn til å tro at den samme utviklingen vil skje i saker om erstatningsspørsmål.

    Svar
  16. Steinar Wangen

    I dag har man et regelverk som sier at når en person er sjekket ut av en sak skal DNA destrueres.
    Som en følge av at det ble slutt på foreldelse av drap begått etter 1. juli 1989 foreslås det at oppbevaring av DNA i drapssaker oppbevares så lenge politiet og rettsmedisinsk institutt finner det nødvendig for å kunne løse en sak.
    Dette vil i særlig grad kunne øke rettsikkerheten for utviklingshemmede og redusere faren for justismord.

    https://www.nrk.no/telemark/far-ti-millioner-i-erstatning-1.7600382

    For ytterligere styrking av rettsikkerhet bør det vurderes om det bør foretas DNA registrering av alle nyfødte for dette vil sikre politiet et nytt verktøy for mer effektiv og treffsikker etterforskning og utgifter til erstatning etter justismord vil kunne reduseres kraftig.

    Svar
  17. Steinar Wangen

    I følge Nasjonalt kompetansesenter om utviklingshemming (NAKU) er det ingen egen offentlig statistikk om levekår for utviklingshemmede.

    http://naku.no/aktivitet/offentlig-statistikk-og-forskning-om-levek%C3%A5r

    Dette til tross for at forskningen viser at personer med utviklingshemming oftere utvikler psykiske lidelser en andre,
    og det er grunn til å tro at utviklingshemmede også utvikler depresjoner i like stor grad eller også hyppigere.

    http://naku.no/kunnskapsbanken/utviklingshemming-og-depresjon

    Når man legger dette kunnskapsgrunnlaget til grunn og legger til at personer med utviklingshemming er særlig utsatt for seksuelle overgrep, overrepresentert i fengsel samt at utviklingshemmede kommer negativt ut på en bør det sjekkes om det finnes en egen statistikk over utviklingshemmede som begår selvmord.
    Dersom dette ikke foreligger bør det opprettes et slikt register for det vil kunne si noe om forekomsten sammenlignet med øvrige befolkning.
    Her vil det være naturlig å se på årsak for da kan man iverksette nødvendige tiltak.
    Når man kjenner årsaken vil det også kunne si noe om utviklingshemmedes levekår og da bør man vurdere om det bør etableres egen levekårsundersøkelse for utviklingshemmede.

    Svar

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *