Se innlegg etter kategori

«Timingen kunne ikke vært dårligere»

Den spesialutviklede bremseskjermen for F-35, skal sørge for at de norske kampflyene lander trygt under krevende værforhold. FOTO: Lockheed Martin

I dag skulle Eskil Amdal starte testingen av bremseskjermen på kampflyet F-35, men må utsette det på grunn av en sykkelskade. Det får ikke innvirkning på programmet som helhet, men det er klart at det er kjedelig likevel, forteller han.

For to uker siden hadde Eskil Amdal en ulykke på sykkeltur i Arizona. Testpiloten i Forsvarsmateriell trener på terrengsykkel regelmessig og har aldri brukket et ben i sitt liv.

− Det er superkjedelig. Jeg er flau og lei meg for at det skjedde. For programmet har det ingen reell «impact». Jeg går glipp av tre fire turer maks, men jeg skulle gjerne ha kommet i gang tidligere, forteller Amdal.

«Vi har et kampflyvåpen som må være klar til enhver tid – uansett værforhold.»

(mer…)

Slik forbereder vi oss til å lande de første norske F-35 på Ørland

De nye norske kampflyene lander på norsk jord høsten 2017. Jeg har blitt intervjuet av nettsiden Airheadsfly.com om hvordan vi forbereder oss til å bringe flyene hjem.

Det blir en stor begivenhet når vi flyr maskinene over Atlanterhavet og lander i Norge for første gang. Luftforsvaret planlegger mottaksseremonien, men detaljene vil komme etter hvert.

I intervjuet med Airheadsfly forteller jeg om hvordan treningen av flygere er lagt opp på Luke Air Force Base. Jeg forteller også om hvordan vi har tenkt å gå fram når vi endelig får flyene hjem og skal begynne trening og testing på Ørland.

Her er et lite utdrag fra intervjuet:

AHF: So you guys will bring the F-35 to Norway later this year. How are you preparing for the ferry flight and subsequent operations in Norway?

Hanche: “We are on track, in terms of both educating technicians and pilots and preparing for the first aircraft arrival. The Norwegian Air Force prepares to bring its first three F-35s to Norwegian soil in November 2017. As usual, we will buy tanker support for the transit leg across the Atlantic.”

AHF: In what way will the Norwegian public be introduced to the F-35?

Hanche: “There will be a reception ceremony at Ørland Main Air Station in south-central Norway, near Trondheim, in November. The planning is however still in the initial phase so we will release more details later.”

AHF: In what way does training in Luke prepare pilots for the Norwegian theater? What adaptations are needed?

Hanche: “The basic course at Luke will prepare our Norwegian students for the role as a wingman – a pilot who is qualified to fly the entire width of the tactical spectrum in the F-35. However, we will have to add on some aspects when we get our young pilots back home to Norway. One perspective is that the perpetual summer conditions found here in Arizona do not lay the foundation for solid instrument flying procedures. Therefore, we will put significant emphasis on brushing up this basic skill, combined with flying in adverse weather conditions. We do not foresee a checkout requirement for the drag chute, but it still has to be done. Lastly, we will focus on training our young pilots on more specific procedures, like executing NATO Quick Reaction Alert (QRA) missions.”

Hele intervjuet kan leses her. Hvordan mener du vi bør motta de norske kampflyene? Del med oss på Twitter!

Derfor er jeg kritisk til Lockheed Martin i uttalelsene til Aviation Week

Norske flygere og teknikere under trening for å forberede mottak av første fly på Ørland i november. Foto: Lockheed Martin

Norske flygere og teknikere under trening for å forberede mottak av første fly på Ørland i november. Foto: Lockheed Martin

I november kommer første norske F-35 til Norge, og på Luke Air Force Base jobber norske flygere og teknikere på spreng for å bli klare. De er nå i rute for å sikre at når flyene lander i Norge så kan vi fly og operere flyene selv, akkurat som planlagt. Produksjonen av flyene er også i rute, og som de norske flygerne på Luke har sagt så er vi godt fornøyd med hvordan de fungerer, og hvordan partnerskapet jobber sammen med industrien med å korrigere de uunngåelige feilene og manglene et slikt avansert fly vil ha.

Likevel er det ett område hvor vi ikke er helt i mål, og det er i forberedelsene for å understøtte den fremtidige driften av flyene i Norge. Selv om Forsvaret skal ha ansvar for å drifte egne fly, så skal industrien i tråd med avtalene vi har inngått gjennom partnerskapet levere både støttesystemene, det nødvendige utstyret og reservedelene vi trenger til å gjøre dette. Ikke bare før flyene kommer, men også etterforsyne skvadronene når flyene tas i bruk og i tiden etterpå. Her ser vi i dag en risiko, ikke minst fordi industrien skal støtte ved etableringen av nesten 30 nye baser over hele verden frem mot 2020, noe som vil sette store krav til dem som selskaper. Her forventer vi at de legger frem gode og detaljerte planer for hvordan løsningene skal se ut, hvordan de ligger an for å etablere løsningen og eventuelle områder der de ser risiko knyttet til etableringen. Der det er risiko forventer vi også en plan for hvordan de jobber for å redusere denne risikoen. Det vi har sett så langt har ikke vært godt nok fra Lockheed Martins side. Da holder vi de ansvarlig, og da sier vi i fra slik vi skal gjøre. Vi skal være krevende kunder!

Så hva gjør vi med denne risikoen? Sammen med programkontoret i USA jobber vi tett med Lockheed Martin og de andre involverte aktørene for å forsikre oss om at det er realistiske planer på plass, og at de håndterer risiko på en god måte. Vi må altså skape en trygghet for at alt vil fungere som forventet i november og at vi får det vi betaler for. Da løsningen som etableres i Norge skal være en integrert del av en global løsning der alle nasjoner har sine egne lover og regler å forholde seg til er ikke dette en enkel sak for industrien. Derfor mener vi det nå må settes inn ekstra innsats fra Lockheed Martin sin side som hovedleverandør, da det første utstyret til Norge allerede er på vei. Dette er ikke en arbeidsmetodikk som er unik for dette programmet, og det er heller ikke en krise at det lyser noen røde lamper på forskjellige stadier i et prosjekt. Heller ikke denne gangen.

Allerede neste uke skal jeg i nok et møte i USA om forberedelsene for etableringen på Ørland, og vi har en klar forventning om at Lockheed Martin har tatt grep og at vi vil kunne spore resultater av dette arbeidet der. Det handler om å redusere risiko.

Vi har sagt veldig tydelig at vi skal være åpne om både det som går bra, og det som går mindre bra i anskaffelsen av F-35. Vi skal selvsagt være rimelige overfor Lockheed Martin, og vi gir de muligheter til å rydde opp før vi går ut og kommenterer offentlig. Her har de så langt ikke klart å gjøre det på en god nok måte, og når Aviation Week da spør om vi ser utfordringer rundt forberedelsene så svarer vi naturligvis ærlig på det. Vi tviler ikke på at F-35 vil bli en utrolig verdifull kapasitet for hele Forsvaret i årene fremover, men Forsvaret har et stramt tidsskjema for å bli klare til å ferdigstille den første operative skvadronen i 2019. Da må Lockheed Martin vise sine kunder at de kan bli like gode på å understøtte som på å levere fly. Jeg har god tro på at vi kommer i mål, men det stiller krav til både oss og til industrien – og til at vi er tydelige og sier fra når noe ikke er godt nok.

Ny amerikansk forsvarsminister ønsker gjennomgang av F-35-programmet   

Det er hangarskipsversjonen av F-35 som nå skal sammenlignes med en oppgradert versjon av et eldre fly som allerede er i tjeneste hos den amerikanske marinen. Foto: Lockheed Martin.

Det er hangarskipsversjonen F-35C som kun kjøpes av USA som nå skal sammenlignes med en oppgradert versjon av et eldre fly som allerede er i tjeneste hos den amerikanske marinen. Foto: Lockheed Martin.

En arbeidsuke etter at han kom inn i jobben har den amerikanske forsvarsministeren bedt om en gjennomgang av F-35-programmet for å se på muligheter til å gjennomføre ytterligere kostnadsreduksjoner. Samtidig understrekes det at dette ikke skal gå på bekostning av de tekniske kravene, og dermed hva flyet teknisk sett kan gjøre. I tillegg ønsker han en sammenligning av hangarskipsversjonen av F-35, den såkalte C-modellen, og en oppgradert versjon av et fly den amerikanske marinen opererer i dag, det såkalte Super Hornet. Norge er som kjent i ferd med å anskaffe A-modellen, som er samme modell som kjøpes av det amerikanske luftforsvaret og de fleste av de andre partnerlandene.

Fra et norsk perspektiv ser vi det ikke som unaturlig at en ny amerikansk regjering ønsker en gjennomgang av et så stort og omfattende program som F-35. Naturligvis ønsker vi også velkommen alle initiativer som bidrar til å få kostnadene ytterligere ned, samtidig som vi får den operative evnen vi har satt krav til. Det er viktig å huske at produksjonskostnadene for hvert enkelt fly allerede er betydelig redusert, og på mange områder er de faktisk redusert mer enn vi hadde tatt høyde for i 2012, og er forventet å reduseres ytterligere i årene som kommer. Kostnadsutviklingen har derfor lenge gått i riktig retning, og vi ser frem til resultatene fra studien som nå vil iverksettes.

Les mer om kostnadsutviklingen i dette innlegget som jeg skrev i fjor sommer.