Se innlegg etter kategori

Om behovet for sikring av Ørland flystasjon

I en nylig artikkel i Aftenposten gis det en rekke feilaktige inntrykk knyttet til behovet for å beskytte F-35 på Ørland. La meg nyansere dette bildet.

Formasjonsflyvning over Ørland flystasjon med F-16 og F-35. FOTO: Adelén Wilhelmsen/Forsvaret

Amerikanske krav har hele tiden vært en del av anskaffelsen av F-35 og ligget til grunn for prosjekteringen av basene på Ørland og Evenes. Kravene medfører naturlig nok endringer i sikkerhetsorganisasjonen og arbeidsprosesser i Forsvaret. De amerikanske kravene handler om beskyttelse av informasjon relatert til våpensystemet F-35, og er således ikke styrende for vårt arbeid med fysisk beskyttelse av basene som et resultat av et endret trusselnivå.

Ligger gundige vurderinger til grunn

F-35 flyr over Rondane. Bildet er tatt av Morten Hanche.

Fakta er dessuten at det ligger grundige vurderinger til grunn da det ble bestemt hvordan Ørland skulle bygges ut som ny kampflybase for Norges nye kampfly. Disse prosessene og vurderingene er godt redegjort for i den forrige langtidsplanen for Forsvaret (Prop. 73 S (2011–2012)) der det ble lagt til grunn at kampflybasen skulle gi «optimale betingelser for daglig styrkeproduksjon samtidig som løsningen sikrer handlefrihet og fleksibilitet for fremtiden». I Prop. 73 S (2011-2012) ble det lagt til grunn at kampflybaseløsningen skulle sikre at «kampflyene kan bidra til oppgaveløsning i hele konfliktspekteret over hele Norge og i Norges interesseområder». Allerede den gang var det planlagt for hangarløsninger på Ørland. Påstanden fra Aftenposten om at Ørland ble planlagt som en «fredsbase», som angivelig ikke trengte beskyttelse, er derfor ikke riktig. Daværende løsning la til grunn en lengre varslingstid, med mulighet for å iverksette ytterligere tiltak for å møte fremtidens utfordringer.

Vi legger nå en kortere varslingstid til grunn, og det betyr at kampflybasen må bygges slik at den kan fungere som en fullverdig base både i fred, i krise og i krig.

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016-2017), Prop. 151 S (2015-2016), ble det lagt til grunn at de flybasene som skulle brukes til krise og væpnet konflikt må få økt sikring og vern mot angrep, sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Prop. 73 S (2011-2012). Dette skyldes en vurdering av et oppdatert trusselbilde. Vi har selvfølgelig orientert Stortinget om både kostnadsbildet og endringer i forutsetningene en rekke ganger, blant annet i investeringsproposisjonene våre. Vi legger nå en kortere varslingstid til grunn, og det betyr at kampflybasen må ha en økt grad av fysisk sikring slik at den med dagens trusselbilde kan fungere som en fullverdig base både i fred, i krise og i krig. Et av de sentrale prosjektene i den forbindelse er bygging av hangarer for F-35. Prosjektet omfatter bygging av 12 forsterkede hangarer, hver med plass til to F-35 kampfly. Prosjektet ble godkjent av Stortinget våren 2017. Første del av hangarløsningen planlegges å stå ferdig i 2019, ikke i 2020, slik Aftenposten skriver.

F-35 blir godt ivaretatt på Ørland

Fakta i dag er også at oppbevaring og sikkerhet av F-35 blir godt ivaretatt på Ørland. Forsvarsbygg bygger ut basen i takt med behovene for de nye kampflyene. De nærmeste to årene skal Luftforsvaret trene med et begrenset antall F-35 på Ørland. Frem til 2019 vil Luftforsvaret benytte vedlikeholdshangaren for å oppbevare flyene, der det er plass til de flyene Luftforsvaret mottar i perioden. I tillegg etableres det midlertidige løsninger for å beskytte flyene mot vær og vind under flyklargjøring i forbindelse med daglig flytrening. Høsten 2019 skal F-35 ha en initiell operativ kapasitet, og det er første gang F-35 skal overta operative oppdrag fra dagens F-16. Da vil også første del av den endelige hangarløsningen være klar til bruk.

Den første flyturen med norsk F-35 på Ørland flystasjon under mottaksseremonien. FOTO: Daniel Kalinikov/Forsvaret

Avslutningsvis vil jeg også knytte noen kommentarer til kostnadsbildet ved Ørland flystasjon. Det nevnes tidvis at kostandene der har «sprukket», og er langt høyrere enn tiltenkt. Også her taler fakta for seg selv. Etableringen av den nye kampflybasen og den fremskutte operasjonsbasen på Evenes ble i forbindelse med basevalget i 2012 kostnadsberegnet til 5,1 mrd. kroner (om lag 5,9 mrd. 2017-kroner). Likeledes ble det identifisert et behov for reinvesteringer av eksisterende bygningsmasse som skal videreføres på Ørland frem til 2052 på i overkant av 3,9 mrd. kroner (om lag 4,5 mrd. 2017-kroner). På grunn av endrede forutsetninger etter reguleringsplanvedtaket i 2015 og også det økte behovet for beskyttelse og sikring, som beskrevet over, økte den økonomiske rammen med 1,6 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av den nye langtidsplanen for Forsvaret. Totalkostnaden for etablering av den nye kampflybasen på Ørlandet og den fremskutte operasjonsbasen for F-35 på Evenes er dermed beregnet til om lag 12 mrd. 2017-kroner. Dette er også tall – og en utvikling – vi har orientert Stortinget om flere ganger.

Utbyggingen av Ørland står sentralt i videreutviklingen av Luftforsvaret og jeg er fornøyd med fremgangen vi ser, og prosjektene som skal sikre Forsvarets operative evne fra basen når Luftforsvaret er fullt operative med F-35 i 2025.

 

Comments are closed.