Se innlegg etter kategori

F-35 blir brukt på norsk vinterføre

Kampflyet flyr i norsk vær og lander på glatt rullebane. F-35 er ikke avhengig av bremseskjerm under alle vinterforhold

Dette bildet ble tatt da jeg fløy F-35 på fredag. Da fikk jeg gleden av å få prøvd meg i skikkelige norske forhold. FOTO: Helge Hopen/Luftforsvaret

Jeg leste nylig at F-35 ikke takler glatte rullebaner. Kan det virkelig stemme, at Forsvaret har kjøpt et kampfly som vi ikke kan bruke på vinterføre? Det ville jo vært dumt. Heldigvis er det nok ikke helt sant.

Utviklingen av bremseskjermen til F-35A begynte tilbake i 2010. Testing på flymaskinen begynte i sommer, og dersom alt går etter planen vil testingen være ferdig i løpet av våren 2018. Testingen, som kollega Eskil Amdal er en del av, er ment å kvalifisere F-35A for vinterforhold. For vår del kan det også kan bety bruk av bremseskjerm.

Allerede på nyåret er planen at vi skal begynne å fly med bremseskjermsystemet montert også her hjemme. Fordi den tekniske testingen enda ikke er ferdig, vil vi til å begynne med ha en mindre «konvolutt» å operere innenfor. Vi mener likevel det er verdt å komme i gang tidlig, slik at vi allerede til vinteren kan begynne å samle erfaring med kombinasjonen F-35A på vinterføre med bremseskjerm.

I tråd med planen

ABC Nyheter skrev nylig en artikkel som kan gi inntrykk av at F-35A må stå på bakken om rullebanen er glatt. Det stemmer nok ikke helt.


«På mandag fikk jeg for første gang erfare at F-35 taklet isingsforhold godt.»


Det er viktig å være klar over at F-35 kommer til å kunne operere på vinterføre også uten bremseskjerm. Den er ikke et være eller ikke-være. «Det kommer an på» er et svar jeg ofte må ty til. I denne sammenhengen kommer det an på mange faktorer, blant annet hvor mye last flyet bærer, hvor glatt rullebanen er, hvor lang rullebanen er, om flygeren holder korrekt hastighet på landing, om flygeren bruker korrekt teknikk, om flyet har en teknisk feil, hvordan rullebanens overflate er, hvor høyt over havet rullebanen ligger, hva temperaturen er, hvor tyngdepunktet til flyet ligger basert på gjeldende kombinasjon av last og drivstoff? For å nevne noen.

Større marginer og ekstra fleksibilitet

Bremseskjermen gir oss større marginer: Den gjør det mulig å håndtere større variasjoner fra det optimale. Vi vil spesielt takle kombinasjonen høy vekt og glatt rullebane bedre. I tillegg gir den oss ekstra fleksibilitet ved å åpne for bruk av rullebaner der bremsevaier ikke er installert.

Jeg hadde gleden av å prøve meg i skikkelige norske forhold både sist fredag og på mandag. På mandag fikk jeg for første gang erfare at F-35 taklet isingsforhold godt. Det var også positivt å oppdage hvor lett det var å stoppe maskinen på rullebanen som var dekket av «slush».  Enkelte vil kanskje gå med på å kalle dette «vinterføre». Det var i alle fall mer vinterlig enn i Arizona.

Innen flyging har jeg erfart at verden sjelden er sort-hvit. Kontekst, forutsetninger, kunnskap og evne påvirker. Alt henger sammen med alt. Jeg tror denne lærdommen har allmenn gyldighet. For meg betyr det blant annet at jeg er forsiktig med å «kjøpe» skråsikre uttalelser i media, uansett emne.

Tester F-35 på isete rullebane

Jonathan «Spades» Gilbert i det amerikanske Luftforsvaret tester F-35 på isete rullebane på Eielson Air Force Base i Alaska. Testingen er en del av sertifiseringsprosessen for den spesialutviklede bremseskjermen som monteres på alle de norske flyene. Foto: Lockheed Martin

Den spesialutviklede bremseskjermen til F-35-kampflyene testes fullt ut i Alaska.

Jonathan «Spades» Gilber, testpilot i det amerikanske luftforsvaret demonstrerer hvordan F-35 opptrer på isete rullebane på Eielson Air Force Base i Alaska. Testingen er en del av sertifiseringsprosessen for den spesialutviklede bremseskjermen som monteres på alle de norskeflyene. Testpilot Eskil Amdal deltar også på testingen.

Det er ingen som har testet bremseskjermen på F-35 før, og det å være med på slik utviklingstesting var ikke noe Amdal en gang turte drømme om da han gikk på testflygerskolen. Les intervju med Eskil Amdal her

Testingen av bremseskjermen vil pågå frem til våren 2018. Bremseskjermen skal sørge for at de norske kampflyene lander trygt under krevende værforhold. Foto: Lockheed Martin

Testingen av bremseskjermen består av to faser. Den første delen av testingen fant sted på Edwards Air Force Base i California på tørr og våt rullebane, mens den andre finner sted på Eielson Air Force Base i Alaska. I denne siste testfasen vil bremseskjermen bli testet under landing på rullebane dekket av is. Testingen av bremseskjermen vil pågå frem til våren 2018.

Norge samarbeider med Nederland om utviklingen av bremseskjerm til F-35, og deler på utviklings- og integrasjonskostnadene. Dersom andre land ønsker å anskaffe bremseskjerm på sine fly, vil dette også være mulig for dem.

Har kontroll på egne data

Den første flyturen med norsk F-35 på Ørland flystasjon under mottaksseremonien den 10. november 2017. FOTO: Daniel Kalinikov/Forsvaret

Det flernasjonale kampflykontoret jobber med å utvikle én felles løsning som gjør nasjonene i stand til å filtrere F-35-data som man ikke ønsker å dele med andre.

I dagens samfunn øker mengden tilgjengelige elektroniske data hvor deler av disse dataene lagres og benyttes i ulike sammenhenger. Tilsvarende kan ny teknologi gjøre det mulig å samle og bruke større mengder data enn tidligere. Innføringen av et 5. generasjons høyteknologisk kampfly er intet unntak. Utviklingen er en del av et stadig mer digitalt samfunn, der det er viktig å ha tilgang til riktig informasjon og kunne nyttiggjøre seg denne informasjonen, samt ha kontroll på hvilken informasjonen vi deler, og hvem vi deler den med.

Som en del av våpensystemet F-35 er det særlig to uavhengige datasystemer som er viktige. Det ene systemet kalles ALIS, og det andre er et reprogrammeringslaboratorie.

ALIS står for Autonomic Logistics Information System, og er det verdensomspennende informasjonssystemet som skal ivareta vedlikeholdsdata, etterforsyningsdata med mer, for den samlede internasjonale F-35-flåten. Ved å få tilgang til vedlikeholdsdata fra hele den globale flåten av fly, kan industrien justere og optimalisere understøttelsessystemet slik at vi som brukere får levert den ytelsen vi har behov for på en mest mulig kostnadseffektiv måte til riktig tid. I tillegg benyttes ALIS av de ulike nasjonene til å planlegge og gjennomføre trening, og å loggføre treningsdata. Norge og alle andre F-35-brukere er tilknyttet ALIS, noe som er både nødvendig og verdifullt for oss. Samtidig er vi opptatt av å ha kontroll på informasjonen vi deler i dette systemet. Noe informasjon vil vi dele med produsentene for at understøttelsessystemet skal fungere optimalt, mens annen informasjon ikke er relevant for de samme produsentene. Den informasjonen som kun er relevant for våre nasjonale behov ønsker vi å holde for oss selv. Alle nasjonene i partnerskapet har derfor satt krav til et filter (gateway) hvor nasjonene kan filtrere ut utvalgte data i datastrømmen som deles i systemet tilbake til produsenten Lockheed Martin. Det flernasjonale kampflykontoret jobber med å utvikle én felles løsning for å kunne gjøre dette iht. kravet fra oss brukere. Dette er noe som er planlagt lenge. Kampflyprogrammet frykter ikke at vi vil komme i en situasjon hvor vi deler for mye informasjon om F-35, slik enkelte norske medier har antydet.

Det andre systemet er det såkalte reprogrammeringslaboratoriet. Dette er en fasilitet etablert i USA som skal sørge for å programmere Mission Data Files som lastes i flyene før bruk. Dette kan beskrives som et bibliotek over mulige trusler i de områdene hvor F-35 skal operere. I denne programmeringen benyttes også rent nasjonale data som blant annet skal optimalisere flyets sensorer for operasjoner i våre nærområder. Tilsvarende deler nasjonene data der de skal operere sammen i felles operasjoner andre steder i verden. Norge har inngått et samarbeid med Italia om å fellesfinansiere anskaffelsen og driften av et laboratorium der vi selv kan legge inn nasjonale sensitive data, slik vi i dag gjør på F-16. Dette omtales som Norway Italy Reprogramming Laboratory (NIRL), der vi deler på tiden vi benytter fasiliteten til nasjonale oppgaver. Vi gjør dette for ikke å være avhengig av andre for å kunne operere våre fly til forsvar av Norge, og for å ha kontroll på våre egne sensitive data til enhver tid. NIRL er en av totalt fire reprogrammeringslaber som er organisert i en egen Enterprise hvor alle er lokalisert i USA. Disse laboratoriene sørger samlet for programmering av Mission Data Files til alle F-35 brukernasjoner.

Påvist korrosjon på innfestningspunkter på F-35

− Vi har vært svært fornøyd med flyene våre så langt, både med tanke på ytelsen og de tekniske løsningene, sier generalmajor Morten Klever. FOTO: Lockheed Martin

Det er påvist korrosjon på innfestningspunkter på F-35. Avviket er en rutinesvikt i produksjonen som ikke påvirker luftdyktigheten til F-35. Våre første tre fly vil etter planen lande på Ørland fredag.

Det ble nylig påvist uventet korrosjon under rutinemessig vedlikehold på et amerikansk F-35 ved Hill Air Force Base i Utah. Grundige undersøkelser foretatt av det flernasjonale programkontoret og industrien viser at innfestningspunktene på et antall paneler ikke er påført tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse under produksjonsprosessen. Dette er en rutinesvikt i produksjonen hos Lockheed Martin, som produserer kampflyene. Svikten omfatter alle F-35 som så langt er produsert.

− Avviket påvirker ikke luftdyktigheten til F-35 og vi vil etter planen nå motta våre første kampfly på Ørland den 3. november, sier generalmajor Morten Klever som leder det norske Kampflyprogrammet i Forsvarsdepartementet.

Det flernasjonale programkontoret jobber tett sammen med U.S. Services, partnerlandene og Lockheed Martin med å foreta en omfattende tekniske undersøkelser og legge frem en plan for å rette opp feilen på alle flyene. I mellomtiden vil korrosjonsbeskyttelse bli påført innfestningspunkter på F-35 under rutinemessig vedlikehold. I tillegg har Lockheed Martin iverksatt tiltak for å rette opp feilen i produksjonslinjen for å sikre at fremtidige F-35 har nødvendig korrosjonsbeskyttelse.

− Vi har vært svært fornøyd med flyene våre så langt, både med tanke på ytelsen og de tekniske løsningene. Dette er en svikt i produksjonen som ikke skal forekomme, og jeg har overbragt budskapet til ledelsen i Lockheed Martin at dette ikke er den kvaliteten vi forventer. Det positive her er at vedlikeholdsrutinene har fungert, og at problemet ble oppdaget. Jeg forventer nå at Lockheed Martin identifiserer nødvendige tiltak, og utbedrer feilen så fort som mulig, sier Klever.

Klever understreker at programkontoret og Lockheed Martin jobber med løsninger som skal minimere konsekvensene for brukerne av F-35. Utover dette er det for tidlig å si noe om konsekvensene for Luftforsvarets trening frem mot den planlagte etableringen av initiell operativ kapasitet i 2019.

− Vi har fått forsikringer fra Lockheed Martin om at alle kostnader knyttet til reparasjoner av de norske flyene ikke skal belastes det norske Kampflyprogrammet, sier Klever.

F-35 snart klare til å fly til Norge

De første norske flyene som skal lande på Ørland i november er snart klare til å fly hjem. FOTO: Lockheed Martin

Nå har jeg, sammen med et team fra Forsvaret og Forsvarsmateriell, vært i Forth Worth i USA for å se på flyene som kommer til Norge i november. Jeg kan melde at alle de tre flyene snart er klare for å fly hjem. Flyene har rullet ut av fabrikken, og er nå inne i siste fase der de flys av testpiloter og testes grundig, slik at vi er sikre på at alt virker som det skal før de flys til Norge. Så langt er alt i rute og vi gleder oss til å se flyene lande på Ørland.

Vi besøkte også produksjonslinjen i Fort Worth der man kan følge hele prosessen rundt å sette sammen flyene. Det er et imponerende stykke arbeide, og snart er det kapasitet i denne fabrikken til å rulle ut ett fly annenhver dag fra den 1,8 kilometer lange fabrikkhallen. Her fikk vi også se at alle de 6 norske flyene som skal leveres til Ørland neste år er på forskjellige steder i produksjonen. Det viser at vi er i rute med kampflyanskaffelsen.

Nå er det bare å vente spent på å få de første flyene våre hjem så Forsvaret kan starte treningen her hjemme. Som en liten forsmak på hva som venter oss legger vi ut bilde fra besøket her.

Integrering av bremseskjerm på de norske kampflyene er viktig for oss. Bremseskjermen er nødvendig for å kunne operere kampflyene i krevende værforhold. FOTO: Lockheed Martin

Fra og med leveringen av de første flyene på Ørland, vil alle norske F-35 ha mulighet for å benytte bremseskjermsystemet. FOTO: Lockheed Martin

Den norske anskaffelsen av F-35 er i rute, og utviklingen av F-35 går i henhold til planen. FOTO: Lockheed Martin

De nye kampflyene er en av de viktigste investeringene for å styrke kampkraften til Forsvaret. FOTO: Lockheed Martin

F-35 er helt avgjørende for den videre moderniseringen av Forsvaret og gjør hele Forsvaret bedre. Vi ser frem til at flyene lander på Ørland. FOTO: Lockheed Martin