Parallelle sesjoner

Formålet med de parallelle sesjonene er å gi deltakerne anledning til å løfte fram sine synspunkter og diskutere saker de er opptatt av med sentrale politikere. Sesjonene skal ledes av statsråder fra fire departement.

Nedenfor vil du finne korte omtale av de ulike temaene som vil bli drøftet i de ulike sesjonene.

  1. Hvordan unngå at velferdsordninger blir et hinder for deltakelse i arbeidslivet?

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie skal lede denne sesjonen.

Høy yrkesdeltakelse er viktig, blant annet for velferdsordningenes bærekraft. Arbeidsplassen er også en uvurderlig arena for integrering. Det er derfor viktig at velferdsordningene ikke er slik innrettet at de i seg selv gir disinsentiver til arbeid.

Norge skal ha velferdsordninger som legger gode rammer for den enkeltes liv. Velferdsordningene skal være utformet slik at de motiverer til å delta i arbeidslivet fremfor å motta ytelser. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet, motvirker fattigdom og er viktig for integrering og likestilling. Høy arbeidsdeltakelse er også nødvendig for velferdsstatens bærekraft.

Mange innvandrere ønsker å arbeide, men kan møte på hindringer som manglende kompetanse, språkutfordringer og diskriminering. Det å stå utenfor arbeidslivet betyr for mange et passivt trygdeløp. Det kan også ha betydning for oppvekstsvilkårene for fremtidige generasjoner og vil kunne bidra til at mottak av sosialhjelp og fattigdom går i arv. Økt botid i Norge bidrar til at flyktninger og innvandrere er i jobb og ikke har sin hovedinntekt fra velferdsordninger. Arbeidsdeltakelsen er likevel lav sammenlignet med befolkningen ellers – selv etter mange år i Norge.

Det er viktig at velferdsordningene ikke svekker insentivene til arbeidsdeltakelse. Dette er blant annet bakgrunnen for at det er innført aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere og et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte.

Hvilke velferdsordninger kan i særlig grad oppleves som et hinder for deltakelse i arbeidslivet? Er det enkelte grupper innvandrere som i sterkere grad enn andre opplever at velferdsordninger svekker arbeidsinsentivene? Finnes det alternative måter å innrette ordningene på, som heller styrker arbeidsinsentivene?

  1. Hvordan motvirke kulturelle og religiøse barrierer mot arbeidsdeltakelse: Hva kan innvandrerorganisasjonene bidra med?

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen, Justis- og beredskapsdepartementet skal lede denne sesjonen.

Selv om de fleste innvandrere i Norge er i jobb, er andelen sysselsatte markert lavere for innvandrere enn for resten av befolkningen. I tillegg er det store forskjeller mellom ulike grupper. Innvandrere med bakgrunn fra flere land i Asia og Afrika har betydelig lavere sysselsettingsandel enn andre innvandrergrupper. Det er særlig mange kvinner med bakgrunn fra disse landene som står utenfor arbeidsmarkedet.

Det er flere og sammensatte årsaker til at altfor mange innvandrere ikke deltar i arbeidslivet. Manglende utdanning og språkkompetanse eller diskriminering kan være noen forklaringer. I tillegg er det sannsynlig at tradisjoner og holdninger fra opprinnelseslandet gjør at mange, særlig kvinner, hindres eller selv velger å ikke delta i arbeidslivet.

Innvandrerorganisasjonene har en unik kontaktflate mot de ulike innvandrermiljøene, og har derfor god innsikt i utfordringer og behov. Hvordan kan disse organisasjonene bruke sin posisjon til å fremme deltakelse i arbeidslivet?

  1. Hvordan sikre utdanning og kvalifisering for voksne innvandrere slik at de får en varig tilknytning til arbeidslivet?

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet skal lede denne sesjonen.

Deltakelse i arbeidslivet bidrar til både økonomisk selvstendighet, språklæring og integrering.

Mange innvandrere har behov for noe tilleggsutdanning for å få godkjent og benyttet den medbrakte kompetansen sin på en god måte. Andre har behov for litt ekstra opplæring om norske forhold eller tilrettelagte tilbud for å få den kompetansen som trengs i arbeidslivet.

Hva skal til for at flere benytter seg av de tilbudene som allerede finnes? Er det behov for andre tilbud for at flere skal få den kompetansehevingen de trenger for å bli attraktive i det norske arbeidsmarkedet? Dette er tema vi ønsker å diskutere i denne parallellsesjonen. 

  1. Fra utsatt til attraktivt område – hvordan løse levekårsproblemer, unngå segregering og fremme variasjon?

Statssekretær Kristin Holm Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal lede denne sesjonen.

I Norge trives de aller fleste og føler seg trygge i nærmiljøet sitt. Flere byer har likevel utfordringer med store levekårsutfordringer i enkelte boligområder, hvor ulike sosiale og fysiske problemer forsterker hverandre negativt.

Områder med levekårsutfordringer kjennetegnes også ofte av en relativt høy andel innbyggere med minoritetsbakgrunn, noe som stiller krav til språkopplæring og inkludering.

Kommunal- og moderniseringsministeren ønsker innspill til hvordan staten, kommunen, lokalmiljøet og innvandrerorganisasjoner sammen kan bidra til å skape gode, trygge og inkluderende og aktive nærmiljø for alle.