Hvordan er det å få spesialpedagogisk støtte?

9 svar til “Hvordan er det å få spesialpedagogisk støtte?”

1. Altfor mye ufaglærte som tar de timene. Mye bedre med tidlig innsats enn å vente til "det brenner". Dumt å ta de ut av klassen hele tiden,føler bare enda mindre mestring og er stimatiserende. For dårlig kompetanse blant lærerne pga har for lite om dette på PPU studiet. De vet ikke engang hva Asperger syndrom er. Vår gutt har hatt mye motgang og skolevegring pga for dårlig tilrettelegging
2. Jeg hadde spesialundervisning i grunnskolen og på videregående pga generelle lærevansker. I dag studerer jeg spesialpedagogikk og er på tredje året i bachelor. Kvaliteten har vært svært varierende og har avgjort mye av vekst og læring, ikke så mye bra gjennomføring etc. i grunnskolen for meg dessverre.
3. Bør satse på faglærte til disse barna. Ser hvilke problemer barna får da de ikke får riktig hjelp og støtte. At de blir sett og hørt på lik linje med andre barn. Har en sønn med ADHD som ble sendt ut av stort sett alle timer fra 1-4 kl. Noe som gjorde at han lå etter i samtlige fag da han enten satt på rektors kontor el med en ufaglært assistent som ikke vet hvordan man går frem med barn som har adferdsvansker. Så fikk han ny lærer i 6 og 7 klasse som har en helt annen tilnærming til sønnen min. Dette har hatt enormt mye og si for mitt barn ? Han har blitt sett og hørt ?
4. Det er utrolig viktig at vi foreldre som får tilbud om spesialpedagogisk undervisning til våre barn, får uttale oss! Det er også svært viktig at hele landet blir representert, da ulikhetene er enorme mellom de ulike kommunen i landet. Man får ikke det hele, eller riktige, bildet hvis ikke mange foreldre og barn deltar fra hele landet. Jeg håper inderlig at dette blir undersøkt grundig! Der er mange barn som opplever å ikke motta tilbudet de er blitt gitt.
5. Hei. Jeg sitter igjen med det inntrykket at skolekontor/lærere har alt for mye makt. Dette vet de og bruker aktivt. Støttespillerne er ppt,hab og barnevern. Det kommer til å bli verre da politikerne legger opp til større klasser. I gamle dager fikk man i det minste fritak for fag man ikke klarte å delta på. Nå må det være stilt en diagnose. Stadig flere barn kommer til å måtte motta spesialundervisning som en konsekvens av etter min menig urimelige høye kompetansemål. Fremmedspråklige elever, psykisk utviklingshemmede som er i klassene krever sitt. Engstelige elever kan fort bli taperne og utvikle skolevegring. Se bare på kravene i svømming. Klasseskillet kommer til å øke i årene fremover. Alle vet hva dette kan medføre. Lykke til.
6. Alt for mange uten kompetanse er assistenter. Med kompetanse mener jeg ikke bare utdannelse, men å ha forståelse og erfaring med barnas utfordring. Skolen har et ansvar , mange skoler tar ikke barna seriøst, men ser heller på de som et problem. Sett mye høyere krav til skoler og fagpersonell rundt barn med utfordringer.
7. SPESIALUNDERVISNING - FRITAK FRA VURDERING MED KARAKTER/AVVIK FRA KOMPETANSEMÅL/AVVIK FRA SAKKYNDIG VURDERING Det som provoserer meg voldsomt er tilfeller hvor foreldres underskrift på karakterfritak kun blir proforma, dvs når spesialundervisningen i fag til normalt intellektuelt utviklede elever med IOP (individuell opplæringsplan) pga ulike typer lærevansker/funksjonsnedsettelser (Dysleksi/SSV/Dyskalkuli/ADHD/Asperger syndrom) er lagt opp med for lite timetall/"rasering" av kompetansemål i f eks norsk og engelsk til at det hadde vært mulig å gi karakter i fagene. Ærlig talt da siktes det ikke engang inn på et timetall som kunne ha gitt karakterer i faget/fagene, og det gjør meg rett å slett forbanna på elevenes vegne. Hvorfor får de ikke den hjelpen de trenger? Hvorfor går ungdom ut av 10. trinn uten grunnleggende ferdigheter? Det koster ingenting å frita dem, men det koster masse å gi dem den tette oppfølgingen de burde ha hatt. Lovlig kan dette kun skje med et samtykke fra foreldrene på karakterfritak. Hva slags sjanse gis elevene for å klare et videregående opplæringsløp .... Jeg synes det er svært alvorlig. Da holder det ikke at foreldrene møtes med beroligelser om at "de kommer jo inn på vgs uansett". Elever/foreldre kan også oppleve å bli fortalt at det er skadelig for eleven å få karakterer. I grunnskolen bestemmer foreldrene om elever skal ha fritak fra vurdering med karakter i ett eller flere fag hvor eleven har IOP. I videregående opplæring skal alle elever ha individuell vurdering med karakter uansett IOP (Ordinære løp) I vgs kan man kun få fritak fra vurdering med karakter i sidemål og 2. fremmedspråk, samt i noen enkelttilfeller i kroppsøving. Man kan gå opp til fag-/svenneprøven med stryk i inntil to fellesfag, men man får ikke utstedt fag-/svennebrevet før fagene er bestått (eller man har fått fritak). Fagene må bestås innen to år etter at fag-/svenneprøven er avlagt. Det er også underkommunisert at ungdom som sliter i skolehverdagen på sikt kan oppnå å ta et fagbrev. I følge Veilederen for Spesialundervisning Utdanniningssdirektoratet: "Dersom opplæringen i grunnskolen kun har omfattet deler av læreplanen for faget, kan elevens kompetanse være så smal at det ikke er mulig å nå kompetansemålene på Vg1-, Vg2- eller Vg3-nivå. Dette kan føre til at eleven får karakteren 1 (ikke bestått). Dersom opplæringen avviker fra læreplanen slik at læreren ikke har grunnlag for å gi vurdering med karakter, skal eleven ha “Ikke vurderingsgrunnlag” (IV) i standpunktkarakter. Eleven får da et kompetansebevis. Avvik fra kompetansemål og fritak fra vurdering har konsekvenser for elevens videre utdannings- og yrkeskarriere. Skolen har en plikt til å gi foreldrene og elevene i grunnskolen nødvendig veiledning om konsekvensene av å velge bort kompetansemål og vurdering med karakter for eleven" I forhold til spesialundervisningen mener Barneombudet at det verste kanskje er at elevene forteller om manglende forventninger fra lærere, og at de opplever at skolen ikke har tro på at de kan lære. Elevene forteller om hvordan lave forventninger påvirker motivasjon, selvbilde og utbyttet av opplæringen. At elever med spesial-undervisning samles i samme gruppe selv om de har helt ulike behov og vansker. At de får oppgaver som ikke er tilpasset deres behov og ikke speiler deres potensiale og at manglende forventninger fra lærerne forsterkes gjennom måten lærerne omtaler dem på. De forteller også om hvordan lærernes holdninger til dem smitter over på medelevene. (NRK.no) Eleven/foreldrene kan klage både på avslag om rett til spesialundervisning, på innholdet i enkeltvedtaket om spesialundervisning, på saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket. Det er Fylkesmannen som er klageinstans. Klagen skal sendes skolen selv om det er Fylkesmannen som er klageinstans. Skolen behandler klagen og sender dermed svar til klager og Fylkesmann. Fristen for å klage på enkeltvedtaket er tre uker fra eleven/foreldrene blir kjent med vedtaket. Rektor skal grunngi hvorfor enkeltvedtak om spesialundervisning eventuelt avviker fra sakkyndig vurdering. Når rektor ikke følger det PPT tilrår, må rektor begrunne i enkeltvedtaket hvordan skolen ivaretar et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. Det må gjøres tydelig hva avviket fra sakkyndig består i, og det må være tydelig hva hele opplæringstilbudet innebærer for eleven: Omfang (antall klokketimer, og totalt antall timer skal samsvare med øvrige elevers antall timer etter fag- og timefordeling) - Innhold (Fag/områder og eventuelle avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) må gå tydelig frem - Organisering (Gruppe, individuell, alternativ læringsarena) - Kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen, dvs gis undervisning av lærer, spesialpedagog, assistent, logoped etc. NB! Selv om forvaltningsloven stiller et krav om at klagen må være reist innen tre uker, innebærer ikke dette at eleven/foreldrene er fratatt retten til å klage på enkeltvedtaket også ved et senere tidspunkt, dersom innholdet i enkeltvedtaket ikke følges. Dette betyr at eleven/foreldrene har en løpende rett til å klage på at gjennomføringen av spesialundervisningen ikke er i tråd med enkeltvedtaket. Ingen kan avvise elevens individuelle rett til spesialundervisning eller begrense spesialundervisningen med begrunnelse i for eksempel ressurser eller økonomi. Dette følger også av opplæringsloven § 13-10 første ledd. Skolen må sørge for at også elever med rett til spesialundervisning har et forsvarlig opplæringstilbud slik at elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er en rekke årsaker til at elever kan ha behov for spesialundervisning. Ulike typer funksjonshemming, dysleksi og atferdsproblemer som følge av ADHD, er vanlige årsaker til at elever trenger spesialundervisning. Det er skolens og lærerens ansvar å vurdere om elever trenger spesialundervisning. Det er også skolens ansvar å be PP-tjenesten om å gjøre en sakkyndig vurdering hvis foreldrene ber om det, eller hvis skolen mener at eleven trenger spesialundervisning. Skolenes viktigste oppgave er å sørge for at elevene er rustet med relevant kompetanse for videre studier og arbeidsliv. Dersom det f eks i enkeltvedtaket om spesialundervisning er gjort avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet kan det få konsekvenser for elevens videre utdannings- og yrkeskarriere. Skolen har en plikt til å gi foreldrene og elevene i grunnskolen nødvendig veiledning om konsekvensene av f eks å velge bort kompetansemål og å velge fritak fra vurdering med karakter.
8. På Elektro, Tip, Helse og oppvekst osv drives yrkesopplæring, dvs at når de er ferdige skal de være kvalifisert til det yrket de læres opp i. For å sertifiseres må de ha den kompetansen som kreves. Norsk, engelsk, matematikk og naturfagene fysikk og kjemi bygger videre på det elevene skal ha lært i grunnskolen, da gjerne mer yrkesrettet. Når det i grunnskolen "tilrettelegges" for karakterfritak/avvik fra kompetansemål plikter skoleeier å informere elev/foreldre om konsekvensene av å av det mtp videregående opplæring. Et eksempel her fra en lærer på TIP " Vi bruker matematikk som verktøy og språk som verktøy i de praktiske gjøremålene. Vi må regne på omdreiningshastigheter i forhold til sponlengde, vi må beregne strømforbruk og energiomsetning i både serie og parallelle elektriske kretser, samt feilsøke på disse. Dette krever systemforståelse, skjemalesning og kunnskap om fysikk. Når vi skal lære å sveise, ja da snakker vi om å blande sammen metaller med hjelp av aggregattilstandene, og da skal man kunne beregne strømstyrke, finne riktig tilsatsmateriale i forhold til hva som skal sammenføyes. Vi bruker trigonometri i mye av arbeidet vårt med konusdreiing, plateinndelinger osv.. Jeg kan sikkert skrive 30 sider i A4 format om hvor vi i grunn bruker fellesfagene som er innlært i grunnskolen i yrkesfagene. Så vi må ha en minimumskunnskap om språk, matematikk, naturfag for å få en mestring"
   1. hei, Takk for ditt innspill. Arbeidet til ekspertgruppen er nå avsluttet og vil du følge det videre arbeidet kan du følge lenken til Arbeid med ny St. meld. mvh Julie Ek Holst-Jæger