Fagfornyelse og dybdelæring

Det er gjennom fagfornyelse at vi kan skape vilkår for dybdelæring. Dette fordi vi må se sammenhengen mellom relevans, fagfornyelse og lærernes ulike funksjoner som det som tilsammen skaper gode vilkår for elevenes læring.

Utvalget er nå i en veldig spennende fase av sitt arbeid. Vi arbeider med hvilke prinsipper for fagfornyelse som skal gi føringer for læreplaner i ulike fag. Skolens innhold bør endres i forhold til viktige endringer i samfunnet. Det er avgjørende at læreplaner og læringsressurser skaper vilkår for en kontinuerlig utvikling av innholdet i skolen som kan tilpasses til elevenes læring, utvikling og kritiske tenkning. Relevans for fremtiden er et viktig prinsipp.

Vilkårene for demokratisk deltagelse er stadig i endring. Spørsmålet blir da hvilke typer av innhold som er relevant i dag og som bør styrkes fremover. At et område som toleranse for ulikhet vil være avgjørende for samfunnsutviklingen er helt sikkert. Dette vil ha betydning for valg av innhold og arbeidsformer i flere fag i skolen.

COLOURBOX6916564

Et tema som også kan knyttes til utvikling av demokratisk deltagelse er klimautfordringer. Spørsmålet er hva dette betyr for innholdet i naturfagene. Hvilke deler av naturfagene kan vi legge mindre vekt og hvilke må vi legge økt vekt på? At en tverrfaglig forståelse av klimautfordringer vil få økt betydning er sikkert, men samtidig må elevene utvikle kunnskap også i de etablerte disiplinene.

Vi vet fra læringsforskningen at overføring av kunnskap ikke skjer automatisk. Dette må stimuleres aktivt av lærerne og er en av deres viktige funksjoner.

I de estetiske fagene er opplevelser og praktisk erfaring med kunst, håndverk og musikk sentralt. Sannsynligvis blir slike erfaringer enda viktigere i fremtiden, både for den enkeltes personlige utvikling og deres deltagelse i samfunnet. Spørsmålet om hva som skaper progresjon og mestring i denne typen fag må stilles. Innen musikk kan elevene f.eks. gradvis utvikle kompetanser der de kan diskriminere mellom ulike genre av musikk. Innen kunst og håndverk kan vi tenke oss det samme prinsippet dvs. at elevene gradvis kan identifisere spesifikke tegn i et verk. Spesielt viktig for fremtiden er hvordan elevene lærer å tolke uttrykk der ulike medier brukes (bilde, lyd, tekst etc).

I eksemplene som er nevnt forutsettes det at elevene utvikler kritisk tenkning som vilkår for deltagelse, på ulike areaer i samfunnet. For å skape faglig progresjon vil det å identifisere de rette byggesteinene i fagene være avgjørende. Med byggesteiner mener vi de prinsipper som konstituerer et fag eller et kunnskapsområde.

illustration of touch screen with time to learn words

Når utvalget har lagt avgjørende vekt på dybdelæring er dette fordi det er når elevene utvikler en dypere forståelse av faglig innhold og dets relevans de kan overføre kunnskap (f.eks. aktivering av tidligere kunnskap) og ta den i bruk i nye situasjoner og aktiviteter. At elevene mestrer dette er selve kjernen i skolen virksomhet. Vi vet fra læringsforskningen at overføring av kunnskap ikke skjer automatisk. Dette må stimuleres aktivt av lærerne og er en av deres viktige funksjoner. Dette kan skje gjennom formidling av faginnhold, men ikke bare det. Lærerne må vurdere elevenes bruk av kunnskapen i konkrete oppgaver og se om de klarer å anvende kunnskapen i ulike sammenhenger

 

 

3 thoughts on “Fagfornyelse og dybdelæring

  1. Elevene mangler ferdigheter til å tenke helhet. Å kunne se det spesielle og kunne forklare det generelle. Å kunne forklare det konkret og samtidig se det i sammenheng med det abstrakte. Vi mangler metoder og praksis som viser lærerne hva som skaper læring. Metodene finnes, er ikke allmenn kjent. Vi mangler ferdigheter til å skifte perspektiver og metoder for å lære å se ting i sammenheng. Vi må også ha en læreplan som har sammenheng også på tvers av fag. Verden er ikke delt inn i fag. Vi må lære barna å forstå verden.

  2. Fagets status er svekket over tid, som følge av en styrt nedbygging, reduksjon i timetall og studietilbud, og økonomisk sulteforing i skolebudsjettene. Dette kan ikke fortsette. Behovet for å styrke faget er større enn noensinne. Derfor må/kan ikke dette faget velges bort.

    I dag består K&H –faget består av 4 hovedområder (faglige søyler) Visuell kommunikasjon – Design – Kunst – Arkitektur. Disse bør fortsatt være det faglige fundamentet i faget. Faget kan ikke endres gang på gang uten at det samtidig bygges varige faglige søyler som faget kan stå på, hevder høgskolelektor i kunst og håndverk Kjetil Sømoe
    – Det lages nesten ikke nye lærebøker i faget, og det er i stor grad opp til den enkelte lærer hva han eller hun underviser. Denne usikkerheten knyttet til hva faget konkret skal inneholde, har ført til at skoler bygges uten verksteder for arbeid med for eksempel tre. Det er et veldig lavt utdanningsnivå på de som underviser i kunst og håndverk i grunnskolen, vi mangler altså en faglighet i bunn, sier han.
    – Skal vi sørge for kompetanse i faget må vi bygge opp kompetanse og definere faget med utgangspunkt i det mest basale som materialer og verksteder. Med en klar og varig organisering av faget, spesialiserte miljøer knyttet til blant annet designområdet og en tydelig forankring i materialene i læreplanen, vil faget bli en god lagspiller for utvikling av fagovergripende kompetanser, sier Sømoe
    De er viktig med dybdelæring i alle fagets fire de fire hovedområdene. Derfor kan ikke fagets årstimetall reduseres, – tvertimot.

    Mvh Vidar Iversen, lektor i K&H
    Stinta skole, Arendal