Stor eller liten bokstav?

Ofte ser vi ulik bruk av stor og liten bokstav på regjering, statsminister, utvalg, osv. Her er noen av de vanligste feilkildene.

Rådene er hentet fra På plakaten nr. 3, 2015, utgitt av Språkrådet.

Hovedregelen er at vi skal bruke liten bokstav dersom det ikke er klar hjemmel for å bruke stor.

Statsorganer

Bare den første bokstaven i navnet på statsorganer skal være stor: Statens helsetilsyn, Stavanger tingrett, Helse sør-øst.
Unntak: når et av leddene er et stedsnavn, f.eks. Universitetet i Bergen.

Avdelinger, seksjoner, utvalg o.l.

Betegnelser på administrative enheter innenfor statsorganer og andre institusjoner skal som hovedregel ha liten forbokstav: administrasjonsavdelingen, lovavdelingen, juridisk seksjon.
Unntak: institutter og fakulteter ved universiteter og høgskoler, f.eks. Institutt for lingvistiske og nordiske studier.

Lover og forskrifter

Betegnelser på lover og forskrifter skal skrives med liten forbokstav. Det gjelder både fulle titler og korttitler: lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker > forvaltningsloven og lov om burettslag > burettslagslova.
Unntak: Grunnloven og lover der første leddet er et stedsnavn, f.eks. Svalbardloven.

Stillingstitler

Stillingstitler skal skrives med liten forbokstav såframt de ikke står først i en setning. Det heter statsminister(en), direktør(en), rådgiver(en).

Sentrale funksjoner

Det er alltid liten forbokstav i staten og politiet. Det er dessuten alltid rett med liten forbokstav i regjeringen.

3 kommentarer til “Stor eller liten bokstav?

  1. Hovedregelen er: Egennavn med stor bokstav. Fellesnavn med liten. For eks.: Vi skrev byplankontoret i Oslo kom. med liten bokstav. Nå er etterfølgeren blitt så «fin» at den kaller seg Plan- og bygn. etaten, med stor bokstav.

  2. Som språkrådet sier: vi skal bruke liten bokstav dersom det ikke er klar hjemmel for å bruke stor. Plan- og bygningsetaten kommer kanskje inn under «stor første bokstav i navnet på statsorganer»?

  3. Artikkelen i Statsspråk er nok ikke den beste kilden å lenke til. Bedre å lenke til Språkrådets nettsider om skrivereglene, som er mer utfyllende, og som oppdateres: http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Stor_eller_liten_forbokstav/

    Språkrådets formulering av hovedreglene («Særnamn skal ha stor forbokstav. Samnamn skal ha liten forbokstav.») er ikke så veldig hjelpsom for de vanskelige tilfellene. Det kan få det til å se ut som at det alltid er klart om noe er et egennavn eller fellesnavn. Men i de fleste av de vanskelige tilfellene er ikke det sant. Problemet er at vi bruker fellesnavn til å lage egennavn. Man kan ikke høre om noe er et egennavn eller ikke i tale, og derfor er den såkalte hovedregelen ubrukelig i de fleste av tvilstilfellene, hvor det er tvetydig om det er fellesnavn eller et egennavn.

    For problemtilfellene er dette den viktigste av Språkrådets hovedregler: «Vi bruker liten forbokstav dersom det ikkje er ein særleg grunn til å skrive stor.» Hva er særlig grunn? Hvis det bare kan være et egennavn, ikke et fellesnavn. Eller hvis det er nevnt på listen til Språkrådet med eksempler. Altså: Hvis det kan tolkes som et fellesnavn (og ikke er nevnt på listen), skal det være liten forbokstav.

    Til eksempelet med en underdel av Oslo kommune: kan man si at de ER plan- og bygningsetaten i kommunen? Hvis de er etaten i kommunen som driver mest med plan- og bygningssaker, er det en god beskrivelse. Hvis man forstår de norske ordene «plan», «bygning» og «etat», vil man forstå hva man sikter til med «plan- og bygningsetaten». Da kan det altså være fellesnavn, og det skal være liten forbokstav. Hadde det vært snakk om en intern revygruppe i kommunen, hadde saken vært annerledes. Da hadde man ikke forstått hva man siktet til bare ved å forstå delene, man måtte også visst at noen faktisk hadde døpt revygruppen «Plan- og bygningsetaten». Da kan det bare forstås som et egennavn, og det skulle vært stor forbokstav.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *