Spørsmål og svar

Innhold

 

Om beredskapssenteret

Hvorfor skal vi ha et beredskapssenter?
Beredskapssenteret er et av flere svar på behovene for økt samfunnssikkerhet og bedre terrorberedskap.

Målet er at de nasjonale beredskapsressursene skal trene mer og bedre, herunder med mer samvirketrening både mellom de ulike beredskapsressursene og med andre.

Det er videre en målsetting at personer i trening i større grad skal være en reell beredskapsstyrke, og at det skal tilrettelegges for raskere responstid ved alvorlige hendelser.

Når ble det besluttet et konsept med SIBO-landsby og utendørs skytebaner?
Konseptvalget ble besluttet i Regjeringen i august 2015. Hovedgrunnlaget for konseptbeslutningen var KS1-rapporten, som ble publisert på både departementets hjemmesider og NTNU/Concepts prosjektsider. Alle konseptalternativer utenom Alna hadde utendørs skytebane.

Hvorfor kaller dere dette for beredskapssenter, ikke øvingssenter eller treningssenter?
Begrepet beredskapssenter viser til at personellet skal være i beredskap for aksjon. Det vil si at man raskt må kunne omstille seg fra trening til aksjon – og ha nærhet til viktige objekter som skal beskyttes. For et rent øvingssenter handler det kun om kompetanseheving, og da står man friere til å plassere senteret.

Hva gjør dette til et nasjonalt beredskapssenter? Vil det ikke i hovedsak bli et beredskapssenter for Østlandet?
Beredskapssenteret vil bidra til å styrke beredskapen i hele landet. De nasjonale beredskapsressursene har oppdrag i hele landet. Det vil også være et kompetansesenter for distriktenes utrykningsenheter (IP3/UEH), og en arena for samhandling/samtrening. Med nye helikoptere vil beredskapsressursene relativt raskt kunne rykke ut i hele Sør-Norge (sør for Trondheim) uten å refylle drivstopp.

Med alle begrensningene får vel ikke politiet trent nok?
Politiet er godt fornøyde med det prosjekterte anlegget og med reguleringsplanen. Det er mulig å planlegge slik at det kan trenes hele døgnet, med en kombinasjon av inne- og utetrening.

Ytterligere innebygging ville, på grunn av hensyn til beredskaps- og forflytningsbehov, resultert i mindre trening – ikke mer.

Hvorfor kan ikke helikopterne ha sin base på Rygge?
Det er viktig at beredskapsressursene og transportmidlene er samlet. Erfaringen viser at hvert minutt teller når en situasjon oppstår. Ved stasjonering på Rygge må helikoptrene fly til Taraldrud, fylle drivstoff, før man kan frakte ressursene ut.

Rygge er dessuten lengre unna befolkningstyngdepunktet, og stasjonering der vil medføre mer unyttig og kostbar transportflyving, samt at man i snitt vil få vesentlig kortere aksjonsradius.

Beredskapsressursene er ansatt ved Oslo politidistrikt, og en flytting til Rygge ville vært å regne som en omstilling (geografisk og organisatorisk flytting). Dette innebærer igjen risiko for å miste viktig kompetanse.

Det er hevdet at man kan spare opp mot 1 milliard kroner på å flytte helikoptrene til Rygge, og bare ha en enkel helipad på beredskapssenteret. Dette stemmer ikke. Alle helikopterrelaterte fasiliteter på senteret er kostnadsberegnet til om lag 250 millioner kroner. Krav til blant annet objektsikring tilsier at fasiliteter på Rygge trolig ville vært langt dyrere. I tillegg må det investeres vesentlig også på Taraldrud, for eksempel drivstoffsystemer.

Hvorfor må alle tre helikoptrene stå på Taraldrud? Holder det ikke med ett?
Det ligger mange hensyn til grunn for denne vurderingen. Noen av de viktigste:

  • Ved en hendelse vil det være aktuelt å bruke mer enn ett helikopter, og til ulike oppgaver.
  • Det er viktig at helikoptertjenesten er en del av et politifaglig miljø.

Skal Forsvaret trene på Taraldrud?
Ja, Forsvaret vil kunne trene på Taraldrud. De vil da trene på samme måte som politiet, det vil si at det for omgivelsene ikke vil være noen forskjell i forhold til politiets trening.

 

Lokalisering

Hvorfor er senteret foreslått lagt til Taraldrud?
Kravet om nærhet til Oslo sentrum og Gardermoen innebærer at tomten på Taraldrud  gir de beste mulighetene for å realisere et funksjonelt, godt og fremtidsrettet beredskapssenter til en akseptabel kostnad.

For Taraldrud antas utbygging å være forbundet med lav risiko. Løsninger kan baseres på kjente og gjennomprøvde metoder. Med bruk av grunnforsterkning er i prinsippet hele tomten byggbar. Dette gir stor fleksibilitet i den videre planleggingen av anlegget.

Hvorfor er ikke senteret lagt til Grønmo eller Alnabru?
På Grønmo er det høy risiko for at krevende grunnforhold vil gi tekniske og gjennomføringsmessige problemer, høye kostnader og  tidkrevende klargjøring av tomt for bygging. Tomten er også vurdert å ha dårligere utbyggingsmuligheter enn Taraldrud.

På Alnabru ville kostnadene til sikring av bygningene blitt svært høye, samtidig som at kombinasjonen av støyutfordringer og liten plass ville gitt store begrensninger for hvilken type trening som er mulig på senteret.

Ligger ikke Taraldrud for langt unna Oslo sentrum?
Transporttiden vil være lengre fra Taraldrud enn fra eksempelvis Alnabru, men samtidig vil tiden det tar å klargjøre beredskapsressursene for aksjon være kortere. Flere treningsmuligheter på stedet innebærer dessuten at en større del av de nasjonale beredskapsressursene vil være i umiddelbar nærhet til Oslo.

Hvorfor er senteret lagt til Marka?
Krav om nærhet til Oslo, tilstrekkelig areal, flyoperative forhold og et ønske om å unngå store støyplager for naboer er det nødvendig å legge senteret til Marka.

Vil det fortsatt være mulig å bruke Marka?
Ja, det vil fortsatt være mulig å bruke Marka, også i nærhet av beredskapssenteret. Utfartsveier til Marka vil ikke bli påvirket.

 

Støy og fare

Vil det bli mye støy og vil senteret være farlig for lokalbefolkningen?
Beredskapssenteret representerer ingen farer for omgivelsene, verken knyttet til skyting eller eksplosjoner.

De viktigste støykildene vil være helikopter, skyting og eksplosiver. Hensynet til omgivelsene har vært prioritert under hele prosessen, og har ført til løsninger som ivaretar både hensyn til støy og funksjonalitet. For støy fra skytevåpen har prosjektet klart å imøtekomme de kommunale kravene fra høringsrunden.

Beredskapssenteret vil huse mellom 200 og 300 mennesker daglig. Politiet har også et ansvar for at disse ikke blir utsatt for skadelige støyplager.

Blir det mye støy fra skyting, når det skjer så nær bebyggelsen?
De fleste skuddene vil ikke være hørbare ved bebyggelsen (skoler, barnehager, boliger, og institusjoner).

Hvorfor kan dere ikke bygge inn skytebanene?
Det er planlagt en innebygget skytebane på senteret, men politiet har også behov for å trene ute. Det er viktig å kunne trene så realistisk som mulig, for eksempel med bruk av kjøretøy i vekslende værforhold. Dersom det ikke hadde vært mulig å trene utendørs, ville det vært nødvendig med mer trening andre steder.

Vil det være støy hele døgnet?
Treningstiden er satt til 07:00 – 19:00 på hverdager. Én dag i måneden tillates trening til klokken 23:00. Det vil ikke være støy i helgene eller på helligdager.

Hva skjer om støyen blir høyere enn antatt på forhånd?
Det vil bli foretatt jevnlige støymålinger og reguleringsplanen gir kommunen anledning til å gripe inn dersom målingene viser støy ut over retningslinjene.

Har departementet sørget for å endre støyretningslinjene for å gjennomføre beredskapssenterprosjektet?
Justis- og beredskapsdepartementet har ikke vært involvert i endringen av støyretningslinjene. Initiativet til å endre retningslinjene kom fra Forsvarsdepartementet i februar 2012, da de anmodet Miljøverndepartementet om å vurdere revisjon av støygrensene for skytebaner i T-1442. I tildelingsbrevet for 2013 ble det gitt oppdrag til Miljødirektoratet om å utrede endringer. Initiativet kom altså under den forrige Regjeringen, og lenge før oppdrag om konseptvalgutredning.

Miljødirektoratets forslag til nye grenseverdier for skytebanestøy i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 (PDF)

Vil helikoptrene fly over husene i nærheten?
Helikoptrene vil så langt som mulig fly traséer som gir minst mulig støybelastning. Unntaket vil blant annet være i situasjoner hvor det av hensyn til liv og helse er viktig med raskest mulig responstid.

Vil det være mye støyende helikoptervedlikehold?
Funksjonstester av helikoptre på bakken vil skje sjeldent, og totalt anslagsvis to timer i året. Dette vil kunne tilpasses i tid slik at vedlikeholdet for eksempel legges til samme tidspunkt som rushtrafikken.

Hvorfor utarbeidet dere lydsimulering for akkurat Tårnåsen skole?
Departementet har ønsket å dokumentere ovenfor kommunene og beslutningstakere at bildet som er skapt av støyen ikke er korrekt. Dokumentasjonen viser at i praksis vil det svært sjelden være mulig å høre skytelyder ved skolen (selv uten å ta annen bakgrunnsstøy i betraktning).

Kan dere simulere støybildet der jeg bor, og kan vi få høre simuleringer?
Realistiske simuleringer er svært arbeidskrevende, og vil kun gjelde for det spesielle punktet som simuleres. Det er en uoverkommelig oppgave å simulere lydbildet alle steder.

Departementet vil, etter dialog med kommunene, vurdere om det skal utarbeides lydsimulering for flere steder. En korrekt simulering forutsetter at utstyret kalibreres riktig, i kontrollerte omgivelser.

Dersom det utarbeides flere lydsimuleringer vil departementet ta initiativ til at de som ønsker det kan få høre.

Hvor sikre er dere på støyberegningene?
Gjennom forprosjektet er det benyttet erfarne akustikere fra flere ulike miljøer. Det er benyttet standardiserte beregningsmetoder.

Metodene legger til grunn et forsiktighetsprinsipp. Beregnet støy tar for eksempel ikke hensyn til all skjerming (som skog – fordi denne i prinsippet kan hugges) og det legges til grunn ugunstige vær- og vindforhold.

Det faktiske støybildet vil derfor normalt oppleves vesentlig lavere enn hva som er beregnet. Vi har registrert at det særlig har vært knyttet usikkerhet til lavfrekvent støy i forbindelse med sprengning, blant annet med referanser til rapporter fra Forsvarets Forskningsinstitutt. Forsvaret benytter 1 kg sprengstoff som referanse i deres arbeid med lavfrekvent støy, mens det på beredskapssenteret ikke vil bli brukt større ladninger enn 26 gram. Derfor er det også mye mindre innhold av lavfrekvent støy fra sprengninger ved beredskapssenteret.

Det er ikke grunn til å anta at lavfrekvent støy vil bli mer sjenerende enn det støysonene skulle tilsi.

Ignoreres målsettingen i nasjonal handlingsplan mot støy?
Det at vi samler aktivitet som i dag skjer mange steder innebærer ikke mer støy, men det gir bedre muligheter for skjerming – og faktisk er det også slik at mye av treningen flyttes inn.

Politiet opplyser at om lag én million skudd som i dag skjer ute, vil kunne skytes inne på beredskapssenteret. Dette reduserer både støybelastning og forurensning.

 

Medvirkning

Har dere tatt hensyn til høringsuttalelsene?
Både Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt betydelig vekt på høringsinnspillene. Departementene har særlig strukket seg langt for å imøtekomme kravene fra kommunene så langt det har vært mulig. Mengden og nivå på støy er gjennom planarbeidet redusert betydelig, ved hjelp av skjermingstiltak og treningsrestriksjoner.

Hvorfor har dere vært avvisende til alle forslag til endringer?
Departementet har gjennom prosessen vært klare på tre holdepunkter: 1) Det planlegges kun på Taraldrud, det vil si at det ikke er aktuelt å utrede andre tomter, 2) det er ikke aktuelt å flytte helikoptervirksomheten et annet sted, og 3) det er ikke aktuelt å bygge tak over SIBO-fasilitetene eller skytebanene.

Slike endringer ville vært svært uheldig når det gjelder kvalitet og nytte, kostnader og fremdrift for prosjektet. Utover dette har vi ønsket dialog for å finne gode løsninger.

Hvorfor ble ikke Klima- og miljødepartementets ønske om tidsbestemmelser tatt til følge?
En slik innskrenkning ville redusert politiets mulighet til å avtale stilleperioder gjennom dialog med skoler og barnehager. Innskrenkningen ville derfor virket mot sin hensikt hva gjelder barn og unges bruk av Marka.

Det er også tatt hensyn til politiets behov for skyting i mørket/halvmørket i vinterhalvåret, samt politiets behov for fleksibilitet i planlegging av sin treningsvirksomhet.

Hvorfor er ikke sentrale faginstanser, for eksempel Folkehelseinstituttet, involvert i arbeidet?
De aktuelle faginstansene har vært involvert i utarbeidelsen av retningslinjene som prosjektet har fulgt.

 

Andre effekter for nærområdet

Hvilke andre effekter vil beredskapssenteret ha for nærmiljøet?
Beredskapssenteret vil gi Ski kommune flere hundre nye arbeidsplasser, og potensielt sett – på sikt – mange nye innbyggere i særlig Oppegård. Dette vil gi positive økonomiske ringvirkninger.

Senteret vil også bli et kompetansesenter for politiet generelt, og dermed trekke besøkende til de to kommunene.

Politidekningen i området vil bli svært god, og bidra til å trygge nærområdet. Det vil være svært rask responstid ved eventuelle alvorlige hendelser som krever inngripen fra de nasjonale beredskapsressursene.

Departementet har besluttet å sette av 7-8 millioner kroner til kompenserende tiltak, rettet mot barn og unges bruk av Marka på dagtid. Midlene vil fordeles i samråd med kommunene og berørte skoler og barnehager. Også speiderbevegelsen vil bli involvert.