Svar til Stortinget om støyproblematikk

Hans Olav Syversen (KrF) stilte 30. juni et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsministeren om bekymring knyttet til støy pga utendørs skyteaktivitet og helikopteraktivitet. Spørsmålet ble besvart 4. juli.

Spørsmål Hans Olav Syversen:

Nytt beredskapssenter er vedtatt lagt til Taraldrud. Støy på grunn av utendørs skyteanlegg og helikoptervirksomhet er til stor bekymring for innbyggere både i Oppegård og sør i Oslo.
Har statsråden vurdert innebygde skyteanlegg og Rygge som operativ helikopterbase for å minimere støyproblemer og samtidig få et fullgodt alternativ?

Svar fra justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen:

Spørsmål som omhandler nasjonal sikkerhet og beredskap fortjener grundig behandling. Jeg er kjent med at representanten Syversen har hatt møte med aksjonsgruppen «Stopp Støyen». Jeg har forståelse for deres bekymringer, og de skal tas på alvor. Jeg mener likevel at deres støyvideo gir et galt bilde av den aktuelle støyen, og jeg er uenig i deres faktabeskrivelser og løsningsforslag.

Vi har identifisert løsninger for støyskjerming og -restriksjoner som innebærer at skytebanene på Taraldrud vil komme godt innenfor de nasjonale grensene for håndtering av støy ved arealplanlegging. Det er jeg godt fornøyd med. For meg er det viktig å sikre forutsigbarhet og likebehandling, også i denne viktige saken. Hvordan skal vi f.eks. forklare til beboerne på Årvoll – som har skytebanen mye nærmere – at skytebanene på Taraldrud kommer for nært bebyggelsen? Hvordan skal vi forklare til beboerne ved Løvenskiold-banen – som er mye mer støyutsatt – at støyverdiene på Taraldrud ikke er akseptable? Og dette er bare to av de nærmeste skytebanene – det finnes andre eksempler, både for skytebaner og for annen støyende aktivitet i hele landet. Vi har nasjonale retningslinjer for å sikre forutsigbarhet og likebehandling, og om det skulle være uenighet rundt disse, så er det retningslinjene – ikke enkelttiltakene – som må adresseres.

Politiet er tydelige på at de har behov for realistisk trening, og som politikere må vi tro dem på dette. Dette innebærer trening på scenarier hvor f.eks. vind, vær og lys spiller inn. Dette vil aldri fullt ut kunne få i en innendørshall. Om politiet ikke kan foreta denne treningen på Taraldrud, så vil den skje på Løvenskiold-banen, hvor støyproblemet er langt større. Innbygging av skytebanene er derfor en dårlig løsning. Det vil være en betydelig svekkelse av beredskapen, dersom treningen må skje et annet sted enn på senteret på Taraldrud. Verdifull treningstid vil da gå med til transport fra senteret til treningsanleggene, og det vil ta lenger tid før mannskapene er klar til utrykning i en skarp situasjon. Innbygging av skytebane er dessuten grovt anslått å koste omlag 500 millioner kroner.

Oppsummert vil innbygget skyteanlegg gi mer støy andre steder enn på Taraldrud, (fordi mye av treningen må legges utenfor senteret), koste inntil 500 millioner kroner mer og gi en langt dårligere beredskap. Sett i et nasjonalt perspektiv er det ingen positive sider ved dette.

Det anskaffes nå nye politihelikoptre med noe transportkapasitet. Det vil være et meget viktig bidrag til å bedre responstiden. Dersom politihelikoptertjenesten flyttes til et annet sted, vil denne effekten svekkes betydelig, og responstiden ved alvorlige hendelser vil øke med minst 10 minutter. Dette er minutter som kan bety forskjellen på liv og død for mange mennesker. Det så vi på Utøya 22. juli 2011, og det så vi i London i pinsen i år.

Flytid fra for eksempel Rygge til Taraldrud vil dessuten kreve bensin. Etterfylling vil kreve tid, og uten etterfylling vil rekkevidden for en transportetape naturligvis bli redusert tilsvarende. Dette rokker ved selve grunnforutsetningene for en forbedret beredskap. Her vil jeg også legge til at Stortinget i flere sammenhenger har lagt vekt på at helikoptertjenesten skal ligge i Oslo eller umiddelbar nærhet til Oslo.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at det å spre de nasjonale beredskapsressursene innebærer behov for andre sikringskonsept, jf. objektsikringsregimet, og at det derfor må antas at en løsning på Rygge også ville gitt minst like høye kostnader. Jeg kan således ikke se at det er noen holdbare argumenter for å vurdere endringer i beredskapssenterkonseptet.