Tre gode råd for å få fart på digitaliseringen – et intervju med Bård Øistensen, administrerende direktør i Husbanken

Husbankdirektøren mener digitalisering gir store muligheter for tjenesteutvikling, intern samordning og effektivisering. I dette intervjuet deler han Husbankens erfaring med digitalisering, og gir sin vurdering av digitaliseringstiltakene innenfor rammen av Program for bedre styring og ledelse i staten. Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som er ansvarlig for drift og gjennomføring av alle de tre tiltakene; kompetansetiltak i strategisk bruk av IKT for toppledere, Digitaliseringsrådet og Medfinansieringsordningen. Han gir også tre gode råd til andre toppledere i staten som ønsker å få fart på digitaliseringen og flere vellykkede digitaliseringsprosjekter.

OSLO 20120327 Bård Øistensen i Husbanken. Foto: nyebilder.no
Bård Øistensen i Husbanken.
Foto: Husbanken

Hvordan jobber Husbanken for å utvikle og digitalisere sine tjenester?

Vi har som mål å være en framoverlent etat som tilbyr gode og effektive løsninger til våre kunder og samarbeidspartnere, og brukervennlige tjenester til innbyggerne. Digitaliseringen er et helt sentralt element i moderniseringsarbeidet vårt, og en forutsetning for å nå de boligpolitiske målene. Arbeidet er ressurskrevende. Derfor jobber vi med å forenkle og effektivisere arbeidet vårt på andre områder, for å frigjøre ressurser til de viktigste satsingsområdene.

Min viktigste oppgave som direktør i Husbanken er å sikre at vi prioriterer de oppgavene som gir høyest måloppnåelse. Deretter er det å sørge for at vi har et styringssystem som sikrer vellykket gjennomføring av prosjekter. I tillegg skal jeg synliggjøre at digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser er solid forankret.

IKT-satsingen vår er blant annet godt forankret i Husbankens ledergruppe som består av regiondirektører og kontordirektør i Drammen. De siste årene har oppmerksomheten om IKT-utviklingen fått mye større plass hos ledergruppen enn tidligere.

Vi har i tillegg etablert en egen utviklingsledelse for IKT som følger moderniseringsarbeidet tett og rapporterer direkte til meg. Vi har hevet kompetansen både hos ledere og medarbeidere, innenfor områdene IKT-styring (herunder porteføljestyring), prosjektgjennomføring og prosjektarbeid. Vi er opptatt av å lære underveis i prosessene, slik at vi stadig kan forbedre oss. Moderniseringsarbeidet foregår gjennom et tett samarbeid mellom fag- og IT-siden.

Opplever du at digitaliseringsarbeidet gir nye muligheter og utfordringer knyttet til styring, ledelse og samordning?

Digitalisering generelt gir store muligheter for utviklingen av tjenestene våre, spesielt rettet mot kommunene. I tillegg gir det muligheter for intern samordning og effektivisering.

En stor utfordring er å få kommunene til å utnytte fordelene som digitaliseringen gir. Mange av gevinstene av digitaliseringen realiseres først når kommunene tar tjenestene i bruk.

Samarbeidet om utviklingen av digitale arbeidsprosesser og tjenester har også videreutviklet dialogen vår med KMD. Vi har etablert en plattform for godt samarbeid. Fra tid til annen kan det være utfordringer knyttet til å formidle og få forståelse for størrelsen på nødvendige bevilgninger. Digitalisering gir oss over tid muligheten til å lage en slankere og mer effektiv Husbank. Samtidig krever det penger, og det kan være utfordrende å be om store beløp til tiltak som først vil gi avkastning noen år frem i tid.

Digitaliseringsarbeidet påvirker også forholdet vårt til andre departementer og etater. I strategien Bolig for velferd står samarbeid på tvers av velferdsetatene helt sentralt. Sammen med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet planlegger vi lansering av den tverrfaglige og digitale Veiviser Bolig for velferd mot slutten av 2016.

Hva er du mest fornøyd med i digitaliseringsarbeidet Husbanken har gjennomført så langt, og hvor tror du det største forbedringspotensialet ligger?

Jeg er godt fornøyd med at vi har fått opp gode styrings- og prioriteringsmekanismer innenfor digitaliseringsarbeidet. Vi har i stor grad vektlagt samspillet mellom egne og innleide medarbeidere, slik at Husbanken hele tiden har hånden på rattet. Jeg er også meget godt fornøyd med det gode og tette samarbeidet mellom fagside og IT. Fagsiden har tatt et tydelig strategisk og operativt eierskap til de digitale løsningene. Dette sikrer en brukerorientert utviklingen som understøtter måloppnåelsen til Husbanken.

Når det gjelder konkrete løsninger, er jeg spesielt stolt av e-søknad bostøtte, som både fikk pris for årets digitale tjeneste fra Difi og DOGAs merke for god design. Vi ser at løsningen tas i bruk av stadig flere. Det betyr at kommunene i økende grad får frigjort arbeidstimer som de kan bruke til annet viktig arbeid.

Vi har også utviklet viktige løsninger til internt bruk. Dette er løsninger som gir støtte til saksbehandling, letter samarbeidet på tvers av fagområder og kontorer og gir bedre og underlag for gode analyser og videreutvikling av virkemidlene våre.

Det ligger et stort potensial i å ha enda større oppmerksomhet på å ta ut gevinster i kommunene. Å få kommunene til å ta i bruk e-søknad bostøtte har vist seg å være tyngre enn først antatt. Dette er noe vi tatt av lærdom av, og som vi jobber med fram mot lansering av e-søknad startlån.

Husbanken har benyttet seg av alle de tre digitaliseringstiltakene innenfor rammen av Program for bedre styring og ledelse i staten. Hva er din vurdering av disse tiltakene?

Difis kompetansetilbud i strategisk bruk av IKT-kompetanse for toppledere ga meg nyttig innsikt i utfordringer og løsninger. Å høre om andres erfaringer gir meg en bekreftelse på at vi i stor grad møter de samme utfordringene. Jeg kan på det sterkeste anbefale andre ledere å delta i kompetansetiltaket.

Møtet med Digitaliseringsrådet var veldig positivt. Vi fikk synliggjort noen av de utfordringene vi står overfor og vi fikk gode råd for veien videre. Samtidig fikk vi også en bekreftelse på at måten vi har rigget moderniseringsarbeidet vårt på, er god og solid.

Vi synes det er veldig flott at det har blitt etablert en Medfinansieringsordning for små og mellomstore digitaliseringsprosjekter. Vi mener det er helt avgjørende for at mindre tiltak, som ofte taper i konkurransen mot de store, kan gjennomføres på en vellykket måte. Vi har lagt mye arbeid i søknaden om midler til Veiviser Bolig for velferd og vi har godt håp om å nå fram med den. Midlene vi har søkt om er svært viktige for at vi en vellykket gjennomføring av dette prosjektet.

Mye tyder på at offentlig sektor fremover må håndtere både trangere budsjettrammer og større utfordringer. Tenker du digitalisering kan være løsningen på dette, og hvilke konsekvenser kan det få?

Vi ser klart for oss konsekvensene av dette og at det kan føre til endringer i organiseringen i Husbanken. Endringene vil påvirke både bemanning og hvordan lokale tjenester skal utøves i fremtiden.

Digitalisering gir mulighet for å automatisere og forenkle arbeidsprosesser, både knyttet til saksbehandling og spredning av kunnskap. Elektroniske søknader og Veiviser Bolig for velferd er eksempler på dette. For å få effekt av digitaliseringen må man tenke nytt i både arbeidsdeling og arbeidsutførelse. Teknologi endrer forretningsmodeller i samfunnet, og det må offentlig sektor også ta innover seg.

Har du tre gode råd til andre toppledere i staten som ønsker seg flere vellykkede digitaliseringsprosjekter?

  1. Lag en langsiktig plan som kan gjennomføres trinnvis. På den måten kan mindre tiltak gjennomføres dersom finansiering til de store prosjektene uteblir. Jobb også trinnvis med å synliggjøre gevinster og kostnader, slik at det kan etableres gode satsingsforslag og søknader om finansiering.
  2. Skap gode prosesser for å prioritere de riktige prosjektene. Husbanken har innført porteføljestyring, noe jeg anbefaler andre å ta i bruk.
  3. Etabler gode prosesser for gjennomføring av prosjekter. Husbanken har etablert en prosjektmodell basert på Difis prosjektveiviser, samt en gevinstrealiseringsprosess som setter prosjektstyring og virksomhetsstyring i sammenheng. Dersom virksomheten skal klare å ta ut gevinstene som digitalisering medfører må dette være i fokus helt fra start, og i alle faser av et prosjekt. Deretter må avtalte gevinster følges opp som en del av virksomhetsstyringen etter at prosjektet er avsluttet. Det vil bli umulig å ta ut potensielle gevinster dersom dette ikke har oppmerksomhet hele veien. I prosjektet er det viktig, i tett samarbeid med linjen, å beskrive hvilke gevinster som skal realiseres og hvordan de skal tas ut. Særlig når gevinstene skal realiseres i andre virksomheter enn i ens egen, for eksempel kommunene. I Husbanken har vi tatt i bruk forpliktende gevinstavtaler for å kunne følge opp og realisere interne gevinster.

Om Husbanken:

Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken og en underliggende etat av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Husbanken har tre hovedmål:

– Raskere boligbygging og gode byggkvaliteter

– Vanskeligstilte skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig

– Forvaltningen av bolig- og bygningssektoren skal være effektiv og brukerrettet

Aktuelle lenker:

Husbanken

Strategisk IKT-kompetanse for toppledere

Digitaliseringsrådet

Medfinansieringsordningen

Ny utredningsinstruks som er enkel å forstå og praktisere!

Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser. Et godt beslutningsgrunnlag legger til rette for effektiv og målrettet gjennomføring etter at vedtaket er fattet. Bedre beslutningsunderlag for utforming av offentlige regelverk og tiltak er ett av målene for Program for bedre styring og ledelse i staten. Et sentralt tiltak for å nå dette målet har vært å gjennomgå utredningsinstruksen slik at den skal være enklere å etterleve.

De viktigste endringene i ny utredningsinstruks er:

Forenkling

Regler som er unødig kompliserte eller vanskelig å praktisere er endret eller fjernet.

Minimumskrav til utredning

Alle utredninger skal besvare følgende spørsmål:

  1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  2. Hvilke tiltak er relevante?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Forholdsmessighet i utredningen

Kravene til utredning og ressursene som brukes på utredninger skal stå i forhold til virkningene av det foreslåtte tiltaket.

EØS- og Schengen-avtalene

Kravene til utredning i slike saker er nå integrert i instruksen.

Involvering av berørte

Berørte departementer og andre berørte parter skal involveres tidlig i utredningsprosessen.

Ansvaret for å forvalte utredningsinstruksen er lagt til Finansdepartementet (FIN), som har delegert det operative forvaltningsansvaret til Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid ansvar for bestemmelsene i den delen av instruksen som gjelder regelverk, og Utenriksdepartementet har ansvar for bestemmelsene om EØS- og Schengen-saker.

Det er også utarbeidet en veileder til instruksen som gir råd og hjelp i utredningsarbeidet. Videre jobbes det med å etablere mekanismer som skal bidra til bedre etterlevelse av utredningsinstruksen. Det finnes allerede noen slike mekanismer som for eksempel Regelrådet, Digitaliseringsrådet, Utenriksdepartements arbeid knyttet til EØS/Schengen-saker og DFØs forvaltnings- og veiledningsfunksjon.

DFØ vil arrangere et frokostseminar 16. mars kl 8.00 – 10.00 hvor den nye utredningsinstruksen lanseres. Arrangementet vil bli strømmet. Klikk her for mer informasjon om seminaret.

Les mer om utredningsinstruksen på Finansdepartementets nettside. Mer informasjon og veiledning om utredningsinstruksen finnes på DFØs nettside.

Omstilling er nødvendig!

Produktivitetskommisjonen har levert sin andre rapport «Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi». Rapporten vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet i Program for bedre styring og ledelse i staten.

Produktivitetsveksten har falt, både i Norge og i land vi handler med. Pengerikeligheten er slutt, og høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor er kritisk for bærekraft i offentlige finanser. Den positive nyheten er at internasjonale sammenligninger og effektivitetsstudier av offentlige virksomheter viser betydelig potensial for bedre ressursbruk. Produktivitetskommisjonen mener produktivitetsveksten vil kunne økes ved å gjennomføre tiltakene som foreslås, og kommisjonen har flere forslag til tiltak rettet mot økt produktivitet i offentlig sektor. Nedenfor følger noen smakebiter.

Hardere prioriteringer og færre mål

Bedre styring av den statlige forvaltningen krever tydeligere oppdrag og begrensning i antall mål og krav den enkelte statlige virksomhet stilles overfor. Det må legges vekt på å klargjøre hovedmål og hvilke resultater for innbyggerne som forventes, og mindre vekt på styring av aktivitetene.

Ledere med handlingsrom og handlingsevne

Ledere synes å mangle styringsrett og handlingsevne, særlig i forbindelse med ombemanning og omlokaliseringer. De institusjonelle begrensningene i offentlige virksomheters omstillings- og fornyingsevne og alternative organisasjonsformer må vurderes kritisk. Tilstrekkelig handlingsrom for lederne er av stor betydning for effektiv drift av offentlige institusjoner.

Kreativ destruksjon

Virksomhetene bør i større grad utnytte sitt handlingsrom for omprioriteringer innenfor sitt ansvarsområde, herunder å avvikle oppgaver og enheter som gir liten effekt til fordel for tiltak som gir større effekt for innbyggerne.

Bruk benchmarking og beste praksis

For å gjøre det lettere for virksomheter og departementer å styre og begrense omfanget av administrative utgifter, bør en utvikle et system for benchmarking av administrative utgifter som i størst mulig grad baseres på regnskaper og andre oppgaver som allerede samles inn og som kan behandles digitalt. Den danske Moderniseringsstyrelsen laget en modell for sammenlikning av administrative kostnader på tvers av statlige virksomheter – Statens Benchmarkdatabase. Denne viser ressursbruk på foreløpig 17 indikatorer som er felles for ulike deler av staten, bl.a. sykefravær, husleie per årsverk, overtid og gjennomsnittslønn for hhv. medarbeidere og ledere. Når denne kunnskapen deles, legger det grunnlag for å lære av de mest effektive virksomhetene. Det blir lettere for både departementer og virksomheter å se hvor ressursene brukes effektivt, og hvor de brukes mindre effektivt. (Boks 7.1, s 174).

Samspill mellom stat, fylkeskommune og kommune

Et godt samspill mellom stat, kommune og fylkeskommune er en forutsetning for en effektiv offentlig forvaltning. Kommunereformen kan gi et bedre grunnlag for å redusere sektorstyringen av kommunene. Det bør uansett foretas en gjennomgang for å klargjøre ansvarsdelingen mellom kommunale og statlige oppgaver. Tiden er også moden for en reform i fylkesstrukturen med sikte på markant færre og større regioner. Som ledd i en slik reformprosess må regional statlig forvaltning gjennomgås med sikte på bedre samordning og et mer effektivt og ensartet mønster i regional organisering.

Effektive og innovative offentlige innkjøp 

Offentlige anskaffelser kan og bør være en kilde til innovasjon og produktivitetsforbedringer i offentlig sektor. Kommisjonen mener det er behov for forenklinger av loven om offentlige anskaffelser. Det bør være færrest mulig andre mål enn effektiv ressursbruk. Kommisjonen understreker betydningen av ledelsesforankring og innkjøpsfaglig kompetanse i virksomhetene for gjennomføringen av effektive anskaffelsesprosesser.

Bruk teknologi og realiser gevinster 

Det bør gis en tydelig overordnet «marsjordre» om at løpende innovasjon i organisering, teknologibruk og tjenesteytelser forventes, og at gevinster skal hentes ut og gi rom for nye tilbud. Øverste politiske ledelse må være ansvarlig for å se til at slike prosesser pågår. Det vil være store samfunnsmessige gevinster ved å øke digitaliseringen i den enkelte offentlige virksomhet, samtidig som det legges til rette for bedre samhandling mellom IKT-systemer i ulike deler av offentlig forvaltning. I valget mellom ulike prosjekter bør samfunnsøkonomisk lønnsomhet brukes som rangeringskriterium. Det synes generelt å være behov for en sterkere sentral styringsstruktur for digitalisering i offentlig forvaltning. Kommisjonen ser at Digitaliseringsrådet, som er etablert fra 1. januar 2016, kan være et godt tiltak som kan bidra til god innretting av IKT-prosjekter som igangsettes og til å redusere risikoen i prosjektene. Sammen med innføring av obligatorisk prosjektmodell kan Digitaliseringsrådet bidra til å spre beste praksis for god prosjektplanlegging, gjennomføring, og med det legge til rette for effektiv realisering av gevinster. Kommisjonen stiller imidlertid spørsmål ved effekten når ordningen er frivillig å bruke. Det bør vurderes hvorvidt Digitaliseringsrådet bør kvalitetssikre alle digitaliseringsprosjekter under 750 mill. kroner, som er omfattet av kravet til prosjektmodell. Kommisjonen mener det kan være hensiktsmessig å se ordningen for medfinansiering av digitaliseringsprosjekter sammen med Digitaliseringsrådet, slik at rådet også kvalitetssikrer prosjekter som skal tildeles midler. Prosjektene vil da være gjenstand for Digitaliseringsrådets prøving, og videre oppfølging av status og gevinstrealisering.

I oppsummeringen av kommisjonens første rapport understreket de behovet for å etablere tilstrekkelig bred politisk støtte for å kunne gjennomføre større reformer. Det er viktig med god kommunikasjon med grupper som særlig berøres av reformene. Samfunnsøkonomiske gevinster ved reformer, og også kostnader ved mislykkede reformer, kan være store.

Klikk her hvis du vil lese mer om Produktivitetskommisjonen og deres andre rapport.

Har fagautoriteten til byråkratene blitt svekka?

Dette var tema for frokostmøte i regi av Partnerforum den 9. februar 2016. Einar Lie, professor ved Universitetet i Oslo, innledet om tema. Etter at Petter Skarheim, direktør for Utdanningsdirektoratet, og Eli Telhaug, departementsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, hadde gitt sine kommentarer til temaet, ble det spørsmål fra salen og diskusjon ledet av Aslak Bonde, politisk analytiker. Stat og Styring oppsummerer det hele slik: «Professor roper varsko og sier fagautoriteten til norske byråkrater er truet av politikere som bruker embetsmennene til å selge politikken. Toppledere fra embetsverket svarer derimot at fagautoriteten står sterkt.»

Klikk her hvis du vil se innlegget til Einar Lie på video eller lese Stat & Styring sin artikkel «Svekket fagautoritet i embetsverket?».

Statsråd Jan Tore Sanner oppfordrer statlige virksomheter til å ta i bruk Difis virkemidler i digitaliseringsarbeidet!

Statsråd Jan Tore Sanner sendte 27. januar 2016 et brev til samtlige statlige virksomheter, og budskapet var tydelig. Regjeringen ønsker å øke tempoet i digitaliseringen og de ønsker flere vellykkede digitaliseringsprosjekter som fornyer, forenkler og forbedrer offentlig sektor. Som en del av Program for bedre styring og ledelse i staten, er det i 2016 etablert to nye ordningene som skal bidra til dette.

  • Digitaliseringsrådet, som skal gi råd om gjennomføring av digitaliseringsprosjektene
  • En medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter i statlige virksomheter

I tillegg er Difi i full gang med å rulle ut kurs i strategisk IKT-kompetanse for toppledere. Hensikten med tiltaket er å bevisstgjøre topplederne om hvordan digitalisering kan bidra til virksomhetsutvikling, måloppnåelse og bedre tjenester for brukerne. Målgruppen er departementenes toppledergruppe og virksomhetslederne i underliggende virksomheter. Regjeringen har som mål at alle i målgruppen skal ha gjennomført kompetansetiltaket innen 2016.

Statsråd Jan Tore Sanner oppfordrer statlige virksomheter til å ta ordningene i bruk!

Klikk her for å lese brevet fra statsråden.

Mer informasjon om Digitaliseringsrådet, Medfinansieringsordningen og kurs i strategisk IKT-kompetanse for toppledere finnes på difi.no.

Frokostseminar: Evaluering som verktøy for politikkutforming

Tiden med rause budsjetter i staten er over. Strengere prioriteringer må til for å imøtekomme fremtidige forpliktelser og utfordringer, og gi rom for nye satsinger. Hvordan tar beslutningstakere i departementene stilling til hvilke satsinger som skal videreføres, endres eller kuttes? Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Produktivitetskommisjonen inviterer til frokostseminar der de tar opp bruk av evaluering som verktøy for politikkutforming når det er økt behov for prioritering.

Klikk her for mer informasjon om seminaret og påmelding.

Påmeldingsfrist er 1. februar.

Digitaliseringsrådet er i gang og ønsker flere prosjekter!

Digitaliseringsrådet hadde sitt første møte 7. januar. Medlemmene er veldig engasjerte og de gleder seg til å bidra til at offentlige virksomheter skal lykkes i digitaliseringsprosjektene sine. Rådet ønsker å etablere en god dialog med virksomhetslederne, og skal kunne gi anbefalinger i alle faser av et prosjekt.  – Rådet ønsker en uformell dialog med virksomhetene. Jo tidligere de kommer inn, jo større effekt vil anbefalingene kunne ha, sier Digitaliseringsrådets leder Svein Kristensen.

Digitaliseringsrådet 07012016

Bak fra venstre: Kjetil Århus, Øyvind Christoffersen, Magne Jørgensen, Jan-Olav Styrvold

Foran fra venstre: Eli Stokke Rondeel, leder Svein R. Kristensen, Nina Aulie og Toril Nag

Klikk her for å lese mer på Difi.no.

Klikk her for å lese digi.no sin sak om Digitaliseringsrådet «Er spent på hvilke IT-prosjekter de kan hjelpe».

Stort engasjement for gevinstrealisering!

18. desember var Program for bedre styring og ledelse i staten med å arrangere Difis årlige gevinstrealiseringsseminar. Det var stort oppmøte og mange spennende innlegg. Hvis du ikke fikk med deg seminaret, kan du se sendingen eller presentasjonene via lenkene nedenfor.

Klikk her for å se sendingen.

Program (med lenker til presentasjonene)

Velkommen
Direktør Ingelin Killengreen, Difi

Nytt av året

Virkemidler for bedre gevinstrealisering og økt tempo i digitaliseringsarbeidet
Ekspedisjonssjef Jan Hjelle, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Gevinstrealisering – er det så viktig da??
Seksjonssjef Ellen Strålberg, Difi

​​​Nytt, nyttig og nyttiggjort!

Prosjektleder for kvalitetssikringsordningen, Elin Kristine Fjørtoft

Prosjektleder for Prosjektveiviseren, Jens Nørve, Difi i samtale med:

Rune Berge, seniorrådgiver, Utdanningsdirektoratet

Geir Graff, innovasjonsstrateg, Asker kommune

Liv Dreierstad, Porteføljefunksjonen, Skattedirektoratet

Hvordan styrer vi våre prosjekter for å oppnå ønskede effekter?
Direktør IKT Konsern Kjetil Århus,  Bergen kommune

Hvordan kan departementet bidra til mer og bedre gevinstrealisering i underliggende etat?
Ekspedisjonssjef Barbro Bakken, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, forvaltningsdirektør Ragnhild Dugstad, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Skatteetatens praksis med gevinstrealisering gjennom porteføljestyring
Seksjonssjef Bjørn Paulsen, Skattedirektoratet

Kommentarer og refleksjoner
Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo, Finansdepartementet.

Vi ønsker dere god jul og lykke til med gevinstrealiseringen

 

Et spennende og kompetent Digitaliseringsråd er klart!

Tidligere skattedirektør Svein R. Kristensen skal lede Digitaliseringsrådet som etableres ved nyttår. Rådet vil forøvrige bestå av følgende medlemmer:

  • Toril Nag, konserndirektør i Lyse
  • Nina Aulie, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
  • Kjetil Århus, direktør for IKT Konsern i Bergen kommune
  • Magne Jørgensen, forsker ved Simula Research Laboratory
  • Jan-Olav Styrvold, direktør for økonomi og IT i Vinmonopolet
  • Eli Stokke Rondeel, prosjektleder i Sykehuspartner
  • Øyvind Christoffersen, spesialrådgiver

– Digitaliseringsrådet vi nå oppretter skal gi råd til og kvalitetssikre statlige IKT-prosjekter slik at vi får mest mulig igjen for digitaliseringsarbeidet. Rådet er meget kompetent og jeg er glad tidligere skattedirektør Svein R. Kristensen har tatt på seg lederrollen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) vil utgjøre sekretariat for rådet.

Klikk på en av lenkene nedenfor hvis du vil lede mer om Digitaliseringsrådet:

Pressemelding om Digitaliseringsrådet på regjeringen.no.

Digitaliseringsrådet på Difis nettsider.

E24 sin nyhetssak om Digitaliseringsrådet.

Computerworld sin nyhetssak om Digitaliseringsrådet.

Gevinstrealiseringsseminar 18. desember

Program for bedre styring og ledelse har utviklet tre tiltak som sammen skal gi bedre gevinstrealisering og økt tempo i digitaliseringsarbeidet. I tillegg er flere av programmets områder, som for eksempel bedre styring og ledelse, avgjørende forutsetninger for at de gevinster som er forventet av et prosjekt faktisk blir realisert. Derfor er Program for bedre styring og ledelse i staten i år med å arrangere Difis årlige gevinstrealiseringsseminar.

Formålet med seminaret er å vise hvordan man kan jobbe systematisk med gevinstrealisering for å oppnå ønskede effekter av digitaliseringsprosjekter. Målgruppen for seminaret er ledere, gevinsteiere og medarbeidere i offentlig sektor som er engasjert i digitaliseringsarbeidet.

Nett-tvGevinstrealiseringsseminar

Se sendingen her

Se sendingen her

Klikk her for program og påmelding til seminaret.