Ny DFØ-direktør med brennende engasjement for effektivitet

Hilde Singsaas har nylig tiltrådt som ny direktør for Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Program for bedre styring og ledelse i staten har hatt gleden av å få høre hennes tanker om den nye rollen og hennes ambisjoner for DFØ. Det er ikke tvil om at DFØ har fått en engasjert og ambisiøs leder ved roret.

Du har nylig tiltrådt som direktør for DFØ. Hva synes du er det mest spennende med din nye rolle?

DFØs visjon er effektiv ressursbruk i staten. Det er en visjon jeg personlig brenner for, og det er et viktig samfunnsoppdrag. Jeg har vært opptatt av effektiv ressursbruk gjennom hele min karriere, og når handlingsrommet i budsjettene strammes til framover, blir effektivitet viktigere enn noen gang. Det gjør også DFØ enda mer relevant. Dette motiverer meg, og jeg kunne ikke tenkt meg en mer spennende jobb.

Hvilke ambisjoner har du på vegne av DFØ?

Jeg vil jobbe for at vi skal bli en enda viktigere støttespiller for statlige virksomheter i deres arbeid med effektivisering, i alt fra å lage gode beslutningsunderlag til å realisere gevinster. Vi ønsker også å være en pådriver for samarbeid på tvers i staten. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er en viktig samarbeidspartner for oss i så måte. Samarbeidet med våre kunder og brukere er også viktig. Vi skal videreutvikle tilbudene våre i nær dialog med andre. Ingen kan være best på alt samtidig. Jeg mener derfor vi har mye å hente på å samarbeide på tvers og lære av hverandre.

Så kan jeg ikke snakke om ambisjoner uten å nevne digitalisering. Dette har stor betydning for oss, både som statens ekspertorgan på økonomistyring og som leverandør av lønns- og regnskapstjenester. Vi må utvikle vår forståelse av hva digitaliseringen og den økende endringstakten betyr for hva som er god styring. Samtidig arbeider vi for fullt med utnytte de nye mulighetene teknologien gir, gjennom automatisering, robotisering og bruk av kunstig intelligens. Dette gir grunnlag både for effektivisering og økt kvalitet, så her har vi som klar ambisjon å ligge i front.

DFØ er statens ekspertorgan innenfor statlig styring. Hvordan styrer du selv, og hvordan anser du at styring og ledelse henger sammen?

I DFØ ønsker vi å være et eksempel til etterfølgelse. Vi er derfor opptatt av å lage gode styringssystemer internt, og etterstreber å leve opp til de gode prinsippene som mål- og resultatstyring bygger på. Vi forsøker å være tydelige på hvilke mål vi skal oppnå og hva hver avdeling skal få til, og så måle resultater opp mot det. Jeg ønsker å unngå detaljstyring, og gi avdelingene et handlingsrom til å komme opp med de beste løsningene. Det er viktig at gode ledere og medarbeidere får armslag til å bruke kompetansen sin.

Styring og ledelse må henge sammen. Styring handler om å sikre gode prosesser, rutiner og regler, mens ledelse handler mer om å skape motivasjon, innsatsvilje, samarbeid på tvers. God styring som er tydelig og overordnet gir rom for ledelse. Dette er rettesnoren for vår praksis.

Hva mener du er de viktigste utfordringene for ledere i staten fremover?

Som jeg har vært inne på, vil kravene til effektivisering bare øke i årene framover. For mange virksomhetsledere betyr det at de må skape forståelse og engasjement for omstilling og endring, både internt og eksternt. Dette er ikke enkelt. Det er en tøff lederutfordring å skape motivasjon og forståelse for effektivisering dersom konsekvensen er at medarbeiderne må flytte på seg, endre arbeidsoppgaver, endre kompetanse, eller i verste fall miste jobben sin. Jeg opplever derfor at virksomheter under omstilling har behov for et sted å henvende seg for å få råd – ikke bare om lov- og avtaleverk, men også om hvordan de skal lage gode prosesser som bidrar til at de når målene de har satt og samtidig ivaretar de ansatte på en god måte.

Hvilket handlingsrom trenger man som leder i staten?

Her er riktig praktisering av mål og resultatstyring sentralt. De politiske myndighetene må sette tydelige mål om hva de ønsker å oppnå med fellesskapets ressurser, men hvordan målene skal nås bør man så langt som mulig overlate til virksomhetene å finne ut av. Med detaljert aktivitetsstyring mister virksomhetene handlingsrommet til å velge de beste virkemidlene. Til syvende og sist gjør det at vi får mindre velferd for fellesskapets ressurser samlet sett.

Det er også en viktig oppgave for departementene å påse at beslutningsprosessene er gode. Her vil jeg gjerne få slå et slag for utredningsinstruksen! En beslutning som fattes på et godt faglig grunnlag står sterkere og er enklere å gjennomføre.

Jeg vil også ta til orde for en kultur for prøving og feiling i offentlig sektor. Store reformer må være underlagt grundige analyser og politiske prosesser, men det må samtidig være rom for å prøve ut nye ting i det små – og rom for å prøve og feile. På noen områder kan vi ikke akseptere feil. Men hvis det blir nulltoleranse for feil på alle områder, vil vi ikke nå målet om en innovativ og lærende stat.

Først gradvis og så plutselig

Program for bedre styring og ledelse har arrangert frokostseminar om beslutninger, og her er opptak og presentasjoner. Dere kan blant annet se Silvija Seres’ heseblesende gjennomgang av den fjerde industrielle revolusjon og hva som skjer med de som tror de forstår hva slags omstilling som kommer fordi de har vært gjennom omstilling tidligere.

Illustrasjonsbilde av en datachip

Hilde Singsaas, direktør for Direktoratet for økonomistyring, Sigrun Vågeng, direktør for NAV, Silvija Seres, investor, styremedlem og rådgiver, og Bjørn-Inge Larsen, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, delte sine betraktninger om å ta beslutninger i en omskiftelig tid. Nedenfor gir vi dere noen smakebiter.

Det er bedre å utrede litt enn ingen ting, og vi må tørre å gjøre feil

Mer omskiftelige tider gir større risiko, og det blir vanskeligere å ta gode beslutninger. Hilde Singsaas pekte derfor på hvor viktig det er å følge utredningsinstruksen. Men altfor ofte utredes det i praksis bare ett tiltak, og det hjelper ikke å utrede ett tiltak grundig hvis det er feil tiltak. Singsaas:

Når vi bruker av fellesskapets midler, og tar beslutninger som har betydning for veldig mange mennesker, så kan vi ikke si det så enkelt som at vi ikke har tid til å utrede hva som er problemet og hvordan vi skal løse det. Samtidig mener jeg det blir veldig viktig å legge til rette for en kultur for prøving og feiling i offentlig sektor.

Omskiftelige tider krever mindre styring og mer ledelse

Vi lever i en omskiftelig tid, sier man gjerne, selv om det at ting endrer seg er noe som har preget menneskelige samfunn i alle tider. Det som kanskje er nytt nå er tempo. Vågeng:

Derfor trenger ledere handlingsrom til å ta de gode beslutningene. Vi har ikke tid til å tenke oss i hjel, vi må sette i gang praksisnære tiltak og lære av det. Det er summen av alle de lokale beslutningene som tas som avgjør hvor god NAV er. Min jobb som NAV direktør er derfor å legge til rette for at ledere og ansatte i NAV tar gode beslutninger hver dag, og da mener jeg vi trenger mindre styring og mer ledelse.

Den fjerde industrielle revolusjonen kommer gradvis, og så plutselig

Silvija Seres pekte tilbake på de tre første industrielle revolusjonene, og understreket at den fjerde industrielle revolusjonen er annerledes, fordi det er «tolv Gutenberg-øyeblikk på én gang». Seres:

Denne fjerde revolusjonen preges av en eksponentiell vekst vi ikke har opplevd på denne måten tidligere, og den preges av at vinneren tar alt. Konkurransen får rett og slett ikke tid til å virke. I næringslivet er det slik, at de som ikke forstår dette går konkurs.

Og den som sa det best var Ernest Hemingway i Og solen går sin gang:

«Hvordan gikk du konkurs?» spurte Bill.
«På to måter,» sa Mike. «Først gradvis og så plutselig.»

Forvaltningen går ikke konkurs på den måten, men vi risikerer å bli irrelevante, utdaterte og for kostnadsdrivende. Seres:

Vi har ikke tid til å vente på utvalg, som så skal sende ting på høring, som så skal gå gjennom mølla på Stortinget, eller hvor det måtte være. Derfor er jeg utrolig fascinert av det Ketil Solvik-Olsen og Samferdselsdepartementet gjør rundt 5G og selvkjørende biler. Vi må eksperimentere!

Systematisk bruk av forskning for gode beslutninger

Bjørn-Inge Larsen trakk frem hvor avgjørende det er å måle systematisk hvordan man gjør det:

Å forstå resultatene av hva vi gjør – hva virker og hva virker ikke – er helt avgjørende for å kunne ta gode beslutninger. Derfor gjør vi systematiske og åpne nasjonale og internasjonale sammenligninger i helsesektoren hele tiden. Vi har til og med innført en plikt for lederne til å forholde seg systematisk til kunnskap om egen virksomhet.

Samtidig var han åpen om at helsesektoren har en vei å gå når det gjelder digitalisering. Larsen: «Mange av de systemene vi har tilhører en annen tidsalder, og er ikke i stand til å gjør oss effektive.»

Vi ble også jevnlig minnet om at en beslutning ikke er noe verdt før den er gjennomført. Så glem ikke utredningsinstruksens sjette spørsmål: Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?

Se opptak her

Nett-tvHvordan ta gode beslutninger i en omskiftelig tid?

Se sendingen her

Se sendingen her

Last ned presentasjonene

Sluttrapporten fra OECDs Digital Government Review of Norway er publisert

I ett år har OECD gått systematisk igjennom status for arbeidet med digitalisering i offentlig sektor i Norge. Gjennomgangen gir ny innsikt i norske forhold sammenlignet med god praksis fra andre land som er gode på digitale løsninger. OECD har utarbeidet sluttrapport med funn og anbefalinger. Sluttrapporten ble presentert på fagseminar i Oslo 1. september.

OECD understreker i sluttrapporten at Norge er et av de landene i Europa og OECD som har kommet lengst i digitaliseringsprosessen. Norge får ros for sin mangeårige innsats på digitaliseringsområdet, og stortingsmeldingen om Digital agenda blir løftet frem som et viktig dokument.

For å beholde den ledende posisjonen er Norge nødt til å jobbe kontinuerlig med videreutvikling av politikken, samt forbedring av strukturene og tjenestene. OECD mener Norge ikke må se seg tilfreds med dagens situasjon, men se hen til muligheter for stadige forbedringer av den digitale forvaltningen. OECD mener at Norge bør vurdere å utvikle en egen strategi for digitaliseringen av offentlig sektor som kan bidra til å styrke samordning, samhandling og rapportering. I tillegg understreker OECD behovet for tydelige roller blant aktørene med styringsansvar på digitaliseringsområdet.

OECD har oppsummert funnene i en video:

 

Noen få av OECDs anbefalinger:

  • Det bør utvikles en mer ambisiøs, omfattende og koordinert strategi for åpne, offentlige data i Norge som kan fungere som et veikart for utviklingen av en data-drevet offentlig sektor.
  • Samordningen på tvers av statlige sektorer må styrkes, og mellom staten og kommunene. Dette innebærer bl.a. koordinert videreutvikling og implementering av felleskomponentene, utvikling av en felles IT-anskaffelsesstrategi og innføring av felles retningslinjer for utvikling av digitale tjenester. OECD skriver også at Norge bør vurdere å etablere en «national Government Chief Information Officer (GCIO)».
  • Brukerperspektivene fanges ofte i Norge gjennom undersøkelser, men ikke gjennom involvering i hvordan tjenestene lages og leveres. Brukerne bør være pådrivere for hvordan offentlig sektor lager og leverer tjenester, og virksomhetene må involvere brukerne på en mer systematisk måte.

Les hele sluttrapporten fra OECDs gjennomgang av digitalisering i offentlig sektor i Norge:

Digital Government Review of Norway – Boosting the Digital Transformation of the Public Sector

Stor interesse for erfaringssamling i strategisk IKT-kompetanse for toppledere

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) inviterer toppledere i departementer og underliggende virksomheter til en erfaringssamling på tvers av sektorer i staten. Det er nærmere 100 påmeldte, men fremdeles mulig å melde seg på.

Ordsky med sammensatte substantiver som muligheterogsamspill og ledelseinytid

Målet med erfaringssamlingen er at ledere skal lære av hverandre. Difi har derfor invitert ledere til å dele sine gode grep for å få til den digitale omstillingen. Noen sentrale temaer er:

  • Hva slags strategisk IKT-kompetanse trenger ledere?
  • Hvordan kan departement og etat jobbe sammen for å nå felles mål?
  • Hvilke utfordringer står små etater overfor?
  • Hvordan få til et godt samspill mellom stat og kommune?

Tid: Torsdag 7. september klokka 10.00 – 12.30

Sted: Oslo Militære samfund, Myntgata 3

Påmelding: Send epost til AnneKristine.Hanevold@difi.no (siste frist er 5. september)

Her kan du lese hele programmet.

Erfaringssamlingen er en konkret oppfølging av «Strategisk IKT-kompetanse for toppledere» som er et av tre tiltak innenfor rammen av Program for bedre styring og ledelse i staten som skal øke digitaliseringstempo i statlig sektor. Kompetansetiltaket har som mål at toppledere i staten styrker sin forståelse for hvordan digitalisering kan bidra til virksomhetsutvikling, måloppnåelse og bedre tjenester for brukerne.

Vil du ha endring til frokost eller være med å diskutere veien videre for digitalisering av offentlig sektor?

Fredag 1. september inviterer Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til et fagseminar der OECD vil presentere sine vurderinger av politikken for digitalisering av offentlig sektor i Norge, samt anbefalinger for videre politikkutvikling, og fredag 15. september inviterer Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til frokostmøte om endring. Vil du være med?

Fagseminar med OECD om digitaliseringen av offentlig sektor i Norge

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har bedt OECD om å gjennomføre en peer review av politikken for digitalisering av offentlig sektor for å identifisere styrker og forbedringsområder, samt anbefalinger for videre politikkutvikling. Endelig rapport med analyse og konkrete anbefalinger lanseres 1. september 2017.

Illustrasjonsbilde med verdenskart i en slags bits og bytes og silhuetter av mennesker

I den forbindelse inviterer KMD til et fagseminar der OECD vil presentere sine vurderinger og anbefalinger. Etter OECDs presentasjon vil det være tid til spørsmål og diskusjon. Dette er en unik anledning til å møte OECD og andre virksomheter i en overordnet diskusjon om veien videre på digitaliseringsfeltet.

Sted: Auditoriet i R5, Akersgata 59, Oslo

Tid: Fredag 1. september klokka 12.30 – 14.00

Påmelding: Send epost til Timothy Szlachetko Timothy.Szlachetko@kmd.dep.no

Du kan laste ned og lese OECDs midtveisrapport om politikken for digitalisering av offentlig sektor (Key Findings) allerede nå.

Frokostmøte om endringsledelse

Endring til frokost er en serie frokostmøter om endringsledelse som arrangeres av Difi. I møtene hører du fra ledere og andre praktikere som jobber med endringsledelse på ulike måter og får mulighet til å dele erfaringer med andre. Målet er å gjøre endringsledelse praktisk og bidra til å dele erfaringer, metoder og kunnskap på tvers av offentlig sektor.

Tema for møtet 15. september er:

Kommunikasjon i vanskelige endringsprosesser – erfaringer fra Folkehelseinstituttet.

Du kan lese mer om frokostmøtet på Difi.no.

Sted: Difis kurs- og konferansesenter, Grev Wedels plass 9

Tid: Fredag 15. september klokka 09.00 – 10.00

Påmelding: Klikk her

Involver brukerne, samarbeid og realiser gevinster

For tiende år på rad presenteres «IT i praksis» – en rapport som tar for seg Norges digitale status. Program for bedre styring og ledelse i staten presenterte fjorårets rapport under overskriften «Digitalisering av det offentlige går i riktig retning, men gir ikke nok effekt!», og resultatene i år viser omtrent det samme. Samtidig er det noen områder som har hatt en positiv utvikling: topplederes digitale kompetanse er bedre, digitalisering har fått en mer strategiske posisjon i virksomhetene og er i større grad blitt et tema som er viktig for virksomhetsledelsen, og det er en økning i antallet som oppgir å realisere gevinster som innebærer reduksjon i bemanningen og kostnadskutt. Det er også en milepæl at over halvparten av offentlige virksomheter oppgir at de i all hovedsak leverer digitale tjenester som er individuelt rettet. Men fremdeles er det mye å ta tak i, og det er mange som peker på de samme områdene.

Brukerinvolvering

Regjeringens digitale agenda gir en klar og tydelig marsjordre til forvaltningen: Brukeren i sentrum. I tillegg er tallenes tale klar: de som er best på brukerinvolvering er også de som leverer de beste tjenestene. Mange sier også at de er opptatt av brukerne, men skal brukerinvolvering gi ønsket effekt må den være reell. Det hjelper ikke at virksomhetene selv definerer hva brukeren vil ha eller at man involverer brukerne kun i å utvikle tjenester innenfor «sin» virksomhets ansvarsområde. Skal det offentlige klare å levere gode tjenester må vi faktisk ut å spørre brukerne hva de trenger, og vi må ta utgangspunkt i hele brukerreisen selv om den involverer flere virksomheter og forvaltningsnivå.

Bilde fra debatt med Jan Tore Sanner, Robert Steen og Roger Schjerva på lansering av IT i praksis på rådhuset i Oslo

Foto: Fra lanseringen av «IT i praksis 2017» i Oslo rådhus 10. august 2017. Fra venstre: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, finansbyråd Robert Steen og sjeføkonom i IKT-Norge Roger Schjerva. 

Kompetanse og finansiering

Vi må fortsette å bygge kompetanse både på individ og organisasjonsnivå. Gjennom Program for bedre styring og ledelse i staten er det etablert flere tiltak for å bygge kompetanse og bistå med finansiering: kurs i strategisk IKT-kompetanse for toppledere, Digitaliseringsråd og en medfinansieringsordning for små- og mellomstore statlige digitaliseringsprosjekter. IT i praksis viser at det har vært en positiv utvikling når det gjelder toppledernes kompetanse, men det ser ikke like bra ut for mellomlederne. På mellomledernivå blir det for mye fokus på IT-prosjekter istedenfor digitaliseringsprosjekter som i tillegg til bruk av teknologi handler om omstilling og organisasjonsutvikling. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er godt i gang med å utvikle en helhetlig kompetansesatsing for ledere i staten. Topplederne ble prioritert først, og det ser ut til å ha gitt resultater. Nå er det mellomledernes tur, og det håper vi å se effekter av i neste års undersøkelse.

Det må også nevnes at regjeringen har satt av 125 millioner kroner over de neste to årene til en finansieringsordning for kommunale IKT-prosjekter i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS). Kommuner med sterke IKT miljøer kan få finansiering til utvikling av nye tjenester som så kan benyttes av alle kommuner. I tillegg jobber regjeringen med å få på plass en modell for kommunal samfinansiering av nasjonale IKT-prosjekter av typen «én innbygger – én journal».

Hvis du vil lese mer om IT i praksis:

Slik er Norges digitale status (ramboll.no)

Ny undersøkelse: Stort etterslep på mellomlederes IT-kompetanse i offentlig sektor (digi.no)

Flere digitaliseres, men folk er mindre fornøyd (E 24)

Kommunene får somle-refs (Dagsavisen)

Digitalisering: Det skumleste er å ikke gjøre noe

For å utvikle brukerrettede og effektive tjenester til innbyggerne, trenger virksomhetene en langsiktig strategi og en god rolle- og ansvarsdeling mellom departement og direktorat. Men hvordan få det til i praksis? Departementenes rolle i fag- og styringsdialog når det handler om digitalisering anses av flere ledere som særlig utfordrende. Men det finnes heldigvis gode eksempler på hvordan dette kan gjøres. Program for bedre styring og ledelse i staten har derfor invitert Øystein Schønberg-Grevbo i Finansdepartementet, med ansvaret for styring av Skatteetaten, og Lucie Aunan, avdelingsdirektør for Forretningsutvikling i Skattedirektoratet, til å dele sine tanker og erfaringer om dette.

Hva er det viktigste et departement kan gjøre for å få god IKT-utvikling i underliggende etat?

Jeg mener det viktigste vi gjør for skatteetaten er å gi dem forutsigbarhet og handlingsrom til å gjennomføre samfunnsoppdraget sitt, sier Schønberg-Grevbo. Vi kjenner etaten godt og har mye detaljkunnskap om hva de driver med, men vi detaljstyrer ikke. Vi setter heller ikke strengere krav til drift enn det som er nødvendig. Departementet må skape rom for at virksomheten kan prioritere utviklingsprosjekter. Hvis vi følger for strengt opp på drift, er det en fare for at etaten kun er opptatt av det – og ikke utvikling. Tjenesteutvikling og digitalisering styrer vi ikke med styringsparametere i det hele tatt. Det er fordi vi ikke finner gode nok indikatorer på disse områdene – og da mener vi det er bedre å la være. Men vi bruker selvsagt styringsmøtene til å utfordre etaten på utvikling, sier Schønberg-Grevbo.

Å balansere ressursbruk mellom fornying og modernisering på den ene siden og forbedring og ivaretagelse av eksisterende oppgaveløsning på den andre siden, er en av de tingene vi jobber mye med i skatteetaten, og da er porteføljestyring en nyttig metode å bruke, legger Aunan til.

Skatteetaten er nå inne i sin kanskje mest krevende tid på IKT-området noensinne. Vi er ikke lenger der hvor vi automatiserer med utgangspunkt i manuelle arbeidsprosesser. Vi på vei inn i en digitalisert fremtid som innebærer fundamentale endringer i både virksomhetsmodeller og arbeidsprosesser. Denne reisen vil kreve tydelige målbilder med fokus på hva vi skal oppnå og dynamiske planer som kan ta hensyn til nye behov og teknologiske muligheter underveis. Vi jobber ut ifra et fremtidsbilde med et 10 års perspektiv og en strategi for 3 år. Den endringsreisen vi har foran oss krever også en klar rolle- og ansvarsdeling mellom departementet og oss, og en felles erkjennelse av de utfordringene etaten står foran. Og da er det viktig at vi kan tenke høyt sammen uten at det blir styringssignaler av det – tillit og åpenhet er avgjørende, sier Aunan. Men hvis det blir styringssignaler – og det må det jo noen ganger bli – er det viktig at de er tydelige og skriftlige, legger Schønberg-Grevbo til.

Øystein Schønberg-Grevbo og Lucie Aunan

Har dere noen tips for å få til vellykkede IT-prosjekter?

Egentlig liker vi ikke å snakke om IT-prosjekter, sier begge i kor. I skatteetaten handler digitaliseringsprosjektene først og fremst om måloppnåelse, regelverksutvikling, organisasjonsutvikling og riktig utnyttelse av teknologiske muligheter. Det er hva som skal til for å oppnå målene samlet sett som er viktig, ikke teknologien alene. Det innebærer at digitalisering ikke er noe som kan settes bort til en «IT-dude» nede i kjelleren. Det å snakke om digitalisering må bli fullstendig integrert i departementet. Et annet viktig suksesskriterium er god timing på beslutninger om regelverk og finansiering. Da er det viktig å kunne de formelle prosessene på Stortinget, sier Schønberg-Grevbo.

Mange synes digitalisering er skummelt, men jeg mener det i grunnen bare er to ting som er skummelt når det gjelder digitalisering: å ikke jobbe med det eller sette i gang for store prosjekter, sier Schønberg-Grevbo. Alle digitaliseringsprosjekter bør holdes under 750 millioner. Da unngår du uoversiktlig risiko i store prosjekter og det gjør finansiering enklere. Vi fremmer kun ett satsningsforslag i året. Det omhandler alltid digitalisering og består alltid av tre grunnelementer: teknisk modernisering, samfunnsnytte og intern effektivisering. Vi setter aldri i gang egne prosjekter for å skifte ut systemene våre, men gjør det gjennom forretningsdrevene prosjekter som gir gevinster. Det er departementets rolle å stoppe satsningsforslag som ikke er gode nok. Denne rollen er nok ikke alltid like populær, og derfor er det heller ikke alle departementer som tar den, mener Schønberg-Grevbo.

Hvordan følger dere opp gevinster?

Hovedregelen for uttak av gevinster er at arbeidsbesparende effekter kuttes med 50 prosent av anslått besparelse, mens andre mer sikre gevinster som for eksempel besparelse av porto kuttes med 100 prosent. Ved at ikke hele gevinsten inndras gir vi insentiver til å gjennomføre tiltak som øker gevinstene, sier Schønberg-Grevbo.

Mange av de rådene dere gir krever at man har god kompetanse både i departementet og i etaten – har dere noe råd om hvor man kan begynne når dette ikke er helt på plass?

Begge to er enige om at et viktig sted å starte er å stille krav om at etaten innfører prosjektmetodikk og porteføljestyring. Finansdepartementet stiller krav til at skatteetaten bruker porteføljestyring. Men vi blander oss ikke inn i selve porteføljestyringen, det er etatens ansvar, sier Schønberg-Grevbo. Skatteetaten har et forholdsvis omfattende regime for porteføljestyring, men både Schønberg-Grevbo og Aunan er enige om at ikke alle etater må ha det. Det er ikke så viktig at man følger alle formalkrav, det viktigste er innholdet: at etaten får en oversikt over alle prosjektene sine og et system for prioritering, sier Aunan, – hvilke prosjekter skal vi gjennomføre og hvilke skal vi ikke gjennomføre?

Også ville jeg ansatt en dyktig etatsleder som skjønner seg på dette og som har mot til å ta de riktige beslutningene for etaten. Da er mye av jobben gjort, avslutter Schønberg-Grevbo med en liten latter på lur.

Hvis du vil lese mer om prosjektmetodikk og porteføljestyring på nettsidene til Direktoratet for forvaltning og IKT, klikk her:

Proisjektveiviseren.no

Porteføljestyring

Styrking av digitalt førstevalg- hva betyr det for din virksomhet?

Regjeringen har høye ambisjoner for offentlige digitale tjenester. Offentlige tjenester skal fremstå som sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Sektorene må derfor samarbeide.

Illustrasjonsbilde av hender med stor smarttelefon og teksten «Digitalt førstevalg»

Regjeringen har formulert retningen og ambisjonen med å styrke digitalt førstevalg:
– Offentlig sektor spør deg ikke på nytt om noe den vet.
– Du trenger ikke søke om noe du har rett til.
– Hvis offentlig sektor trenger informasjon fra deg, skal du kunne gi den digitalt.
– Du får svar digitalt.
– Du får umiddelbart svar hvis det ikke er behov for bruk av skjønn.
– Du kan enkelt få vite hva offentlig sektor vet om deg og hvem som har sett denne informasjonen.

Krav om gjennomføring av digitalt førstevalg er formulert både i Digitaliseringsrudskrivet og fellesføring for 2017. Hva betyr det for din virksomhet og hvordan få det til i praksis?

Difi tilrettelegger for veiledning og erfaringsutveksling og inviterer til en rekke nettverkssamlinger. Dette samarbeidsforumet vil legge opp til en kombinasjon av faglige presentasjoner og diskusjoner mellom deltakerne.

Difi planlegger oppstart av samlingene etter sommerferien, og arrangerer ca 3 – 4 samlinger i løpet av høsten. Det er ønskelig at de samme personene deltar, slik at deltakerne blir kjent med hverandre og kan bygge på tidligere diskusjoner.

Eksempler på mulige tema i nettverkssamlingene:
– Digital modenhet i organisasjoner
– Sammenhengende tjenester (tverrsektorielle tjenester)
– Brukerorientering i praksis og tjenestedesign
– Porteføljestyring, prosjektstyring og gevinstarbeid
– Informasjonsbehandling
– Datadrevet innovasjon
– Digitaliseringsklart regelverk
– Anskaffelser
– Sikkerhet/personvern

Informasjon om nettverkssamlingene finner dere her.

Difi ber interesserte ta kontakt snarest og innen 12. juni til ellen.stralberg@difi.no eller mona.hovlandjakobsen@difi.no.

Hva er digitalt førstevalg og hvilke konkrete krav stilles til statlige virksomheter kan du se nærmere her.

Digital omstilling er et lederansvar

Jeg blir noen ganger spurt hva den ene tingen er, som er viktigst for å lykkes med digitali­sering. Jeg er helt sikker på at svaret er ledelse.
Det betyr ikke at ledere må kunne programmere, eller forstå hvordan elektroniske komponenter virker, selv om det ikke skader, men de må ha god forståelse for hva teknologi og nye forretningsmodeller gjør med kjernevirksomheten – og hva de må gjøre i dag for å skape flere og ikke færre muligheter i fremtiden. Tjenester og teknologi blir så vevd inn i hverandre at ledere i alle typer virksomheter må ta den digitale lederrollen. (Av statssekretær Paul Chaffey, innlegg i Dagens Næringsliv)

Det er i hvert fall fire grunner til at dagens digitale omstilling må være et lederansvar:

For det første må noen i virksomheten ha hovedansvaret for å se litt lenger frem og ta beslutninger nå som gjør at den er bedre rustet for fremtiden. En it-avdeling kan gi gode råd om valg av verktøy og plattformer, men bare ledelsen som har ansvaret for kjernevirksomheten, kan ta beslutninger om store strategiske veivalg.

Digitalisering er omstilling. Den endrer virksomheten og hva medarbeidere jobber med. Nye verktøy tas i bruk for å løse oppgavene og for å samhandle bedre med kunder og leverandører. Mange skal jobbe med andre oppgaver enn før, og noen funksjoner skal kanskje flyttes ut av virksomheten. Topplederne har ansvaret for å lede omstillingen slik at den blir vellykket og for at man organiserer seg slik at gevinstene blir noe av.

En tredje digital utfordring er budsjettprosesser. Ny teknologi har gjerne den fordelen at den kutter kostnader ved å forenkle og fjerne byråkratiske mellomledd og prosesser. Ulempen er at for å få hentet ut gevinsten må det gjøres en investering først. Ikt får derfor en større plass i virksomheters budsjettprosesser, noe som krever at ledelsen er sterkt involvert.

Til sist utfordrer digitaliseringen måten vi samhandler med virksomheter utenfor vår egen organisasjon på. Grenseflatene til andre påvirkes fordi vi kan bruke teknologi til å samhandle tettere enn i dag. Og ansvaret for avtaler med andre virksomheter er naturligvis noe bare en ledelse kan ha.

Argumentene gjelder også for staten og resten av offentlig sektor. Skal innbyggerne få tjenester som er tilpasset deres behov, er det særlig viktig at etatene samarbeider og samhandler. Dette krever at lederne i de enkelte virksomhetene tar ansvaret for den digitale omstillingen. Hva har vi så gjort for å sørge for at ledelsen i departementene og store statlige etater er bedre rustet til å ta denne lederrollen?

Lederne i staten er i dag bedre rustet til ta et digitalt lederansvar: Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å styrke og støtte lederne. For det første er ledergruppene i departementene og topplederne i alle deres underliggende etater blitt kurset i digitaliseringsledelse. Bedre ikt-strategisk kompetanse og deling av erfaringer på tvers av virksomheter styrker ledernes evne til å lede omstilling og ta i bruk nye digitale løsninger. Snart har alle departementene gjennomført disse samlingene.

Vi har etablert et nytt digitaliseringsråd med eksperter fra både privat og offentlig sektor. Ved å lære av de beste skal prosjektene levere bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og gi oss flere effektiviseringsgevinster. Og vi har etablert en finansieringsordning der små og mellomstore ikt-prosjekter får penger dersom de kan presentere en plan for hvordan gevinstene skal hentes ut. Dette er blitt en populær ordning som hjelper ledere i staten å finansiere digitaliseringsprosjekter. Samtidig bidrar den til store gevinster for samfunnet.

Resultatet av digitalisering er ofte at oppgaver og beslutninger flyttes vekk fra ledelsen og ut til den enkelte medarbeider – og ofte helt ut til kundene. Det er bra. Det kan derfor høres rart ut at ledere er så viktige i en slik omstilling. Men det er nettopp denne omstillingen til mindre detaljstyring og mindre byråkrati som er avhengig av full oppmerksomhet fra ledelsen dersom den skal lykkes.

Norden og Baltikum skal samarbeide om digitalisering!

Digitaliseringen skyter fart og gir oss store muligheter til å skape verdier, fjerne unødig administrasjon og forenkle hverdagen for innbyggere og næringsliv. Ifølge the Digital Economy and Society Index ligger Norden i tetsjiktet på digitalisering i Europa. Innbyggerne våre er digitale, næringslivet og det offentlige ligger langt fremme i å tilby tjenester på nett, og vi har mye til felles politisk og kulturelt. Dette vil vi utnytte, sier statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey i et innlegg i Computerworld. – Et tettere samarbeid skal gi bedre tjenester til innbyggere på tvers av landegrensene og skape flere av de nye jobbene. Målet er at Norden og Baltikum blir én kraftfull digital region, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

På ministerkonferansen Digital North i Oslo 25. april ble de nordiske og baltiske ministrene med ansvar for digitalisering samlet for første gang. Der vedtok de en erklæring som danner grunnlag for samarbeidet.

På konferansen fikk de også en presentasjon av The Organisation for Economic Co-operation and Development/OECD sine foreløpige funn fra sin gjennomgang av digitaliseringen av offentlig sektor i Norge. De vurderer Norge som et av de landene i Europa og OECD som har kommet lengst i digitaliseringsprosessen. Norge får ros for sin mangeårige innsats. Den har bidratt til bedre offentlige tjenester som i større grad setter brukeren i sentrum, økt digital kompetanse i befolkningen og et konkurransedyktig næringsliv. Men Norge må jobbe for å beholde den ledende posisjonen. OECD peker på at samordningen på tvers av statlige sektorer og mellom stat og kommune må styrkes. De mener kost-nytte analyser bør brukes på en mer grundig og omfattende måte, slik at det kan bidra til en bedre koordinering og prioritering av digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor. Samtidig anbefaler de å ha en oversikt over prosjekter under planlegging og utvikling i offentlig sektor, for å sikre bedre koordinering og deling av kunnskap og erfaring på tvers av virksomheter. OECD understreker også behovet for tydelige roller blant aktørene med styringsansvar på digitaliseringsområdet.

OECD peker også på et utviklingspotensial når det gjelder brukermedvirkning. I Norge fanges ofte brukerperspektivene opp gjennom undersøkelser, ikke gjennom direkte involvering av brukere når tjenestene lages og leveres. OECD mener brukerne bør være pådrivere for hvordan offentlig sektor lager og leverer tjenester som møter behovene til befolkningen. Det krever at virksomhetene involvere brukerne på en mer systematisk måte.

Mer informasjon om samarbeidet mellom Norden og Baltikum:
Norden og Baltikum skal samarbeide om digitalisering (regjeringen.no)

Norden + Baltikum = sant (Computerworld.no)


Trenger du hjelp med digitaliseringen?
Digitaliseringsrådet hjelper statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter. Ta kontakt hvis du ønsker hjelpe til å lykkes med ditt digitaliseringsprosjekt!

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) tilbyr et kompetansetiltak i strategisk IKT-kompetanse for departementenes ledergruppe og virksomhetslederne i underliggende virksomheter. Mange har allerede gjennomført, og regjeringen har som mål at alle departementene skal ha gjennomført kompetansetiltaket innen 2017. Ta kontakt med Difi hvis du vil vite mer om strategisk IKT-kompetanse for toppledere!

Universitet i Oslo tilbyr seminar for ledergrupper om strategisk IT-forståelse for ledere. Seminaret kan tilpasses etter behov med varighet på 1, 2 ½ eller 5 dager. Klikk her hvis du ønsker mer informasjon om tilbudet!