Frokostseminar: Hvordan ta gode beslutninger i en omskiftelig tid?

Skal statlige ledere klare å møte de utfordringene de står overfor, må de evne å ta gode beslutninger. Og skal de finne gode løsninger som svarer på utfordringene, krever det et godt forarbeid. Men flere undersøkelser viser at statlige utredninger ikke er gode nok, og Digitaliseringsrådet må ofte minne virksomhetene på hvor viktig det er å gjøre en god jobb i utredningsfasen. Utredningsinstruksen har som mål å gi et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Ny instruks har virket i halvannet år, og skal være enkel både å forstå og praktisere. Samtidig gir statlige ledere uttrykk for at de synes det er utfordrende å ta gode beslutninger i en tid hvor problemene ofte er komplekse, og rammebetingelsene uforutsigbare.

Nett-tvHvordan ta gode beslutninger i en omskiftelig tid?

Se sendingen her

Se sendingen her

Program for bedre styring og ledelse i staten inviterer til frokostseminar hvor vi stiller følgende spørsmål:

  • Hvordan få til de gode beslutningsprosessene?
  • Krever komplekse problemer og uforutsigbare rammebetingelser nye beslutningsstrategier?
  • Hvor viktig er det å gjøre en god jobb i utredningsfasen for å få til en vellykket gjennomføring?
  • Hva kjennetegner et godt beslutningsgrunnlag?

Vi har invitert Hilde Singsaas, Sigrun Vågeng, Silvija Seres og Bjørn-Inge Larsen til å dele av sine erfaringer, og forhåpentligvis gi oss noen gode råd.

Tid: Onsdag 27. september klokka 08.00 – 10.00 (registrering og frokost fra klokka 08.00, seminaret begynner 08.30)

Sted: Regjeringskvartalet, plenumssalen i R4, Einar Gerhardsens plass 1

Påmelding: Meld deg på her (påmeldingsfrist er 22. september)

Silvija Seres, Bjørn-Inge Larsen, Sigrun Vågeng og Hilde Singsaas

Program:

08.00 – 08.30 Registrering og frokost

08.30 – 08.35 Velkommen ved Eivind Dale departementsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og eier av Program for bedre styring og ledelse i staten

08.35 – 08.50 Hvorfor er det vanskelig å ta gode beslutninger? ved Hilde Singsaas, direktør for Direktoratet for økonomistyring

08.50 – 09.05 Slik fatter NAV gode beslutninger i en omskiftelig tid ved Sigrun Vågeng, direktør for NAV

09.05 – 09.20 Når digitalisering blir vesentlig politikk ved Silvija Seres, investor, styremedlem og rådgiver

09.20 – 09.35 God kunnskap for gode beslutninger ved Bjørn-Inge Larsen, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet

09.35 – 09.55 Samtale mellom Hilde Singsaas, Sigrun Vågeng og Bjørn-Inge Larsen ledet av Eivind Dale

09.55 – 10.00 Takk for nå ved Eivind Dale

Innlederne:

Hilde Singsaas tiltrådte som direktør for Direktoratet for økonomistyring (DFØ) 15. august 2017. DFØ har det operative forvaltningsansvaret for utredningsinstruksen og flere tiltak som skal hjelpe statlige virksomheter å utarbeide gode beslutningsgrunnlag. Singsaas er statsviter og har tidligere vært direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, kommunikasjonsdirektør i Norges Bank og statssekretær ved Statsministerens kontor og i Finansdepartementet.

Sigrun Vågeng tiltrådte som direktør for Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) i 2015. Der leder hun 19 000 ansatte, forvalter en tredjedel av statsbudsjettet og betaler ut 14 000 kroner hvert sekund hver eneste dag i året. Vågeng har tidligere vært administrerende direktør i Kommunenes Sentralforbund (KS), leder i flere arbeidsgiverorganisasjoner, og daglig leder i Statens institutt for forbruksforskning.

Silvija Seres har doktorgrad i matematikk og jobber som rådgiver, investor og styremedlem. Hun er blant annet styremedlem i Nordea Bank AB, Syncron International AB, Academedia AB og Enoro Holding AS, og medlem av bedriftsforsamlingen og valgkomiteen i Telenor ASA. Gjennom sitt investeringsselskap Technorocks AS jobber Seres med flere teknologiske startups, og hun advarer norske bedrifter som ikke er forberedt på de teknologiske endringene vi står midt oppe i. Hun mener også å ha svaret på hva Norge skal leve av etter oljen.

Bjørn-Inge Larsen tiltrådte som departementsråd for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i 2013. HOD har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi. Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk, årlige bevilgninger og ved hjelp av statlige etater, virksomheter og foretak. Larsen har tidligere vært direktør i Helsedirektoratet, og ledet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, Pandemikomiteen (mot influensa), Pasientsikkerhetskampanjen og Helseberedskapsrådet.

Aktuelle rapporter:

DFØ-rapport 1/2017: Tilfredsstiller statlige utredninger utredningsinstruksens krav? En nullpunktsmåling ved iverksettelse av ny instruks i 2016

DFØ-rapport 1/2015: Samfunnsøkonomiske analyser i beslutningsgrunnlag – status 2013

Difi-rapport 2012/8: Graves det dypt nok? Om utredningsarbeidet i departementene

Riksrevisjonens undersøkelse av om offentlige tiltak utredes på en tilfredsstillende måte Dokument 3:10 (2012-2013)

Ta én god beslutning: meld deg på frokostseminar om gode beslutninger!

27. september arrangerer Program for bedre styring og ledelse i staten frokostseminar: Hvordan ta gode beslutninger i en omskiftelig tid? Vi har invitert Silvija Seres, Bjørn-Inge Larsen, Sigrun Vågeng og Hilde Singsaas til å dele sine erfaringer. Hva kjennetegner et godt beslutningsgrunnlag? Hvordan få til de gode beslutningsprosessene? Og er det slik at raske endringer, nye muligheter og uforutsigbare rammebetingelser krever nye beslutningsstrategier?

Silvija Seres, Bjørn-Inge Larsen, Sigrun Vågeng og Hilde Singsaas

Tid: Onsdag 27. september klokka 08.00 – 10.00

Sted: Regjeringskvartalet, plenumssalen i R4, Einar Gerhardsens plass 1

Påmelding: Meld deg på her. Påmeldingsfrist er 22. september (med forbehold om at det blir fulltegnet før det).

Reform på sporet

Offentlig sektor står ovenfor komplekse utfordringer og krav til effektivisering. Omstilling er nødvendig, og regjeringen Solberg har igangsatt flere reformer. Én av disse er jernbanereformen. Carlo Thomsen, som høsten 2015 til våren 2017 var prosjektleder for gjennomføring av jernbanereformen, har delt sine erfaringer med oss.

Hva må man være særlig oppmerksom på når en reform skal iverksettes?

All endring møter motstand. Det er derfor viktig at planlagte endringer er godt forankret i tydelige beslutninger og at det er politisk vilje til å gjennomføre dem, slik at ikke reformen havarerer underveis. Et grundig arbeid med beslutningsgrunnlag reduserer faren for at uforutsette problemstillinger dukker opp i implementeringen. Iverksetting av de store strukturelle endringene i jernbanesektoren som reformen innebar gikk bra både fordi det faglige forarbeidet gjennom arbeidet med Stortingsmeldingen om reformen var godt, og fordi det var en tydelig politisk vilje og sterk forankring av reformen i regjeringen.

Endring er krevende, og det er viktig å ta hensyn til at reformer reduserer organisasjoners leveranseevne mens iverksettingen pågår. Det er derfor viktig at gjennomføringen skjer med ganske høyt tempo, og ikke trekker ut i tid. Samtidig berører reformer de ansattes arbeidssituasjon, og vil ofte innebære usikkerhet. Mye informasjon og mulighet for dialog underveis er derfor viktig for å unngå unødvendig motstand når reformer gjennomføres.

Carlo Thomsen på Oslo S

Hvordan har dere jobbet med gevinstrealisering, og hva skal til for at gevinstene faktisk blir realisert?

Det ble jobbet systematisk med å identifisere gevinster og lage en plan for å realisere dem. Som en del av dette arbeidet gjorde vi grundige analyser av hvor store gevinstene er og hvordan de skal måles.

Det er viktig å identifisere hvem som har ansvar for å realisere den enkelte gevinst fordi det krever kontinuerlig oppfølging for å sikre at de faktisk blir realisert. I Jernbanereformen blir det lagt vekt på at både departementet og virksomhetene har et ansvar for gevinstrealiseringen.

Du gikk fra å lede Program for bedre styring og ledelse i staten til å lede Samferdselsdepartementets prosjektet for å gjennomføre jernbanereformen. Hvordan var det å gå fra å jobbe med gjennomføringskraft og resultatorientering på et overordnet nivå til å jobbe med det i praksis?

Det var en spennende, lærerikt og krevende overgang. Det var krevende fordi jernbanereformen er en svært omfattende reform som innebærer endring av en hel sektor med tusenvis av ansatte og godt over hundre milliarder i verdier, etablering av en rekke nye selskaper, og innføring av konkurranse om sporet i en sektor der fagforeningene tradisjonelt har stått meget sterkt, og der introduksjon av konkurranse møter sterk motstand. Det var nyttig å ha med seg innsiktene fra Program for bedre styring og ledelse inn i arbeidet med gjennomføring av jernbanereformen. Sektoren ble reorganisert med et Jernbanedirektorat som skal stå for den operative styringen av sektoren, en rolle Samferdselsdepartementet tidligere selv ivaretok. For at reformen skal gi gevinster må departementet gjøre endringer i hvordan de styrer sektoren. De må styre mer overordnet, og mer gjennom resultatkrav enn detaljert styring på innsatsfaktorer og operative løsningsvalg. Det er viktig at det nye direktoratet får tilstrekkelige handlingsrom til å fylle sin rolle. Dette er helt i tråd med budskapet fra Program for bedre styring og ledelse.

Hva synes du at du har lykkes best med som prosjektleder for jernbanereformen og hva har vært mest utfordrende?

Vi oppnådde å gjennomføre omfattende strukturelle endringer som omfattet tusenvis av ansatte, både i henhold til planen og uten at et eneste tog ble forsinket eller stoppet. Det hadde ikke vært mulig uten dyktige medarbeidere i reformprosjektet og departementet, og uten lojale og dyktige ledere for de virksomhetene som ble omfattet.

Det som var mest utfordrende var å få på plass rammebetingelser for at NSB og Mantena kan endre sine pensjonssystemer (noe som er en forutsetning for at disse selskapene skal være konkurransedyktige) uten at eldre arbeidstakere, med liten mulighet for tilpasning, rammes. I tillegg har det være krevende å arbeide med rammebetingelser for Bane NOR som gir foretaket nødvendig handlingsrom for en mer effektiv drift.

 

Kort om jernbanereformen

Bakgrunnen for jernbanereformen var dels faglige analyser som pekte på betydelige utfordringer i sektoren og dels at Solberg-regjeringen hadde klare formuleringer i sin politiske plattform om å gjennomføre en større reform av jernbanesektoren. I regjeringsplattformen ble det pekt på at Jernbaneverket og NSB skulle omorganiseres for å oppnå en hensiktsmessig styringsstruktur, en forretningsmessig organisasjonsform og tydelige mål. Våren 2015 fikk regjeringen tilslutning i Stortinget til en reform som innebar å:

  • etablere et Jernbanedirektorat for å ivareta koordinering og den faglige styringen av sektoren
  • etablere statsforetaket Bane NOR som skal forvalte infrastruktur og eiendom i sektoren
  • skille ut ROM Eiendom, Norske tog (togmateriellet), Entur (grunnsystemene for salg og billettering) og Mantena (togvedlikehold) fra NSB for å legge forholdene best mulig til rette for å introdusere konkurranse om all persontogtransport

Formålet med etablering av en rekke nye virksomheter og flytting av arbeidstakere og verdier ut til selvstendige statlig eide rettssubjekter, var både å oppnå kundeorientering og mer nærhet til kundene, samt en mer effektiv jernbanesektor gjennom bruk av konkurranse, klarere ansvarsdeling, endrede rammebetingelser og mindre detaljstyring.

 

Utredningsinstruksen har fylt ett år – hva må forbedres i framtidige utredninger?

Utredningsinstruksen har vært gjeldende i ett år, og Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har analysert utredninger i staten før ny utredningsinstruks trådte i kraft. Analysen viser at høringsdokumenter fra 2015 har store mangler målt opp mot kravene i ny utredningsinstruks, og den klart største utfordringen knytter seg til å utrede flere alternative tiltak. DFØ vil etter hvert gjennomføre en tilsvarende evaluering for å måle om det har blitt noe endringer i kvaliteten på statlige utredninger.

Hvor trykker skoen, og hva må forbedres?

DFØs rapport «Tilfredsstiller statlige utredninger utredningsinstruksens krav? En nullpunktsmåling ved iverksettelse av ny instruks i 2016» ble publisert 15. februar 2017. Den består i hovedsak av en dokumentgjennomgang av 138 utredninger fra departementene som ble sendt på høring 1. halvår 2015. Utredningene er vurdert ut ifra hvor godt de besvarer kravene i den nye utredningsinstruksen hvor minimumskravene er å besvare seks spørsmål:

  1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  2. Hvilke tiltak er relevante?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Rapporten viser at den største endringen som er nødvendig for fremtidige utredninger, er å utrede alternative tiltak. Med alternative tiltak menes tiltak som er reelt forskjellige, og ikke varianter av samme tiltak. Men det er også gjennomgående forbedringsbehov for de øvrige kravene, og det er et generelt problem at utredningenes omfang ikke står i forhold til tiltakenes vesentlighet. DFØ har også spurt departementer og virksomheter om hva de oppfatter som mest utfordrende i arbeidet med utredninger. Å identifisere og beskrive tiltakenes virkninger er vurdert som mest utfordrende.

Hvilke erfaringer har departementene med ny utredningsinstruks?

6. mars arrangerte Finansdepartementet et erfaringsmøte for departementene om ny utredningsinstruks. Tilbakemeldingen var at den oppleves som et nyttig hjelpemiddel for å få til gode utredninger. Utredningsinstruksen er godt kjent i departementene og mange er i gang med å få den implementert både i eget departement og underliggende virksomheter. Kravene i utredningsinstruksen gjelder også når det allerede er besluttet på politisk nivå å gjennomføre konkrete tiltak. Flere pekte imidlertid på utfordringen ved politiske føringer som legger begrensninger for hvor bredt man utreder.

Departementene er bedt om å gi forslag til endringer i både utredningsinstruksen og veilederen, og tips til «beste praksis» – ting departementene har gjort og som har virket positivt for utredningskvaliteten. DFØ ønsker også innspill på hvilket kompetansetiltak de bør tilby innenfor utredninger (herunder samfunnsøkonomiske analyser).

Hvis du ønsker mer informasjon om ny utredningsinstruks, klikk her.

Ny utredningsinstruks som er enkel å forstå og praktisere!

Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser. Et godt beslutningsgrunnlag legger til rette for effektiv og målrettet gjennomføring etter at vedtaket er fattet. Bedre beslutningsunderlag for utforming av offentlige regelverk og tiltak er ett av målene for Program for bedre styring og ledelse i staten. Et sentralt tiltak for å nå dette målet har vært å gjennomgå utredningsinstruksen slik at den skal være enklere å etterleve.

De viktigste endringene i ny utredningsinstruks er:

Forenkling

Regler som er unødig kompliserte eller vanskelig å praktisere er endret eller fjernet.

Minimumskrav til utredning

Alle utredninger skal besvare følgende spørsmål:

  1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  2. Hvilke tiltak er relevante?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Forholdsmessighet i utredningen

Kravene til utredning og ressursene som brukes på utredninger skal stå i forhold til virkningene av det foreslåtte tiltaket.

EØS- og Schengen-avtalene

Kravene til utredning i slike saker er nå integrert i instruksen.

Involvering av berørte

Berørte departementer og andre berørte parter skal involveres tidlig i utredningsprosessen.

Ansvaret for å forvalte utredningsinstruksen er lagt til Finansdepartementet (FIN), som har delegert det operative forvaltningsansvaret til Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid ansvar for bestemmelsene i den delen av instruksen som gjelder regelverk, og Utenriksdepartementet har ansvar for bestemmelsene om EØS- og Schengen-saker.

Det er også utarbeidet en veileder til instruksen som gir råd og hjelp i utredningsarbeidet. Videre jobbes det med å etablere mekanismer som skal bidra til bedre etterlevelse av utredningsinstruksen. Det finnes allerede noen slike mekanismer som for eksempel Regelrådet, Digitaliseringsrådet, Utenriksdepartements arbeid knyttet til EØS/Schengen-saker og DFØs forvaltnings- og veiledningsfunksjon.

DFØ vil arrangere et frokostseminar 16. mars kl 8.00 – 10.00 hvor den nye utredningsinstruksen lanseres. Arrangementet vil bli strømmet. Klikk her for mer informasjon om seminaret.

Les mer om utredningsinstruksen på Finansdepartementets nettside. Mer informasjon og veiledning om utredningsinstruksen finnes på DFØs nettside.

Omstilling er nødvendig!

Produktivitetskommisjonen har levert sin andre rapport «Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi». Rapporten vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet i Program for bedre styring og ledelse i staten.

Produktivitetsveksten har falt, både i Norge og i land vi handler med. Pengerikeligheten er slutt, og høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor er kritisk for bærekraft i offentlige finanser. Den positive nyheten er at internasjonale sammenligninger og effektivitetsstudier av offentlige virksomheter viser betydelig potensial for bedre ressursbruk. Produktivitetskommisjonen mener produktivitetsveksten vil kunne økes ved å gjennomføre tiltakene som foreslås, og kommisjonen har flere forslag til tiltak rettet mot økt produktivitet i offentlig sektor. Nedenfor følger noen smakebiter.

Hardere prioriteringer og færre mål

Bedre styring av den statlige forvaltningen krever tydeligere oppdrag og begrensning i antall mål og krav den enkelte statlige virksomhet stilles overfor. Det må legges vekt på å klargjøre hovedmål og hvilke resultater for innbyggerne som forventes, og mindre vekt på styring av aktivitetene.

Ledere med handlingsrom og handlingsevne

Ledere synes å mangle styringsrett og handlingsevne, særlig i forbindelse med ombemanning og omlokaliseringer. De institusjonelle begrensningene i offentlige virksomheters omstillings- og fornyingsevne og alternative organisasjonsformer må vurderes kritisk. Tilstrekkelig handlingsrom for lederne er av stor betydning for effektiv drift av offentlige institusjoner.

Kreativ destruksjon

Virksomhetene bør i større grad utnytte sitt handlingsrom for omprioriteringer innenfor sitt ansvarsområde, herunder å avvikle oppgaver og enheter som gir liten effekt til fordel for tiltak som gir større effekt for innbyggerne.

Bruk benchmarking og beste praksis

For å gjøre det lettere for virksomheter og departementer å styre og begrense omfanget av administrative utgifter, bør en utvikle et system for benchmarking av administrative utgifter som i størst mulig grad baseres på regnskaper og andre oppgaver som allerede samles inn og som kan behandles digitalt. Den danske Moderniseringsstyrelsen laget en modell for sammenlikning av administrative kostnader på tvers av statlige virksomheter – Statens Benchmarkdatabase. Denne viser ressursbruk på foreløpig 17 indikatorer som er felles for ulike deler av staten, bl.a. sykefravær, husleie per årsverk, overtid og gjennomsnittslønn for hhv. medarbeidere og ledere. Når denne kunnskapen deles, legger det grunnlag for å lære av de mest effektive virksomhetene. Det blir lettere for både departementer og virksomheter å se hvor ressursene brukes effektivt, og hvor de brukes mindre effektivt. (Boks 7.1, s 174).

Samspill mellom stat, fylkeskommune og kommune

Et godt samspill mellom stat, kommune og fylkeskommune er en forutsetning for en effektiv offentlig forvaltning. Kommunereformen kan gi et bedre grunnlag for å redusere sektorstyringen av kommunene. Det bør uansett foretas en gjennomgang for å klargjøre ansvarsdelingen mellom kommunale og statlige oppgaver. Tiden er også moden for en reform i fylkesstrukturen med sikte på markant færre og større regioner. Som ledd i en slik reformprosess må regional statlig forvaltning gjennomgås med sikte på bedre samordning og et mer effektivt og ensartet mønster i regional organisering.

Effektive og innovative offentlige innkjøp 

Offentlige anskaffelser kan og bør være en kilde til innovasjon og produktivitetsforbedringer i offentlig sektor. Kommisjonen mener det er behov for forenklinger av loven om offentlige anskaffelser. Det bør være færrest mulig andre mål enn effektiv ressursbruk. Kommisjonen understreker betydningen av ledelsesforankring og innkjøpsfaglig kompetanse i virksomhetene for gjennomføringen av effektive anskaffelsesprosesser.

Bruk teknologi og realiser gevinster 

Det bør gis en tydelig overordnet «marsjordre» om at løpende innovasjon i organisering, teknologibruk og tjenesteytelser forventes, og at gevinster skal hentes ut og gi rom for nye tilbud. Øverste politiske ledelse må være ansvarlig for å se til at slike prosesser pågår. Det vil være store samfunnsmessige gevinster ved å øke digitaliseringen i den enkelte offentlige virksomhet, samtidig som det legges til rette for bedre samhandling mellom IKT-systemer i ulike deler av offentlig forvaltning. I valget mellom ulike prosjekter bør samfunnsøkonomisk lønnsomhet brukes som rangeringskriterium. Det synes generelt å være behov for en sterkere sentral styringsstruktur for digitalisering i offentlig forvaltning. Kommisjonen ser at Digitaliseringsrådet, som er etablert fra 1. januar 2016, kan være et godt tiltak som kan bidra til god innretting av IKT-prosjekter som igangsettes og til å redusere risikoen i prosjektene. Sammen med innføring av obligatorisk prosjektmodell kan Digitaliseringsrådet bidra til å spre beste praksis for god prosjektplanlegging, gjennomføring, og med det legge til rette for effektiv realisering av gevinster. Kommisjonen stiller imidlertid spørsmål ved effekten når ordningen er frivillig å bruke. Det bør vurderes hvorvidt Digitaliseringsrådet bør kvalitetssikre alle digitaliseringsprosjekter under 750 mill. kroner, som er omfattet av kravet til prosjektmodell. Kommisjonen mener det kan være hensiktsmessig å se ordningen for medfinansiering av digitaliseringsprosjekter sammen med Digitaliseringsrådet, slik at rådet også kvalitetssikrer prosjekter som skal tildeles midler. Prosjektene vil da være gjenstand for Digitaliseringsrådets prøving, og videre oppfølging av status og gevinstrealisering.

I oppsummeringen av kommisjonens første rapport understreket de behovet for å etablere tilstrekkelig bred politisk støtte for å kunne gjennomføre større reformer. Det er viktig med god kommunikasjon med grupper som særlig berøres av reformene. Samfunnsøkonomiske gevinster ved reformer, og også kostnader ved mislykkede reformer, kan være store.

Klikk her hvis du vil lese mer om Produktivitetskommisjonen og deres andre rapport.

Frokostseminar: Evaluering som verktøy for politikkutforming

Tiden med rause budsjetter i staten er over. Strengere prioriteringer må til for å imøtekomme fremtidige forpliktelser og utfordringer, og gi rom for nye satsinger. Hvordan tar beslutningstakere i departementene stilling til hvilke satsinger som skal videreføres, endres eller kuttes? Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Produktivitetskommisjonen inviterer til frokostseminar der de tar opp bruk av evaluering som verktøy for politikkutforming når det er økt behov for prioritering.

Klikk her for mer informasjon om seminaret og påmelding.

Påmeldingsfrist er 1. februar.

Et spennende og kompetent Digitaliseringsråd er klart!

Tidligere skattedirektør Svein R. Kristensen skal lede Digitaliseringsrådet som etableres ved nyttår. Rådet vil forøvrige bestå av følgende medlemmer:

  • Toril Nag, konserndirektør i Lyse
  • Nina Aulie, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
  • Kjetil Århus, direktør for IKT Konsern i Bergen kommune
  • Magne Jørgensen, forsker ved Simula Research Laboratory
  • Jan-Olav Styrvold, direktør for økonomi og IT i Vinmonopolet
  • Eli Stokke Rondeel, prosjektleder i Sykehuspartner
  • Øyvind Christoffersen, spesialrådgiver

– Digitaliseringsrådet vi nå oppretter skal gi råd til og kvalitetssikre statlige IKT-prosjekter slik at vi får mest mulig igjen for digitaliseringsarbeidet. Rådet er meget kompetent og jeg er glad tidligere skattedirektør Svein R. Kristensen har tatt på seg lederrollen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) vil utgjøre sekretariat for rådet.

Klikk på en av lenkene nedenfor hvis du vil lede mer om Digitaliseringsrådet:

Pressemelding om Digitaliseringsrådet på regjeringen.no.

Digitaliseringsrådet på Difis nettsider.

E24 sin nyhetssak om Digitaliseringsrådet.

Computerworld sin nyhetssak om Digitaliseringsrådet.

Regjeringen oppretter eget regelråd for næringslivet

Regjeringen etablerer høsten 2015 et uavhengig regelråd, som skal vurdere nye forslag til regelverk. Regelrådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt, og om reglene er utformet slik at de når sitt mål til en relativt lav administrativ kostnad for næringslivet. Rådet vil være i full drift i 2016.

Regelrådet hører hjemme under prosjektet om revisjon av utredningsinstruksen og ordningen blir forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet.

Du kan lese mer om regelrådet her:Link

Her finner du pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet: Link