Markus Rotevatn, ForUM. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features AS
Dette er en artikkel fra Kontaktpunktets årsrapport 2017. Tekst: Ma
rianne Alfsen

Klagemuligheten blir brukt for lite. – Markus Rotevatn, ForUM

Kontaktpunktordningen kan ikke selv ta initiativ, men er avhengig av å motta klager på manglende etterlevelse av OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Spørsmålet er: hvorfor blir klagemuligheten brukt for lite?

Ressurskrevende

– Et svar som går igjen hos våre medlemmer, er at prosessen er for ressurskrevende, sier Rotevatn.
Han forteller at særlig små organisasjoner finner det vanskelig å dedikere måneder til å utarbeide en klage – uten å vite om den oppfyller de strenge kravene, og uten å vite om det innklagde selskapet vil delta i prosessen dersom den blir antatt.

Det er særlig vanskelig å avkreve den nødvendige innsatsen fra ofrene for brudd på OECDs retningslinjer med så mange usikkerhetsfaktorer.

– De er også redde for å kaste blår i øynene på ofrene, sier Rotevatn, og legger til at dersom en klage blir avist, oppleves det som en utfordring å forsvare ressursbruken ovenfor donorer.

– Mange skulle ønske at ordningen fungerte mer som en varslingsinstans, der organisasjonene ikke selv må fremskaffe all dokumentasjon, sier Rotevatn.

David mot Goliat

Dersom klagen går videre til mekling i regi av Kontaktpunktet, må organisasjonene sette av ytterligere ressurser for å følge opp. Ifølge Rotevatn opplever organisasjoner som har ført klagesaker prosessen som langdryg.

– I tillegg opplever de en skjevhet i styrkeforholdet, sier Rotevatn, og forteller om en følelse av å være en aktivist som møter en mur av jurister og utømmelige ressurser – både i Kontaktpunktet og i den innklagede bedriften.

– Det innebærer både en språk- og en kulturbarriere, der alle parter har et ansvar for å forstå hverandre bedre, mener Rotevatn, og påpeker hvor viktig det er for organisasjonene å bli tatt på alvor og å bli møtt med respekt.

På lag med næringslivet?

– Kontaktpunktet har de siste årene særlig hatt fokus på informasjonsarbeid rettet mot næringslivet, uten en tilsvarende satsning på sivilsamfunnet. Det har nok bidratt til at organisasjonene føler Kontaktpunktet står nærmere næringslivet enn sivilsamfunnet, mener Rotevatn.

Kontaktpunktet planlegger i 2018 å styrke sivilsamfunnets kjennskap til retningslinjene og klageordningen, og Rotevatn understreker at dialogen er i gang.

For dårlige resultat for ofrene?

– Når det gjelder resultater, så har nok mange fokus på konkret, økonomisk oppreisning for ofrene, som jo er sjelden, sier Rotevatn. Han legger til at prinsipielle avgjørelser, som skaper presedens og fører til endring over tid, også oppleves som et godt resultat.

– Men sånn det har vært til nå kan noen oppleve at det er en seier bare det at klagen går videre til mekling, og sånn kan det jo ikke være, sier Rotevatn.

Riktig bruk av ressurser?

Han påpeker at alle organisasjoner til enhver tid må vurdere hvor de kan oppnå best resultater. Det er ikke alltid i kontaktpunktsystemet.

– For store organisasjoner, med mye kapasitet, kompetanse og gode kontakter i næringslivet, kan direkte dialog være vel så nyttig. Men for de mindre organisasjonene, eller når selskapet ikke viser interesse, gir det helt klart styrke å ha Kontaktpunktet som døråpner til dialogen, sier Rotevatn, og avslutter:

– Vi opplever kontaktpunktordningen som viktig, og klagemekanismen som den beste vi har. Vi som organisasjoner bør absolutt bli flinkere til å bruke den, men det ligger mye forpliktelse i å skulle være en slik klageinstans. Dersom slike frivillige ordninger ikke fungerer, blir fokuset vårt fort vendt mot mer bindende ordninger for næringslivet. For organisasjonene blir merverdien regnet ut et sted mellom ressursbruken som kreves og mulige resultater man kan forvente. Dette er to områder Kontaktpunktet både kan og bør fokusere på i den kommende perioden.

Kommentar fra Ola Mestad:

Leder av Kontaktpunktet, Ola Mestad, kommenterer Rotevatns innlegg i innledning til årsrapporten:

I år har Kontaktpunktet følgt opp eit innspel frå møtet i 2017, og slept til kritiske røyster i sjølve årsrapporten. Forum for utvikling og miljø kommenterer korleis terskelen for klage kan kjennast høg i forhold til ressursbruk og kva for utfall ein kan vente av ei klagesak. Kontaktpunktet erkjenner at styrkeforholdet mellom partar kan vere ujamt. Ei viktig oppgåve for sekretariatet er å hjelpe partar med å forstå klageordninga og kva som skal til for å få behandla ein klage.

Markus Rotevatn vil delta på Kontaktpunktets dialogmøte 9. april, hvor dette vil være en av temaene som drøftes.

Var dette nyttig?